Vil ha ks med nr 2 også....

[Anonym bruker]

Fikk en gutt i 2005. Etter at fostervannet gikk, og riene kom å gikk i 3 dager,med 4 modningspiller og kun 3cm åpning, ble det bestemt keisersnitt. Hadde da prøvd lystgass som jeg spydde av, petedin for å roe meg ned i håp om at det sku "løsne". Var helt utkjørt etter di 3 døgnene..Bare gråt og gråt på slutten.

 

Selve ks var fantastisk, i det spinalbedøvelsen var satt var alt topp. Gutten min fikk en infeksjon pga at det gikk 3 døgn etter fostervannet gikk, men han stabiliserte seg etter noen dager. Der å da var ting forferdelig og alt føltes usikkert. Barnelegen var hysterisk på fødselslegen siden han hadde latt det gå 3 døgn og dermed utsatt gutten vår for livsfare. Hele deres diskusjon fikk vi med oss. Noe som skremte oss enda mer.

 

På samtalen før vi reiste hjem ble vi lovt at neste fødsel skulle jeg få planlagt keisersnitt. Jeg skulle ikke bekymre meg for at jeg noen gang skulle måtte oppleve det samme igjen. Jeg følte at jeg virkelig hadde fått gjennomgått. Alle di timene med rier som skulle ført til fødsel, og så selve ks.

 

Nå er jeg igjen gravid i uke 24. Og når jeg nevte at jeg var lovt ks for jm på kontrollen, himlet hun med øynene og bynte å snakke om at natulig fødsel var det beste for mor & barn. Hun bare overhørte meg totalt, og sa at jeg ikke skulle bekymre meg. Ingen fødsler var lik sa hun. Det lovte ks var ikke ført i noe papirer.

 

Kjenner at panikken tar meg, det knyter seg i magen, og jeg vil bare kaste opp.

Jeg var innstilt på det planlagte ks, og nå må jeg hvis sloss for det.

Føler meg bare så trist å lei, redd for mitt liv og barnets. Vet ikke hva jeg skal gjøre.. Noen gode råd?

 

Er det dessuten ikke vanlig at det gjerne blir ks på andre når man hadde det på første?

 

Er så redd...

[Anonym bruker]

Skjønner godt at du kjenner panikken tar deg, men hold igjen en liten stund, dette klarer du! Men det krever sikkert litt av deg. Det viktigste og første du må gjøre er å bare glemme den jordmora snarest, finn en annen eller bruk fastlegen din. Jeg har ikke veldig mye erfaring med jordmødre, men de jeg har vært utenfor, er så fantatisk overbevisst om at vaginal fødsel er det beste for alle, at de er helt lukket for muligheten av at andre ikke tenker som dem. Jeg unngår dem derfor, skjønner ikke hvilken nytteverdi jeg skal ha av å gå til jordmor på kontroller og holder meg derfor konsekvent til fastlegen. De legene jeg har vært borti i forbindelse med min fødselsangst og ønske om keisersnitt, har egentlig ikke spurt om så veldig mye, de vet at det ikke er de som skal avgjøre dette i alle fall og nøyer seg med å sende henvisning til sykehuset. Med mitt forrige og mitt forestående ks har jeg da begge gangene fått innkalling til samtale med sykehuset. Samtalene med legene der som avgjør om du innvilges ks eller ikke, har egentlig vært "lette" samtaler for min del. De har tatt meg alvorlig og selv om jeg ikke har vært utenfor noen katastrofefødsel, har jeg begge gangene fått ks innvilget uten mye om og men. Utelukkende pga fødselsangst.

 

Nå skal det selvsagt sies at redselen min i forhold til en ev. vag. fødsel er fullstendig overveldende og lammende, den er mildt sagt vanskelig å skjule om jeg må snakke om dette - og det kan kanskje også være forklaringen til at dette har gått så "greit" for min del: Jeg er rett og slett ikke i stand til å skjule frykten, jeg kunne heller blitt sendt ut i et bomberegn og trolig vært mindre redd. Kanskje har du det slik også etter din opplevelse med forrige fødsel og får du innkalling til samtale - ikke forsøk å late som om du ikke er redd. Da gjør du deg selv en bjørnetjeneste.

 

Egentlig trenger du bare å ringe legen din i morgen, få time og forklare situasjonen, få han/henne til å sende henvisning og møte opp til timen. Der må du bare fortelle det som det er - ta med alt sammen, ødelegger det hverdagen din nå, få endelig sagt det også. Å gå undt å være konstant livredd for det forestående ødelegger så enormt mye, det vet jeg alt om. Uff og uff. Nei, bare få dette ordnet så fort som mulig. Det lar seg gjøre, tror virkelig det!

 

Lykke til!

[HegeAE]

Ta opp tema med fødselsangst. Du har hatt ein hardt fødsel, og skulle du evt gå gjennom ein enda hard fødsel, så er ikkje det bra id et heile tatt. Verre viss det går over til svangerskapsdepresjon.

