LIVREDD!!!!

[Anonym bruker]

herregud,jeg må si det er flaut og sikkert umodent av meg å si det - men blir bare mer og mer redd av å tenke på en fødsel. Jeg og samboer har veldig lyst på barn, vi er helt sikre på at vi vil prøve til høsten. Etter at vi bestemte oss for dette har jeg sett en del programmer o.l om fødsler,lest mye her på forumet og nå er jeg enda mer redd enn jeg var før!

Jeg har alltid vært engstelig, men nå har jeg fullstendig panikk! Men jeg vil jo barn. Har lest at man kan velge keisersnitt på sykehus i oslo? men jeg bor langt nord i landet, blir jo litt merkelig å reise nedover for å føde! Huff jeg blir litt rar av å tenke og tenke på det hele tiden...

[Anonym bruker]

Heisan! Så koselig at dere tenker på å få en liten baby:-) Enig med deg at de fødslene man ofte ser på tv kan gi en skrekken...

Men, er noe helt annet å føde selv. Venter mitt fjerde barn, og gleder meg. Prøver å se positivt på det. Det går jo som regel helt fint.

Man går liksom helt inn i seg selv når man føder. Blir konsentrert, og stenger ute alle andre. Dessuten er det jo mye smertelindring å få om du ikke orker smertene.

Annbefaler deg å ta en snakk med jm allerede nå. De er flinke til å forklare og berolige. Ikke rett at du skal gå rundt å være redd for noe som ikke trenger å være så ille du tror:-)

[❤lille stjerne❤]

Kjære deg! Jeg fikk også lyst til å svare deg. Har bare et barn jeg da, hun er 5 mnd nå. Etter at jeg hadde født henne gikk det bare et par dager før jeg tenkte at jeg kunne ha gjort det igjen!

Prøv å ikke tenk så mye på fødsler du har sett på tv og beskrivelser og sånt, det gir ikke et riktig bilde av hvordan det egentlig er.

Den tiden du går gravid skjer det utrolig med med hele kroppen, både fysisk og psykisk. Det gjør at når det nærmer seg fødsel så er dine tanker og følelser antageligvis helt annerledes enn de du har i dag. Man blir forberedt på det som skal skje. Og den siste tiden av svangerskapet er gjerne tung og slitsom, man er spent på å møte den lille og lei av å være gravid. Dette hjelper også til å motivere deg til å ville gjøre den store jobben en fødsel er.

Å si at det ikke gjør vondt er å lyve, det gjør jo vondt. Men det er noe vi er skapt til å gjøre og tåle og det kommer noe fantastisk vakkert ut av det hele. Og som nevnt over er det nå til dags en mengde hjelpemidler og smertelindring å få. Når en fødsel starter så er det ikke sånn at smertene setter i for fullt med en gang, de kommer gradvis og det gjør at man klarer å tåle ganske mye smerte fordi kroppen danner endorfiner.

Jeg kan fortelle kort om min fødsel for å prøve å forklare litt....

 

Vannet gikk hjemme i sengen sent om kvelden. Ingen smerte, bare masse vann! Undersøkelse på sykehuset og hjem for å vente.

1 døgn med bare noen smårier som ikke var vondere enn litt menssmerter. Tok en Pinex og sov greit.

Da riene begynte ordentlig så gjorde det ganske vondt. Men det er ikke sånn at det er vondt hele tiden. Det er vondt i noen sekunder mens man har rie og så er man smertefri en stund igjen. Dette gjør at man hele tiden får hvilt seg litt og hentet seg inn igjen. Når riene hadde kommet ordentlig i gang fikk jeg satt epidural og da var jeg så godt som smertefri i noen timer. Spiste litt, døste litt og hentet krefter.

På slutten ble det vondere igjen, da virker ikke epiduralen så godt. Fikk en annen bedøvelse nedentil og da babyen var ute så syntes jeg ikke det gjorde vondt i det hele tatt egentlig. Lettelse og glede var alt jeg kjente da. Å bli sydd etterpå var ikke vondt i det hele tatt, godt bedøvet da.

I de første dagene etterpå var det sårt og ømt selvfølgelig, men ikke verre enn at jeg var ute og trilllet litt og hadde det greit. Måtte tørke forsiktig og være litt varsom med sittestillingene i noen dager. Vi jenter gror veldig fort nedentil og jeg tror at det tok bare 14 dager før stingene var borte av seg selv og det kjentes ganske greit.

 

Når du blir gravid så anbefaler jeg deg å ta kontakt med en jordmor der du skal føde og få en time til å prate om de følelsene du har og at du gruer deg for fødselen.

[Anonym bruker]

åååååååååå tusen takk for svar! begge to!!

 

"planlegger-mamma" ditt innlegg var veldig fint,godt å høre jeg har jo søsken og svigersøsken som står meg veldig nære som nettopp har fått barn,det har gått fint med alle dem! men jeg har ikke turt å nevne noe til dem om min angst for en evt fødsel. men jeg tenker jo at klarer de det - så klarer jeg det også! men synes det er skremmende, men det er vel slik at når man er "midt oppi det" tenker man ikke på at man redd - da er man vel bare innstilt på å gjøre "jobben" sin?

 

nok en gang,tusen takk for svar! hvis flere vil svare,setter jeg stor pris på det!

