Huff, føler det blir litt for mye på en gang..

[Anonym bruker]

Jeg har blitt utsatt for seksuellt overgrep og har etter dette utviklet sterk angst. Har gått til psykolog og hadde god hjelp av det, har ikke hatt angstanfall på mange mange måneder. Men nå kjenner jeg at jeg sliter skikkelig med angsten igjen.

Det er mulig jeg ikke får gå til termindato på grunn av en fysisk sykdom som kom etter at jeg ble gravid, skal til samtale på sykehuset i midten av mars. Problemet er bare at jeg ønsker å bli satt igang for da starter fødselen i trygge omgivelser, og da har jeg en dato å forholde meg til.Er redd for å gå over tiden. Men jeg er livredd for å gå i fødsel, er sinnsykt redd for å miste kontrollen og er redd for alle smertene.

Keisersnitt er jeg også livredd for, på grunn av at man får spinalbedøvelse, da mister man jo mye av følelsen i nedre del av kroppen og man kan ikke ha hendene løs..

Føler at jeg ikke kommer til å klare vaginal fødsel, og ihvertfall ikke keisersnitt.. Hva gjør jeg? Kan noen komme å trykke litt fornuft i hodet mitt, hehe?

[Anonym bruker]

Uff, det er ikke kjekt å ha det på den måten! Jeg har også opplevd seksuelt overgrep og husker at det var veldig ubehagelig å tenke på fødselen (da vi skulle ha vårt første barn). Også de gynekologiske undersøkelsene i forkant var fæle. Jeg orket ikke å snakke med noen om dette heller og hadde det bare vondt, gikk jo og gruet meg i månedsvis... Men det rare var at når fødselen først satte i gang, så ble jeg så opptatt med alt som skjedde. Riene gjorde vondt - men var helt overkommelige, og jeg gikk oppreist mesteparten av tiden, dette fikk fortgang i det hele + at jeg følte at jeg hadde kontroll. Jeg hadde ikke hatt noen samtale med jordmoren på forhånd - men jeg nevnte kort for henne at jeg følte ubehag ved å være eksponert for andre og at jeg var ekstra redd pga overgrep. Jordmor var veldig diskre og passet på at jeg følte meg tildekket under fødselen. Jeg fikk også velge fødestilling, og valgte å stå på kne, lent framover en seng... hadde lang kjortel på - så det føltes helt ok. I etterkant satt jeg igjen med en god følelse - det å føde assosierte jeg ikke i det hele tatt med overgrepet, sex eller nakenhet og smertene kan ikke sammenlignes....det var bare så anderledes at det er vanskelig å forklare.

 

Jeg venter nå nr.3, og gruer meg ikke til fødselen. Det jeg ikke klarer å bli helt fortrolig med er de gynekologiske kontrollene før og etter, og når jeg har satt inn og fjernet spiralen. Jeg takler ikke å sitte i den stolen og skreve med beina. Trøsten er at dette er kortvarig da! tror også at mange som ikke har opplevd overgrep også føler ubehag mot dette - så man er ikke alene med å slite med slike følelser. Ikke la overgrepet ødelegge for deg! Tenk på den fantastiske følelsen du får når du endelig får møte barnet ditt - det er helt fantastisk!!! I min andre graviditet klarte jeg å glede meg hele veien og det gjør jeg også nå! Å føde er igrunnen en fantastisk ting :-) LYKKE TIL!