Overstimulering.

[ønskerto]

Leser litt om overstimulering. Har ikke hørt så mye om det og lurer på om noen kan skrive litt om det. Tror jeg har forstått at det har noe med for mange egg under behandlingen å gjøre.. På hvilken måte er det farlig? Fint om noen kan gi litt svar til ei som lurer fælt på det a skal igjennom om ikke lenge..

[ønskerto]

dytt...

[Kanskje i år?]

Hei, fant denne beskrivelsen på nettet: http://www.endometriose.no/forum/showthread.php?t=1008

 

Alle som er til IVF behandling blir overstimulert

 

Når vi snakker om overstimulering mener vi så overstimulert at man blir "syk". Når man stimuleres for IVF gir man alle eggene/foliklene i den aktuelle menstruasjonssykelen en sjangse. Vi får derfor 10 - 15 modne folikler i stedenfor 1 moden folikkel (naturlig sykel). Disse vil avgi væske til bukhulen og dermed får man et væsketap fra blodet som sirkulerer i kroppen. Væsketapet gir konsentrert blod og dermed økt risiko for blodpropp.

De som blir overstimulert følges derfor med blodprøver (hematokrit) får å sjekke at blodet ikke blir for tykt. Hvis det er fare på ferde får man daglige injeksjoner med blodfortynnende medisiner (til eks Klexane).

OHSS er svært sjelden farlig. Det kan føles svært ubehagelig fordi den økte væskemengden i bukhulen gir plager; Oppblåst, kvalme og oppkast, ubehag, svimmel, liten urinproduksjon, rask vektøkning. Dette er imidlertid symptomer som mange kvinner kan få når de er til IVF behandling uten at de har OHSS.

Alle som har symptomer blir derfor nøye kontrollert og de kan ringe daglige slik at vi kan følge utviklingen. Etter hvert vil symptomene avta og alt normaliseres. De som er ekstra utsatt er unge kvinner pga stor ovarialkapasitet (de får altså lett mange folikler), samt kvinner med PCOS. Disse har også mange folikler tilgjengelig og er derfor mer utsatt.

Hos de pasienter som får væske i buken pleier vi å tappe denne via punksjon av vaginal veggen (akkurat slik som man gjør når man henter ut egg), dette pleier å gi en umiddelbar lette av symptomer. Dette kan gjenntas ved behov.

Tilslutt vil jeg si at OHSS er først å fremst ubehagelig for pasienten, symptomene pleier å avta forholdsvis raskt. Det er svært sjelden at OHSS er direkte farlig. Har man god oppfølging vil jeg hevde at OHSS ikke er noe stort problem. Jeg har aldri i mine 15 år innen feltet opplevd større komplikasjoner når det gjelder OHSS

 

[Julie73]

Hei

Det "kanskje i år" skriver er på mange måter riktig teoretisk - men i praksis kan jeg nok fortelle hvordan det er og føles på kroppen. Jeg ligger i disse dager fortsatt inne på riksen pga overstimulering. Væskemengden i buken økte raske etter uttak, og jeg "holde på å sprekke"- så jeg ble sendt inn. Har ligget der siden 19 januar uten at det er noen særlig bedring. Jeg har blitt tappet fra 1-3 ganger daglig i 11 dager, noe de helst ikke vil gjøre fordi det bare fylles opp igjen når det ikke blir noe mottrykk. De legger da et dren i en av sidene i magen,dette gjøre sinnsykt vondt (beklager at jeg er ærlig). Første gangen hadde jeg dren i 8 dager, men måtte ta det ut pga infeksjonsfaren. De tapper alt fra 0,5 liter til 3 liter per gang. etter å ha tatt ut drenet ble ikke hullet i buken sydd igjen, så jeg mistet ca 8 liter ila natta-det er meget farlig og alvorlig. Jeg ble liggende med intravenøs-væske hver dag, glukacel og makrodex. Den ene av de skal binde væsken i buken og den andre er blodfortynnende (for ikke å få blodpropp, siden man bare er sengeliggende). Det er nå 60 dager siden jeg begynte med stimulering og jeg har da ligget 39 dager på sykehuset, magen er fortsatt kjempestooooor og vond - men jeg nekter å tappes flere ganger da dette gjør så vondt. jeg klarer nå å spise og drikke selv, men man skal drikke så lite som mulig - siden dette bare går rett ut i buken - har klart meg uten intravenøst siden tirsdag. Siste tapping var onsdag. Hadde jeg visst det jeg vet idag, hadde aldri i livet prøvde IVF, for både mannen min og jeg er 100% friske - for dette har vært 6 uker i et helvete, så jeg håper jeg snart er på bedringens vei. Kroppen takler ikke mer smerter, begynner bare å riste så fort det er noe. Det positive er jo at jeg faktisk er blitt gravid og den litte har det fint i sin 7 uke. utrolig, men sant. Så nå håper jeg at buk-omfanget kan gå ned slik at den lille kan få mer av plassen til å vokse på.Skulle det vise seg at noe går galt, så vi ikke blir tre likevel - sier vi takk for oss iallefall, jeg skal aldri mer tilføre kroppen min noe "kunstig" og oppleve noe slikt igjen. Aldri!!! (selvom vi har 3 egg på frys).

Sannheten kan være litt hard til tider, men overstimulering, slik jeg opplever den, er et mareritt. Håper jeg ikke skremmer dere, men at dere tåler å høre sannheten. Vi reagerer heldigvis forskjellig.