Jeg hadde virkelig gnisten der

[Gjest]

For å starte å jobbe igjen;)

 

Vil gjerne fortelle noe og høre hva andre syntes, for nå er jeg fortvilet......

 

Det har seg sånn, at jeg jobber i lampemagasinet (INGEN hemlighet) Og har vært sykemeldt der siden 4 januar, fordi i starten var det pga at jeg trodde jeg hadde truende abort, var da 7 uker på vei ca, og fordi jeg visste det ville bli mye å gjøre og jeg var redd.....

Så ble jeg sykemeldt videre 5 februar, fordi jeg hadde i mellomtiden sagt til personalsjefen (for alle avdelingene) at jeg ikke ville bære tunge lamper, men at han mente jeg ikke hadde noe der å gjøre da, fordi han ville jeg skulle enten gjøre alt eller ingen ting (han mente det positivt asså)

Men fra sånn ca i midten av januar startet jeg å få vondt i korsryggen og dette har jo bare blitt verre, så like greit å ha vært hjemme, tanken på jobben.

Men jeg går også til ullevål ofte pga diabetes, så 5 februar fikk jeg sykemelding på diabetes grunnlag;) Greit nok.....

 

For å bare nevne en ting inni mellom her: Jeg har en butikksjef, veldig grei, og en personal sjef for alle avdelingene som styrer jobber her og der, sykemeldinger og alt sånn..... Veldig grei han og! MEN er butikksjefen som først anbefalte sykemld, og personalsjefen, sa liksom enten eller.....

 

MEN det som er nå, er at i 3-4 uker, har korsryggen/bekkent bare blitt verre.... Jeg klarer ikke en gang å gjøre rent hjemme, og jeg blir gal når det ikke er rent, ja jeg blir det hehehehe.... Hvis jeg gjør rent, så blir jeg liggende i en stilling på sofaen etterpå og klarer ikke gå på do en gang....

De siste dagene fikk jeg gløden over å kanskje bynne å jobbe igjen til neste uke, selv om jeg har vondt, så jeg dro innom jobben igår litt og var på kontoret og ryddet litt i hyllene der, for å se hva jeg klarte.. Det gikk 2 timer, så klarte jeg nesten ikke gå ut til bilen for å kjøre hjem en gang.... MEN jeg ville prøve litt idag, for å se... Det gikk en time, så var det på'n igjen....

 

Jeg snakket med personal sjefen om at jeg ville tilbake i jobb neste uke, men kort fortalt der, fikk jeg en skikkelig negativ følelse av at det virker som det er et problem at jeg skal tilbake i jobb... Fordi det virker som de håper at trygdekontoret skal betale osv. Og at det er et problem hvis jeg ikke jobber 100%, men bare 60% feks....

Men oppi dette, så har jeg vondt, nå sitter jeg her på stolen og ikke klarer å gjøre noe nesten...

Jeg mistet rett og slett gløden for å prøve igjen, og ingen har heller konstantert bekkenløsning på meg, og sånn sett har jeg ikke noe hjelp.....

 

Jeg er så fortvilet..... Vet det er et langt innlegg, håper noen har lest og kan si sin mening, for nå er jeg tom for hva jeg skal gjøre.....

Huff.......................................

[Gjest]

Var det så at den ene av sjefene dine mente du ikke hadde noe der å gjøre hvis du ikke kunne løfte tungt?

Blir muligens ikke det samme... Men jeg har gått over til svangerskapspermisjon inntil 3 uker før nedkomst pga tunge løft i jobben og at det ikke kunne tilpasses meg slik at jeg kunne fortsette.

Personalkontoret gjorde meg oppmerksom på at det var stor forskjell på om det var jobben eller meg som var årsak til at jeg ikke kunne jobbe. Hva fasiten blir i ditt tilfelle må du ev ta opp med fastlege/jordmor/nav. Jeg fikk et skjema jeg skulle signere, der det fastlegen mente at enkelte ting mått tilrettelegges for at jeg skulle kunne fortsette i jobben. Dette kunne ikke arbeidsgiver, så da gikk jeg vekk fra å være sykemeldt og over til svangerskapspenger. Det er heller ikke særlig å gå sykemeldt lenge, man risikerer å miste rettighetene for sykepenger. Man får like mye utbetalt på svangerskapspenger, som sykepenger. Så jeg anbefaler deg å ta opp dette med lege/jordmor.

[Gjest]

Det som er, er at jordmor, lege osv, sier jeg ikke har grunn nok til å over på svangerskapspenger, at skal det være noe, er det sykemld, og jeg vet alt det der om sykemld, men hmmm, åssen skal jeg si det? Sist jeg snakka med lege på ullevål, forrige onsdag, så sa hun at jeg sykemelder deg på diabetes grunnlag og det er nok... Og det sa nav også, du har en diagnose, ta det med ro... De mente også at grunnen for svangerskapspenger ikke var stor nok...

Jeg bare føler meg veldig psykisk lei av å føle at ting skal være slitsomt, når jeg sliter psykisk fra før...

 

Jeg har snakka med de om å tilrettelegge for meg, tanken på tunge løft og slitsomt og stress, og da fikk jeg bare til svar at de har vridd hjernen og ikke klarer det, og det var da jeg også fikk høre at det var best jeg var hjemme, for han ville ha en på jobb som var "tilstede" 100%, som kunne hjelpe kundene 100% og gjøre alt.....

Er derfor jeg var villig til å "teste" meg selv noen timer nå om jeg klarte å sitte og stå og ikke gjøre så mye, men sitte bak kassa, rydde i hyller på kontoret, altså ting som IKKE er slitsom, men da ble bekkenet helt jævlig.....

Så litt frustrert her!!!

Diabetes er i følge lege/jordmor OG nav, ikke grunn for svangerskapspenger, det fikk jeg klar beskjed om.... Når jeg nevner det, så er det et problem for meg i jobben, jeg må spise annen hver time, måle annen hver time, og som før jul feks, kunne det gå mange timer mellom hver gang hvis jeg ble stående, og jeg nesten svimte av.......... Orker ikke det der jeg!

 

Men takk for svaret ditt monick76;) Koselig at du ville svare;)

[Gjest]

Du får bare holde ut så godt du kan, og trøste deg med at i august og nurket ligger på brystet ditt, da er alt dette glemt?

Nei er ikke enkelt å være positiv når ting i rundt en skal være så vanskelig. Men man får bare stå på og mase på folk som kan være med på gjøre situasjonen enklere for en. Men ja jeg vet, det er ikke enklet å skulle bruke masse resurser på å mase på folk (lege, nav osv) når man er sliten allerede.

Stå på og lykke til.