Erfaringer med sjalusi - dere med flere barn?

[Anonym bruker]

Lurer på hvordan sjalusien arter seg hos dere som har flere barn? Hvor gamle er barna deres? Og kommer sjalusien i perioder og har dere da noen andre til å gi den som er sjalu oppmerksomhet?

Noen tips til å takle sjalusi?

[*Rutletutt*]

Har en gutt på 3 år og 2 mnd og en jente på 7 mnd. Har hatt en liten periode med sjalusi - men det går mye bedre nå enn for noen mnd siden. Med en gang hun ble født var det ingen problem, men etter noen mnd merket vi at han ble sjalu. Tok det mest ut over meg siden jeg styrer mest på med lillesøster, og han vendte seg mer mot pappaen. Han kunne også finne på å være slem med lillesøster når ikke vi så - slo henne og tok fra henne leker ol. Han er jo i tillegg midt i trassalderen, så da blir det jo ekstra ille:o( Vi prøver å være veldig obs på å ha tid til ham - til å snakke sammen og til å være bare med ham. Lillesøster er jo så liten enda at da går det fint å la henne ligge på gulvet å leke mens jeg og storebror sitter sammen i sofaen og leser en bok eller spiser kvelds sammen på kjøkkenet - eller at vi begge to ligger på gulvet og leker med henne. Han har blitt mye mer omsorgsfull overfor henne i det siste, så jeg tror det har hjulpet å ha denne tiden sammen med ham. Han er sikkert blitt tryggere på sin og lillesøster sin "plass" i familien også, så det er ikke fullt så truende med henne lenger....hun tar ikke fra ham mamma og pappa, han må bare dele;o)

Han får også være med å hjelpe til ift til henne, som å hente bleier når jeg steller ol.

[Anonym bruker]

Noen flere erfaringer? Noen som kan legge det ut på skravle for meg?

[Anonym bruker]

hei. Har en gutt på litt over 2 år og en jente på 5 mnd. Han var ganske sjalu til å begynne med, men det har blitt mye bedre. Han har også slått henne et par ganger, men ble forskrekket når han fikk skikkelig reaksjoner. Kan være litt voldsom med henne, så vi må passe litt på, men stort sett veldig kjærlig! Jeg var nok litt overpåpasselig til å begynne med, det har hjulpet at hun har blitt større og jeg føler jeg kan stole mer på han. (Han har skjønt at han kan provosere ved å være voldsom mot henne., og det var nok fordi jeg var litt hysterisk) Synes det har hjulpet å prøve å inkudere han mest mulig i samspillet med henne slik at han får et "eierforhold" til søsteren. Omtaler henne som jenta vår, lille xxx (navnet) vår, f.eks, lar han se på når vi skifter på, etc. Han er nå veldig stolt av henne og tydelig glad i henne. - Men det hender han takler det dårlig når jeg ammer og han vil ligge på armen: Da hyler han "det er nok pupp, nå!!" og vil ha henne vekk..litt slitsomt :-)