2 uker gammel, vanskelig for å sovne!

[Anonym bruker]

Min lille gutt har siden fødselen hatt vanskelig for å sovne inn. Får jo mat og kos kontinuerlig, og sovner ofte ve puppen. Men i det jeg går bort, våkner han og sutrer, og gråter etter hvert skikkelig hvis jeg ikke gir ham noe å suge på....fingeren min. For sutt vil han absolutt ikke ha, selv ikke den som er dyppet i sukkervann.

 

Jeg vet at de trenger mye søvn når de er så små, men eneste måten å få det til på er om jeg holder ham, gir ham lillefingeren å sutte på, eller ligger ved siden av ham. Har forsøkt å flytte ham over i vogga kveld etter kveld, time etter time, men det bare nytter ikke. Og da kommer neste spørsmål; i hvilken grad kan man la så små barn gråte seg i søvn. Synes det er helt hjerteskjærende å høre på, og han gir seg ikke. Etter en tid går det over i desperat gråt, og jeg kan ikke annet enn ta ham opp igjen, liten som han er!

 

Da hjelper det ikke at svigermor sier "hva slags unger er det dere lager da, mine var jo så stille og "snille"".

Jeg trodde virkelig at jeg skulle greie dette denne gangen, men det ser ut til at det blir like mye ståk som forrige gang.

Må jo bare si at han sover godt hele natten, ammer hver fjerde/femte time, og det er jo helt ok. Men bare hvis han ligger ved siden av, eller oppå meg.....

 

Hva gjør jeg?????

[båneiverden]

Hei!

Tulla var var akkurat som du beskriver din lillemann!!!

Men det er HELT normalt! De fleste babyer er slik, har jeg etterhvert funnet ut!

Jeg ville ikke latt ham grine, lytt til mammahjertet ditt! Det er et sterkt instinkt som man skal ta på alvor! Og ikke hør på svigermora di, kanskje hun gav morsmelkerstatning til sine, eller kokt melk med sukker - som er mye tyngre fordøyelig og barna sov ofte da tyngre. Men det som ikke var bedre før i tida var at veldig få ammet, og veldig få visste alt vi vet nå om hvor utrolig viktig det er med kroppskontakt og tidlig samspill og kommunikasjon med spedbarn (inkludert at vi voksne responderer på gråt og ikke ignorerer det osv slik mange leger sa man skulle på 70-tallet). Og mange som har slike enkle råd, har også babyer som tar smokk - og det kan IKKE sammenliknes rett og slett, med babyer som ikke tar smokk.

 

Hvis du er glad i å lese så ville jeg lest boka "hvorfor gråter barnet?" av Marit Rysst Heilmann, og "The no-cry Sleep Solution" av Elisabeth Pantley. Så kan du legge en plan etterhvert på å lære babyen å sovne/sove alene...

 

og i først omgang ville jeg tenkt slik: Nå er babyen din helt ny, det viktigste du kan gjøre for den er å gi trygghet, varme, næring osv. Leggerutiner og oppdragelse bør komme i annen rekke akkurat nå så tidlig! HVIS du er komfortabel med å ha babyen sovende i senga med deg så vil jeg anbefale det på det varmeste. Jeg gjorde det, og ble vant til det etter et par uker, og da sov vi mye bedre alle tre hos oss! Da var det bare å slenge ut puppen, og sove videre :-)

Vi begynte å legge snuppa i egen seng først ved 4 mndr alder, og fortsatt veksler vi litt på å sove sammen og at hun sover for seg selv. Men hun klarer nå nesten hver kveld å sovne alene i sin egen seng, med et smil om munnen! Og greier hun det ikke, "roper " hun på oss, og vi synger/stryker litt mens hun sovner. Hun har aldri grått seg i søvn noengang.

 

Ang dagtidssoving så brukte jeg et bæresjal mye, som hun lå inni og sovnet mens jeg gikk litt rundt i huset. Så lot jeg henne sove der mens jeg lå på sofaen og så tv eller satt og leste eller prata i tlf... Ettterhver da hun bel litt større (2-3 mndr) kunne jeg lirke henne ut av sjalet og ned i vogga... Eller jeg gikk tur med vogna og sa sov hun godt! Men det tok litt tid før hun kunne sove videre i vogna hvis jeg satt den fra meg på verandaen etter å ha trillet i søvn...

 

Jeg stresset masse med dette, men ser i etterkant at alle barn er ulike, og at noen har et lettere sovehjerte enn andre, noen tar smokk/tommel = heldige foreldre!!! osv osv osv....

 

Lykke lykke til, og husk at DET GÅR SEG TIL, han er heeeelt ny enda, og dere skal først bli kjent og bli trygge på hverandre....

[Anonym bruker]

Babyen din er så liten så liten! Og det er heeelt normalt at de bare vil ligge med mamma når de er så små. Verden er helt ny for disse små, det ligger i de at det eneste trygge stedet skal være i noens armer. Tenker vi etter er det jo egentlig det som er naturlig for dem, de "forventer" på en måte det. Hadde vi levd ute i skogen hadde det jo vært livsfarlig for en baby og ligge alene.

 

Bare prøv å slapp av og kos deg med det lille nurket på brystet, før du vet ordet av det er jo den tiden forbi! Jeg vil også anbefale bæresjal og samsoving, på den måten blir alle fornøyde :-).

[Snuppa_00:13 og Gutt_16:28]

Babyen er liten og det nytter ikke med rutiner når de er så små men prøv kiropraktor, her hjalp det i hvert fall. Hun hadde ikke kolikk men magesmerter som kiropraktpor sa, så etter 2 beh. var alt bra og babyen sov

[<3odin<308.06.07]

babyen er som sagt fortsatt veldig liten. hadde samme "problem" med sønnen vår. men jeg prøvde i hvertfall alltid å legge han i sengen før jeg ga etter og tok han med i sengen. sluttet med dette da han var ca 4uker. da ga vi han morsmelkerstatning på kvelden før han skulle legge seg, for da sov han ca 4 timer istedet for 2. deretter ammet jeg han første gangen han våknet og morsmelk erstatning 2 gangen han våknet. da sov han sånn ca fra halv ti til halv ni på morgenen. men hvis du bare vil amme er nok dette det beste med tanke på babyen. bare prøv å ha noen faste rutiner på kvelden. trenger ikke være så mye, bare litt kos noen minutter, så på med pysj. jeg pleide alltid å amme sittende i sengen med dyna rundt oss begge til han sovnet, og deretter la jeg han i sengen. det gikk bra de gangene jeg ammet istedet for flaske. han sovnet, men sov som sagt 2 timer istedet for 4 hvis jeg ammet. du kan jo også prøve å spise litt god og næringsrik/sunn mat et par timer før du skal amme på kvelden slik at det blir litt mere næring i melken. prøv også å eksprementere med forskjellig type smukker. til slutt finner du en type babyen vil ta.

 

lykke til:)