Svært mye vanskeligere å være stemor etter at vi fikk baby. Andre?

[Anonym bruker]

Hei!

 

Synes det gikk svært fint å være stemor inntil babyen kom, og den første tiden, og jeg har lagt mye energi og ressurser i det. Nå begynner jeg imidlertid å få mer enn nok av hennes frekke og utaknemmelige oppførsel. Denne jenten holder på å gjøre meg så gal, at jeg nesten får lyst til å flytte ut, på tross av at jeg er svært glad i faren.(Hun bor 60 % hos oss)

 

Koser og leker jeg med min egen baby får jeg dårlig samvittighet når hun er til stede, og slapper ikke av. Svigers vil ikke holde babyen og vise interesse i frykt for at hun (12-år) skal bli sjalu. Skal hele tiden fortelle at baby er bortskjemt, at jeg bare burde la henne ligge å gråte etc.

 

Jeg bruker all min energi på å finne ut hvordan jeg skal løse denne konflikten så vi kan hygge oss igjenn alle sammen. 12-åringen er svært bortskjemt og får alt hun peker på hos moren. Hun løfter aldri en finger, og sitter hurtig 2-4 timer forran tven etter skolen og forventer at alle rundt henne skal fikse, rydde og lage mat.

 

Føler i øyeblikket at dette overskygger gleden rundt egen baby, og jeg blir bekymret for fremtiden

 

Flere i samme eller lignende situasjoner?

 

 

 

 

[LadyJones]

Er ikke i samme situasjon som deg, men fikk umiddelbar empati med deg da jeg leste innlegget.........hadde det vært meg tror jeg nok jeg hadde følt det samme. Må da gå ann at alle tar i et tak her slik at oppmerksomheten kan fordeles litt og alle føler seg ivaretatt, inkludert deg og den lille??

[Olebrumma 4 barnsmor]

Her er det bare en ting å gjøre, for det er ikke noe ok å få ødelagt forholdet mellom stemor og stedatter, be om et lite møte mellom de voksne involverte i situasjonen, minimum mannen din, men jeg tror ikke det er så galt å ha med svigermor på det, eventuelt at du og mannen din tar det med henne etterpå.

 

Uansett, et møte når alle barn er i drømmeland og dere kan snakke uforstyrret; og så forteller du hva du sliter med !! For her er det snakk om kun tre ting; kommunikasjon, forståelse og respekt for hverandres opplevelse av situasjonen og samarbeid for å finne gode løsninger.

 

Dette høres sikkert ut som det er lettere sagt enn gjort, men det er det ikke, dere trenger dette, inge kan lese tanker og føleleser oppfattes ofte ikke før de blir ekstreme.

 

Det er et par tre ting jeg vil tillegge her, babyen skal ha alle privilegier en baby skal ha, nok mat, nok kos og oppmerksomhet, babyer skal ikke ligge å gråte uten å bli hørt og få hjelp med det som plager h*n, babyer kan ikke bli bortskjemte.

 

Dert kan derimot 12 åringer som får for mye forståelse !! Et barn på 12 tremger å føle at de trengs, at de er viktige i samholdet og i familien, at de bidrar og at de er elsket uansett. Dette får de ikke gjennom å bli notorisk bortskjemt, det får de gjennom konsekvent oppdragelse, inkludering på alle nivå, medbestemmelsesrett og det å få lov til å ta ansvar, de må delta og dra sin del av familielasset, og de skal ha masse skryt når de gjør det.

 

Dette er ikke noe du kan gjøre alene, dette er en familieoppgave.

 

Og så litt trøst på veien, morten kan gjøre hva hun vil hjemme, de fleste barn tilpasser seg der de er, dere kan godt ha en helt annen familiestruktur og måte å behandle hverandre på og gjøre ting på , det vil hun tilpasse seg når hun er hos dere, det kan til og med gi henne en sunn motvekt.

 

For barn ønsker å delta, de ønsker å føle at de trengs, de ønsler å ta ansvar og de lærer av konsekvenser og faste rammer og plikter, det gjør dem Trygge !

 

Barn trenger trygghet.

 

 

Lykke til ! Håper du blir hørt når du forteller hvordan du opplever situasjone, ikke glem å fortelle hvor mye du faktisk bryr deg om denne jenten, da slipper du kanskje " skyttergravs" reaksjoner.

 

Klem

[Olebrumma 4 barnsmor]

Beklager alle skrivefeil,

et lite glass rødvin på lørdagskvelden,

feirer at jeg skal tilbake på siste delen av min permisjon etter at pappa har vært hjemme 4 mnd.

Så da gikk det vel litt fort i svingene her.

[Anonym bruker]

Hei føler så med deg! har blitt helt umulig å ha et positivt forhold til samværet etter at vi fikk felles barn. bf har forandret seg sånn og taklet ikke å få baby. orker ikke å skrive alt her, men her har jeg skrevet ned problemene: http://www.barnimagen.com/forum/thread/10939442

 

Noe må gjøres, vi kan ikke leve sånn. Håper det løser seg for deg!! trøste klem fra meg

[Anonym bruker]

Steng det ute!

Det handler om å stole på seg selv. Stebarn er eksperter til å manipulere til dårlig samvittighet, du har dårlig samvittighet for å kose med baby, svigers tør ikke kose med baby, far har sluttet å oppdra, (ref. frekk og utakknemlig) og ungen som blir en større og større drittunge styrer hele suppa.

Jeg kjeftet på min stesønn i dag, han er 12. Først for nte gang om å holde hode på babyen som ikke er i stand til det selv, deretter har han fått beskjed om ikke å løfte babyen over hode og slippe fort ned, og til slutt var det at han ikke får spise spagetti i rødsaus på den hvite sofaen min.

Ingen av disse tingene er urimelige på noen som helst måte, ikke sa jeg fra veldig kjeftetet, men denne gangen la jeg til at du har fått beskjed på disse tingene 1000 ganger, og du lyer ikke, hvorfor skal du absolutt gjøre ting du ikke får lov til, du er et barn og du kjenner åpenbart ikke dine egne begrensninger.

Vi som er voksne har mer følese med babyen og lar av og til hånden ikke støtte hode, vi som er voksne herjer ikke sånn med en liten baby og vi som er voksne tar ikke sjangse på å ødelegge en dyr sofa fordi vi skal ligge å spise.

1000 ganger de samme tingene, han lyer jo aldri. Han svarer tilbake hver gang, jammen pappa gjorde sånn med meg da jeg var liten, hva skal en med en sofa en ikke kan spise i, jeg så at du ikke holdt hånden bak hodet når du holdt babyen!

Det var derfor han fikk mer grundig kjeft enn normalt. Jeg er alltid så behersket. Vel jeg fikk høre om hvor streng jeg var og hvordann jeg ALLTID kjefter på han.

Jeg kjefter svært skjelen, sier alltid rolig og behersket i fra.

Vel jeg endte opp med dårligsamvittighet og helt paff. Skulle jo bare ha gidd grei beskjed tilbake om at slik manipulering vil vi ikke ha her i huset. Han fikk meg til å føle at jeg hadde gjort noe galt for å irettesette han. Helt utrolig!