blei så lei meg.......:(

[Anonym bruker]

jeg og samboern har etter 1 års prøving, har holdt dette med prøvinga for oss selv, endelig blitt gravide han har to barn fra før, med hovedomsorg for det ene, samt at han er 5 år eldre enn meg. Har grua meg fælt for å fortelle det til min mor i og med at jeg har ett år igjen av utdanninga mi, og fordi søstra mi har en liten gutt på 1 år og det har vært store problemer der i gården. Nå bor jeg på andre sida landet, og føler meg egentlig veldig selvstendig og voksen i fht min søster,som kun er 1 år yngre enn meg men fortsatt bor hjemme.jeg er 25 år og syns det passer perfekt å få ett barn nå... men da jeg fortalte det til min mor blei hun bare sint og skuffa over at jeg har satt meg i den situasjonen, men det var vel ingenting å gjøre nå som jeg hadde bestemt meg,mente hun.men at jeg som var så smart kunne få barn med en så gammel mann(!!) som attpåtil har barn fra før det var jo det dummeste jeg hadde gjort.og nå kom jeg til å bli husmor for alltid(!?) hele min person kom til å forsvinne og hun hadde virkelig ikke sett for seg at jeg som hadde så bra en framtid foran meg skulle ødelegge livet mitt sånn. Ikke et eneste oppmuntrende ord,av min mor som jeg har hatt som min bestevenn nesten hele livet.til og med min søster som ble gravid som arbeidsledig og uten utdanning ble hun glad for og "dulla" med. nå har jeg ikke snakket med henne på en uke,pleier å snakke sammen annenhver dag om løst og fast.... jeg er så lei meg for det som skulle bli et gledelig budskap ble bare dritt...

[maria isabell]

han er 5 år eldre enn deg????gammel?? aldersforskjellen mellom meg og min kjære er litt mere kan du si...venter nr 2 og skal begynne på 4 års utdannelse neste høst...du klarer alt du vil og så lenge dere elsker hverandre og han behandler deg pent og du er innstilt på at dette blir tøfft og fullfører utdannelsen din går dette kjempefint...drit i mammaen din,dette var stygt gjort av henne...

[Gjest]

Først av alt - GRATULERER! =)

 

Antakeligvis ble mammaen din veldig overrasket og tatt på sengen da du fortalte henne dette. Mødre flest har en visjon for barna sine og de håper i det lengste at det skal gå den veien de ønsker. Kanskje moren din visste at søsteren din ikke kom til å gjøre det så godt i livet som du har potensiale til? Og at det er derfor moren din har støttet så mye oppunder henne?

Men allikevel synes jeg det er trist å lese om reaksjonen til mammaen din... Når man blir gravid ønsker man jo at alle rundt en skal ta del i gleden! Jeg tror det er stor sannsynlighet for at moren din kommer til å endre syn på dette etter hvert, bare hun får litt tid på seg.

Selv om det kan være vanskelig tror jeg at jeg ville unnlatt å ta kontakt med min mamma dersom det var hun som hadde reagert sånn. Ville heller ventet på at hun skulle ta kontakt igjen...

 

Håper det ordner seg mellom dere igjen snart =) Og ønsker deg all verdens lykke til =)

[hormonia&alienimagen <3]

Gratulerer...

 

Men du når det gjelder mora di høres det mer ut som at det er hun som har et problem....Er hun husmor selv eller,ikke helt konfortabel med å ha voksne barn kanskje?

Hva i verden er galt med å få barn i 25/26 års alderen,og 5 års forskjell

er jo ingenting...

Det der hadde ikke jeg brydd meg om i det hele tatt,du er voksen......

Nei gratulerer så mye,og kos deg.Det fortjener du,etter så lang prøving...

[Anonym bruker]

takk for støttende svar:) mhm du har rett i det med søstra mi der,ikke for å si noe stygt men hun er ikke akkurat den med framtidsplaner :S mens det er derimot jeg, har nok vært familiens håp hehe og med 5 års høyskole/universitets bakgrunn har jeg kommet litt lenger allikavel det går sikkert over ja, blei bare trist og ganske så sinna at noen skal ødelegge gleden sånn:S kommer nok ikke til å ta kontakt før hun gjør det nå nei...tusen takk for lykkeønskinger:D

[Anonym bruker]

hei hormonia&alienimagen(moronick hihi) og takk for svar

 

mora mi ikke vært husmor noen gang, og hun har selv studert som alenemamma(da var jeg og søstra mi ikke så små lenger da riktignok) så det er vel det at hun mener jeg ikke kommer til å takle å studere samtidig som jeg er mor.... :S selv om det bare dreier seg om ett år,og ikke om 7 som det var for hennes del.videre la hun ut om at nå kunne jeg bare glemme bra karakter og vitnemål osv (har siden jeg begynte på høyere utdanning bare fått A og B....så ikke for å skryte men jeg føler ikke at jeg ikke kommer til å takle det faglig!)

