Føler meg så ensom..

[Anonym bruker]

føler meg skikkelig ensom jeg. Er hjemme med gutten vår på 5 uker, og syns dagene er kjedelige og triste. Han sover lite på dagen, så nesten all tid går med på å få han til å sovne.. Her om dagen sov han 1,5 time på 12 timer... Ikke noe gøy. Samboeren min jobber, og når han har fri og på kveldene er han og pusser opp huset vi skal flytte til. Jeg vet at han må gjøre det, men skulle så veldig ønske at vi kunne vært mer sammen. Er skikkelig deppa på grunn av det. Alt vi ser til hverandre er når vi spiser, og når han kommer hjem om kvelden. Da er jeg oppe til gutten vår sovner, så går jeg og legger meg også.. Føler meg så alene om alt. Jeg vet at jeg ikke er det, men det føles sånn. Får så dårlig samvittighet hvis jeg ber han være hjemme i steden for å jobbe med å pusse opp huset. Det koster jo mye penger å sitte med to steder... Vet jeg sutrer nå, men føler ikke jeg kan si det til han, for da får han så dårlig samvittighet for at han ikke er hjemme..

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt jeg siden babyen deres er så liten men prøv å tenke på at om han jobber mye nå så kan dere flytte inn i det nye hjemmet deres tidligere og dermed få mer tid sammen. Har du ikke noe nettverk, familie og venner som du kan besøke eller som kan komme på beøk til deg?

[Anonym bruker]

hei.

jeg forstår deg godt.

men du burde snakke med samboeren din og familien din sånn at du kan få litt hjelp for det høres nesten ut som du begynner å få fødselsdeprisjoner.

håper du klarer å prate med de så du og babyen får det godt.

kan være han ikke får sove for han merker det er noe med mammaen sin.

masse lykke til.

[Anonym bruker]

uff, høres leit ut. Har du ingen veninner du kan være sammen med? Da går ihvertfall dagenen fortere. Mannen min jobber også mye og jobber i en annen by så det går mye tid til pendling. De dagene jeg er alene hele dagen blir jeg nesten gal, men når jeg er ute med veninner på cafe, byturer eller bare triller tur går dagene så mye lettere =) Stå på!! =)

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Huff, det høres trist ut:( Jeg syntes de første ukene med ny baby og ny livstilværelse var ganske så tøffe, og ved å bare sitte inne og bare være med babyen ble jeg i grunnen helt sprø!! Trengte virkelig noen jeg kunne prate med om alt det nye og dele ting med... Har du ingen venninner/venner du kan invitere eller dra på besøk til på dagene? Evt få litt besøk på kveldene?? Familie i nærheten? Jeg kjente veldig godt at jeg trengte det i begynnelsen da alt var så nytt... Hvor i landet bor du? Er helt sikkert noen her inne som gjerne kan tenke seg å dele litt tid med deg:) Selv holder jeg til i Vestfold. Bare gå inn profilen min om du vil og bor i nærheten og send evt en pm. Ikke noe hyggelig å føle seg ensom...

[Anonym bruker]

Som om jeg skulle skrevet det innlegget selv..har det akkurat sånn selv. 16dager gammel baby her. Fortsatt litt usikker på å dra så langt bort fra leiligheten med henne, men har fått litt besøk de siste dagene, men de fleste jeg kjenner er enten på jobb eller skole om dagen så ikke alltid det passer for folk å ta turen innom, så de dagene alene blir jeg helt sprø (f.eks nå som sambo er ute med gutta) og alle vennene er ute og fester..Ikke noe moro når jeg får fleipemld fra de og sier jeg skal ta med baby og komme på en øl..åååh som det frister..

Hvis du bor i oslo og ikke så langt unna meg så er jeg også klar for å leke med noen som er i samme situasjon som meg..

[Sally&Tiny]

hei hi,

 

Hadde det sånn jeg også da min var nyfødt. Mye alene pga oppussing av hus. Denne tiden var for meg/oss skikkelig unntakstilstand med minimalt med søvn og strev med å tilpasse seg foreldrerollen. Jeg var enkelte ganger så sint på mannen min fordi han jobbet og var borte mye, men han den stakkaren gjorde det jo for familien vår. Man blir litt inmobil med en så liten baby, ikke bare å stikke til vennene sine lenger.

Livet ens blir igrunn totalt forandret når du får barn (men det er ingen som forteller deg det). Jeg kunne ikke ut og trille engang for babyen bare hylte (og ikke hadde jeg tilgang på bil). Kunne ikke legge han fra meg et sekund uten at det ble gråt. Stort, ensomt ansvar.

 

Har vel egentlig ikke noen spesifike råd, annet enn at en dag er huset ferdig oppusset og at babyen din etterhvert kommer til å sove mer, gråte mindre og at dere får mer faste rutiner. Babytiden går veldig fort, prøv å kos deg, det rare er at du engang helt sikkert kommer til å savne den.