Nå vet barna det...

[Petramora]

...og de ble ikke udelt positive!Tenåringsjenta ble faktisk lei seg, eldstemann (nesten voksen) tok det tilsynelatende greit, mens minstebarnet stilte mange spørsmål om når og hva og hvordan (hehe). Mange tanker som dukket opp der, gitt :-)

 

Jeg angrer faktisk litt på at jeg fortalt det så tidlig (har ikke fått mage ennå), men ville at de skulle får ei forklaring på hvorfor mamma plutselig sover middag hver dag - noe de absoultt ikke er vante til.

 

Når fortalte dere den store nyheten, og hvordan reagerte eventuelle storesøsken?

[#4 i 2008]

venter foreløpig - vil være over 17 uker som jeg føler er min magiske grense (Dvs at jeg kommer til å spre det glade budskap etter påske i uke 18). Men, jeg skal dele reaksjonene når de kommer. Antar at den eldste blir nøytral, den i midten litt negativ mens minstemann vil bli kjempefornøyd med at han ikke lenger bare er lillebror.

[Henan]

Min 14 åring ble også lei seg selv om hun for noen måneder siden gikk rundt og ønsket seg flere søsken. Han på 11 og hun på 6 reagerte mer som barn og ble glade og begynte å finne opp mer eller mindre seriøse navn. For oss har det vært viktig å ikke forandre på så mye - ingen må flytte ut av rommene sine fordi om babyen kommer, vi skal ha den planlagte ferien på hytta i Sverige, de skal få være med på sine leirer i sommer og vi passer på at ikke alt dreier seg om den nye babyen. jeg er egentlig litt glad for at 14 åringen reagerer som hun gjør, hun er ikke et barn lenger men jeg tror med tiden at hun vil se lysere på det. Har hørt at de plutselig kan begynne å legge merke til annonser for babytøy og barnevogner og komme for å vise oss etc.

Jeg fortalte det i vinterferien for at de skulle få litt tid for å fordøye uten at de var på skolen. Da var jeg vel 16 uker på vei. Jeg har ikke mage og går i vanlige klær (med skjerf og store smykker.... .) Jeg er 39 år.

Lykke til.

[Eowyn]

Hei

Jeg har tre barn fra før, jente på 16, gutt på 14 og gutt på 11.Var spent på hvordan de ville ta nyheten. Men har alltid hatt et åpent og greitt forhold til alle tre. Mine fikk vite det tidlig, alerede 9 uker på vei fortalte jeg det, samtidig med at våre foreldre fikk vite det.

Minsten ble veldig glad for å slippe å være "skalken" lenger. Da jeg hadde fortalt nyheten ved middagsbordet ble jeg litt stille. Jeg ventet på en reaksjon, då kom det kontant fra han på 14 "Dette går nok helt fint, mor" Jenta på 16 ble og glad, hun gleder seg veldig, og har lyst å bli med på ultralyd i uke 19. Var forberett på at hun kunne synes det var "teit"

Er utrolig glad i og stolt av de tre.

[Petramora]

Så hyggelig å høre om deres erfaringer!

 

Jeg har også et åpent forhold til mine barn, og syntes derfor det var naturlig at de skulle få ta del i nyheten først av alle. Og joda; allerede nå - knapt ei uke etter at de fikk vite om familieforøkelsen - har tenåringsjenta mi begynt å henvende seg til meg med hint om ultralyd og permisjon... ;-) Hun måtte nok bare ha litt tid til å fordøye det hele!

 

Jeg velger å gjøre som deg, Eowyn, å ikke lage større forandringer i hverdagslivet til barna enn nødvendig, pga. graviditeten. Endringer vil det jo naturlig nok bli etter hvert, når nurket melder sin ankomst. Selv om man kan være utålmodig mens man går svanger og venter, så er det nok godt for alle at at man får tid til å forberede seg både mentalt og rent praktisk.

 

Lykke til videre, alle sammen :-)

[<3 coccinelle]

Fortalte det tidlig til de tre største 17,15 og 13 år fordi jeg kastet opp hele tiden. Var mest spent på eldstemann. Men han var et eneste stort smil og satte seg i sofaen med meg og holdt rundt meg og bare gliste. Ble helt rørt jeg. Hadde fryktet en reaksjon som omtrent: " Da flytter i hvert fall jeg ut"!!! De har også en lillebror på fire så de husker omtrent hvordan det var å få en baby i hus. Hun på femten reagerte også positivt heldigvis og vil gjerne være med på ultralyd (hva tror dere om det forresten - hva om noe er galt...) Hun er mest opptatt av å få vite kjønnet siden hun har tre brødre og ønsker seg en lillesøster å skjemme bort. Tettenåringen var vel den som var mest nøytral til det hele. Fireåringen har ikke fått vite noe enda. Vil ikke at han skal skylde på babyen for at mamma er dårlig. Venter til den værste kvalmen er over. Er 14 uker nå så det blir vel snart. Jag blir 41 når barnet kommer.

[maria isabell]

huff så fælt at noen reagerer negativt til et nytt søsken,klarer ikke helt å forstå det:( husker at vi alltid maste på mamma om å lage flere barn når vi var tenåringer og mindre...(nå har mamma passert 50 og vi innser at det desverre ikke blir flere) tenåringer er jo litt opp og ned,bare vent til babyen kommer så blir de nok kjempe glade:)