Så fryktelig lei meg....

[Gjest]

Jeg syns rett og slett at det er tungt å fortelle folk at vi prøver å bli gravide. hadde mest lyst å holde det hemmelig til vi var blitt gravide, fortalte det til mamma, pappa, bestevenninnene.. Mennesker det er ok å være lei seg foran.

Samboer har fortalt det til sin mor og søster, og de spør mye om hvordan det går med prøvinga, og jeg syns det er kjempetungt å svare at det ikke går så bra foreløpig. Jeg er rett og slett kjempelei meg for at min kropp ikke kan formere slik som mange andres, føler at andre "klandrer" meg for at jeg ikke kan bli gravid uten hjelp, og at de sympatiserer med samboer fordi han har en ufruktbar kjæreste.

Dumme tanker, men de er der likevel... Samboer føler det slett ikke slik, han støtter opp og sier at vi er to om det og at en dag blir det vår tur, men han kan ikke sette seg inn i min situasjon siden det ikke er han det er feil med... Det er meg og det tærer skikkelig på, desverre...

 

Noen som har noen tips om noen koselig, oppløftende aktiviteter jeg kan ta meg til for å tenke positivt? Er rett og slett i ferd med å gi opp...

[Endaenbabyønskes]

Jeg skjønner deg kjempegodt! Har det på samme måte. Vi jentene på slitere må stå sammen..... Det er fryktelig tungt å forklare hvordan det går osv. Mange dumme kommentarer osv. La 2008 bli vårt år!!!!!!!

Ville bare gi deg en stooooooor støtteklem!

[rampejenta - ny spire]

jeg har det akkurat som deg... ikke så veldig mange som vet at vi prøver.. og det var bare den nærmeste familien som visste at jeg var gravid og mistet.. de er veldig forståelsesfulle og spør aldri.. derimot har jeg en gravid venninne som maser og gnåler annen hver dag.. føle rhun snart har bedre konroll over syklusen min enn jeg har selv.. så jeg valgte å si til henne at jeg har begynt på prevensjon for å få slutt på masinga.. hun lurte selvfølgelig på hvorfor.. og jeg svarte at det har skjedd endringer i livet mitt.. hun tror no at jeg og samboeren holder på å gå fra hverandre.. hihi.. de gjør vi ikke for vi skal gifte oss, men det vet ikke ho.. jeg hater å lyge sånn, men måtte bare gjøre noe for å få slutt på maset....

[Gjest]

tusen takk for gode ord, jenter! Ble gladere nå...

Har faktisk tenkt på å si til folk at vi dropper prøvinga nå, at vi heller skal prøve senere. For å slippe maset. Blir mer stressa med prøvinga med masse spørsmål, og det hjelper neppe på at jeg er stresset...

 

håper at det blir vår tur snart;) Og igjen, tusen takk jenter, for at dere tok dere tid...

 

Varm klem

[KR0705]

Hei.

Jeg hadde det på samme måte som deg, var veldig få som viste at vi prøvde å bli gravide. Men alle kommenterte det, skal ikke dere snart prøve å få baby da, er du gravid siden du ikke drikker osv osv. Blei endelig gravid, men desverre mistet jeg i uke 8-9. Da fortalte jeg hva som hadde skjedd og ba de om å ikke snakke om det. Alle ble veldig lei seg. Har fått noen kommentarer fra familie og venner om vi ikke skal prøve igjen, om ikke vi snart var gravide igjen. Da har jeg sagt det som det er, at vi sliter, at det er tungt og at vi har oppsøkt hjelp. veldig deilig å slippe den "masingen".

Men man slipper aldri unna de som ikke maser, som prater om svangerskap opp i mente, og JA da blir jeg lei meg. Har også dager hvor jeg er lei meg uten noen "grunn", men da velger jeg å holde meg litt vekk fra gravide venninner, og små babyer.

Uansett er det tungt, leit og venldig vanskelig. Og de som ikke har vært i gjennom ventetiden som oss kan ikke forestille seg hvordan det er, hvor mye det tar på.

Vi får bare stå sammen og få ut følelser her inne på bim.

 

Vi får krysse fingrene for at 2008 blir gledesår for oss.

[Marihønemamma til prinsesse]

Har det helt helt likt som deg! Tenker de samme tingene, og alt.

Jeg sier ofte til folk som spør at "vet du, dette har jeg rett og slett ikke lyst til å snakke om, vi snakker om noe annet, ok?" Også passer jeg på å se skikkelig alvorlig ut og trist (som jeg blir) og hos folk som har fått det svaret har det ikke kommet noen kommentarer fra......

Hold ut, dette er VÅRT år!!!