[Gjest stockholms tjej]

jeg tro de beste er at man ikke lyssner så mye på va andra sier og de er ikke de beste å se på fødsler heller, for oftest blir man bare redd.

alla fødsler er ulike og uansett så vet du ikke hvordan din fødsel blir,så prøv å ikke tenke på de så mye(viss du klarer de).

man får fokusere på de fantastiske lilla livet som kommer=)

du kan prata med jordmor når den tid kommer for de er flinke med angst=)

Lykke til=)

[Pusur_mor]

Hei ! venter nå mitt 6. barn. Kan skrive under på at ingen fødsler er like.

 

Da jeg ventet min første for 12 år siden, ble vi vist 3 fødsler på svangerskapskurset. Jeg fikk helt skrekken etterpå, og grudde meg til å føde. Er ikke så glad i smerter. Da dagen kom, var det ingen vei tilbake. Hadde bestemt meg for å prøve uten smertelindring så lenge jeg orket. Ble overrasket over hvor mye man tåler når man er i fødsel. Fikk etterhvert petidin, mot min vilje. Ellers ingenting. Selvsagt gjør det vondt men ikke værre enn at jeg har født alle mine barn uten smertelindring.

 

Nå er ikke jeg forkjemper for å føde uten. Er ikke noe nederlag å ta imot det man får av smertelindring. Vi er alle forskjellige, og opplever smerten forskjellig. Jeg har hatt raske fødsler, men det som er viktig er å ha krefter igjen til innspurten, og da er det greit å ikke slite unødig i åpningsfasen. Jeg har vært heldig med jordmødre som har deltatt aktivt med tøying underveis og som har tatt vannet for å få fortgang i fødselen.

 

Det er normalt å grue seg til det man ikke vet hva er. Ikke legg for mye i fødsler på tv o.l. Bry deg heller ikke om alle de som elsker å skremme førstegangsfødende med skrekk-fødsler. Enkelt må bare fortelle om grusomme fødsler når de møter en som er gravid for første gang.

 

Vet ikke om dette ble til hjelp. Ønsker deg lykke til .

[prego]

I ukene etter jeg fant ut at jeg var gravid leste jeg masse fødselshistorier og gråt mine modige tårer og syns hele greia var helt forferdelig.. nå som jeg er kommet i uke 37 gleder jeg meg bare til å få det gjort, og er ikke redd for smerten i det hele tatt, selv om jeg vet d kommer til å bli det vondeste jeg noen gang vil oppleve..

 

Jeg er heller ikke gira på keisernsnitt i og med at man blir så redusert i tiden etter fødselen..

 

Tror vi er programert sånn at engstelsen og panikken forsvinner i takt med at babyen i magen vokser (kanskje ikke på alle da)..

 

Er lei av harde spark i ribbeina, så nå føder jeg med glede!

[maria isabell]

har det akkurat som deg,føler meg veldig umoden med tanke på fødselen,akkuart som en 10 åring...er redd for alt...liker å gå gravid,selv om eg er syk...syntes det er fantastisk,men fødsels angsten min skal ikke ødelegge det fine med graviditeten...så fortrenger hele greiene...prøver iallefall,så får vi ta sjokket når det kommer...sist måtte min kjære tvinge meg til sykehuset fordi eg skulle bake muffins og føne håret,når eg kom på sykehuset sa de at fødselen var godt igang...da forklarte eg de ganske enkelt at eg ikke skulle føde og at de tok feil, hadde bare litt kramper i magen...så ja,umoden 10 åring...men når en er så ufattelig redd for noe fortrenger en det...syntes fødselen var vond,men "klarte" det uten smertestillende og de på sykehuset sa det var en perfekt fødsel... rivnet litt,var ikke vondt å sy og gullet vart helt ok..men likevell er eg redd...

[Anonym bruker]

Om du ikke klarer tanken på en vanlig fødsel, men vil belaste helsevesenet med et dyrt og unødvendig keisersnitt, synes jeg du heller må adoptere et barn.

 

[Gjest]

Hmmm .... Det finnes sikkert noen overslag som sier noe om kostnadsforskjeller, men det er jo veldig mange aspekter som spiller inn ... Planlagte keisersnitt koster kanske ikke like mye som hastekeisersnitt, hvor mye koster epidural, tangforløsning, sying av rupturer av ulik grad, uendelig antall psykologtimer for å snakke noen vekk fra fødselsangst ... Er det bare som gravid man skal tenke kostnader for helsevesenet? Du tar vel ikke en tur til legen bare for sikkerhets skyld, sånn ellers?

[Anonym bruker]

åja så fordi jeg er engstelig for en fødsel så skal jeg heller adoptere et barn???

det var da et latterlig svar og en latterlig påstand!!!!!!! jeg har ingenting imot adopsjon på noen slags måte, men å svare at jeg heller skal adoptere pga at jeg er er engstelig synes jeg var merkelig!

[maria isabell]

bare ikke tenk på fødselen,det skal ikke skje,du skal være gravid alltid...sikkert mangen som mener det er galt å tenke slik,men det er det eneste som fungerer for meg..så får jordmødrene slite med en hysterisk livredd fødende umoden dame når den tid kommer...orker ikke å la det ødelegge svangerskapet mitt...eller du kan prate med jordmor å få ekstra timer, er det for gale få ks...

[Gjest]

"A critical evaluation of the costs indicates that there are probably few grounds for denying women their request for cesarean section for economic reasons. It seems likely, therefore, that in the near future those advising women on the options for delivery will need to ensure that the risks of vaginal delivery are explained as well as those for planned cesarean section".

 

Morrison J, MacKenzie IZ. Cesarean section on demand. Semin Perinatol 2003;27(1):20-23.