 

Kjenner ei som hadde ein hard førstegangsfødsel. Ho fødte normalt første gangen. Og det frista ikkje til nr 2. Nr 2 kom og den vart og kompisert fødsel, men da vart det hastesnitt istaden for å dra ut barnet med sugekopp.

 

 

Eg veit at viss eg skulle få fleire barn, så ville eg tatt opp det med planlagt keisersnitt viss ikkje alt gjekk normalt for seg. Nettopp fordi eg ikkje klarte å produsere eigne rier til igangsatt fødsel. Barnet tålte ikkje riedryppa, så da vart det keisersnitt....

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Du må ha hatt 2 ks for at du automatisk får ks.. =)

 

Stå på ditt, kjemp for deg og barnet ditt, og ikke minst din egen fødselsopplevelse!! Ingen kan tvinge deg til å føde naturlig, fortell dem hvor skapet skal stå du! Ta med deg journalen fra din første fødsel og sleng den på bordet foran lege/jordmor..

 

Håper virkelig du får dem til å skjønne at dette er ditt alternativ.. Lykke til!

[Bie&babylove:-)]

Jeg har svart deg på fødselsangst forumet! Så innlegget der jeg.... :-)

[guri]

Hei!

Det er nok ikke vanlig med ks på nr 2 bare pga at man hadde det på nr 1. Hadde ks på nr 1og er gravid i uke 28 med nr 2 og SKAL ha planlagt ks denne gangen. Jeg tok dette opp med jordmor og hun viste først ikke så mye forståelse for dette, men etter at jeg har gått på flere kontroller der, og vi gikk igjennom journalen min fra forrige fødsel.Henviste hun meg til samtale på sykehuset der jeg skal føde. Skal på samtale i neste uke gruer meg, har ikke engang lyst til å treffe høygravide. Får "hetta" av å tenke på fødsel.

[Anonym bruker]

Føler med deg!! Er i litt samme situasjon selv, med at jeg ønsker ks på nr 2. Min opplevelse med nr 1 var ikke så ulik din. Min sønn ble født med ks 17 dager over termin, hvor jeg da hadde ligget på sykehuset i fire dager i forkant for å "få til" normalfødsel. Etter mange kurer og drypp var jeg kun oppe i 4 cm åpning.. Men nok om min fødselsopplevelse. Jeg går denne gangen kun til min fastlege, som har hjulpet meg til samtale med spesialjordmor på sykehuset. Der fikke jeg beskjed om en SKULLE SLIPPE Å FØLE AT EN MÅTTE KJEMPE FOE KS. Det var så godt å høre!! Skal gå til noen flere samtaler med henne, for å "prøve å tenke anderledes", men jeg har bestemt meg; ks på meg!!! Hun vil da henvise meg til en gynlege, som skal avgjøre min skjebne. Men jeg krysser fingre, tær, knær for at jeg skal få mitt ønske!!!

 

Ønsker deg lykketil, og det går sikkert bra. Det er nå ihvertfall slik jeg tenker!

[Anonym bruker]

Nei, det er når man har hatt to keisersnitt at det tredje, og eventuelt flere, fødsler også blir keisersnitt.

 

Synes du bør skjerpe deg for øvrig, du kan ikke bare kreve keisersnitt fordi du ikke gidder å prøve vanlig fødsel. Hvorfor skal du få spesialbehandling? Alle fødsler er ulike, og kanskje denne fødselen blir mye bedre enn din første.

 

 

[Anonym bruker]

Trur ikke du skjønne korsen d e å ha fødselsangst etter en hard fødsel førr 3 år sia.. E ikke snakk om å gidde her..her e d snakk om redseln før å miste barnet eller og sitt eget liv!!! Så skjerp dæ sjøl..

 

Æ vil si at di 3 døgnan som gikk va nok "vanlig fødsel" på mæ.. Saken va at æ blei lovt ks.. men d va aldri nedskrevet i papiran.

Uansett ser d ut te å ordne sæ me ks mitt.

Tusen takk te dåkker andre som har kommet me "trøstanes" ord. D hjalp veldi

 

 

 

[1+1=2*]

Herlighet, går det an Anonym over her!!! Jeg har også fått fødselsangst etter "fødsel" nr. 1. Ble satt i gang, fikk flere omganger med modningspiller og drypp som ble sterkere og sterkere. Riene var kjempevonde, men likevel fikk jeg aldri mer enn 4 cm åpning. Det hele endte med hastesnitt. Da var jeg helt utstlitt etter flere søvnløse netter. Og jeg orker helle ikke tanken på en fødsel til. Greit nok om riene starter av seg selv, men igangsetting har jeg fått skrekken for.

 

Selvsagt kan det hende at neste fødsel vil bli helt annerledes. Men jeg tror faktisk at sjansen er større for at det samme gjentar seg. Før forrige fødsel var keisersnitt helt uaktuelt for meg. Men nå har det endret seg helt.

 

Jeg håper dere får innvilget keisersnitt dere over her! Vi har i alle fall prøvd å føde en gang uten hell, så da mener jeg ingen kan kritisere oss for å velge den enkle utvei.