 

jaja det går vel over, og jeg har en flott mann og familien hans støtter oss fullt ut,samt min far blei bare glad så går jo bra er bare frustrende og jeg blei igrunn veldig skuffa over hennes reaksjon,..godt å få det ut til noen som er gravide selv,fordi føler meg litt overhormonell for tida hehehe hyl og skrik hver eneste dag på grensa til det absurde...! forhåpentligvis går det OVER hehe lykke til du også

[englevill]

 

Jeg har det akkurat som deg!

 

Min mamma pøste ut masse bekymring og beskyldninger da vi fortalte at vi skal ha barn. hun snakker til meg som om jeg skulle være alenemor allerede. hun er så sikker på at det kommer til å skje. hun stoler ikke på kjærsten min og mener at vi ikke har et sterkt nok fundament til å få barn.

 

Vi er 26 og 27 år. jeg har 5 års høyere utdanning og eier en leilighet i oslo (som vi leier ut nå). Vi har leid oss en stor og fin leilighet som vi skal bo i et års tid på grunn av jobbsituasjonen til kjæresten min. så planlegger vi å kjøpe oss en bolig og flytte. vi har begge gode jobber og kommer til å få gode foreldrepenger. men jeg har et vikariat og det er jo aldri sikkert at man får forlenget etter en permisjon. jeg er likevel ikke bekymret for dette, men moren min mener at hele situasjonen er en katastrofe og at det ALDRI kan gå bra. hun snakker til meg som om jeg blir alenemor og mener det er helt uansvarlig av oss å få barn nå. Hun peser om at kjæresten min ikke har utdanning og at vi ikke eier den boligen vi skal bo i og at vi utsetter oss for å måtte flytte med en baby. men mest av alt er hun helt sikker på at vi ikke kommer til å holde sammen og at jeg går i "jentefella" som hun kaller det. altså at jeg får all omsorgsbelastningen og at karrieren min nå er så godt som død og at ingen arbeidsgiver vil ansette meg igjen. hun pøste ut av seg så mye gørr at jeg nesten begynner å tro på henne. jeg blir engstelig og bekymret og føler så behov for støtte. og jeg som var såå glad for å være gravid! nei, det er jammen ikke kult når "mormor" ikke deler gleden.. og akkurat som deg, anonym, så har vi hatt et nært forhold. nettopp derfor svir det ekstra når hun gjør alt for å overbevise meg om at dette er en feil avgjørelse!

[Anonym bruker]

Gratulerer så mye med den voksende magen!

Jeg kunne forstått moren din om du var 17 år, men du er faktisk en voksen kvinne! (Kan tenke meg hun selv var gift og hadde barn da hun var 25?) Du er IKKE søsteren din, bare fordi det er trøbbel i paradis der, så trenger det ikke å bli det for dere?? Hvis din samboer er 31, regner jeg med at han har fast inntekt, og at du studerer, bør vel gå bra? Planlegging er viktig

Og 5 år da? Det er da ingen aldersforskjell i dag? Mannen min er 6 år yngre enn meg, og faren til min eldste er 14 år eldre enn meg!! ( 20 års forskjell mellom nåværende og forhenværende) Trodde det skulle bli bråk, men det har gått helt supert! Vi er alle voksne fornuftige mennesker! Bare gi mora di litt tid, hun forandrer sikkert mening når hun ser hvor bra dere har det og hvor flinke dere er når barnet kommer:)

Dette kommer til å gå så fint!!! =)

[mamman t o.a]

han,gammel???

tror mora di er på styr jeg...

å du da,som er 25 år...

her jeg bor er det vanlig at 19 åringer er sammen med 30 åringer uten at noen ser rart på de av den grunn....

synes din mor skal få ta kontakt med deg denne gangen...

for noe så umodnt å frekt har jeg ikke hørt....

da jeg fortalte min mormor på 83(forsåvitt ikke så prippen av seg)at hun skulle få sitt 6 oldebarn så sa hun bare det at mange hadde sikkert noe å si om det også..men drit i dem!!!!

sier det samme til deg jeg også..

drit i det...

ingen skal ødelegge din nglede..

jeg har mange år med utdannelse igjenn å min mamma ble kjempe glad...

hun leter kjeller og loft etter ting til "laban"som min 12 år yngre lillesøster kaller han:p