Prosedyrer på sykehus ved spontanabort?

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som var på ultralyd iog fikk vite at babyen var død.. Legen starta ul og konstaterte ganske kjapt at noe var galt, og etter hvert at babyen var død. Hun fikk 10-15 min tilsammen på legekontoret, før hun ble sendt hjem uten noen annen info enn at hun måtte møte opp morgenen etter og få fødselen igangsatt.

 

Er dette vanlig prosedyre? Gir de virkelig ikke info til fortvilte foreldre som helt uventet får en slik beskjed? Jeg ble skikkelig rystet! Her gleder en seg til ul og får et skikkelig slag i trynet, og ingen samtale eller hjelp???

[Anonym bruker]

Hun var på ordinær ul, og var ca 19 uker på vei...

[Akki42]

Hei

jeg har også opplevd likegyldighet på sykehuset.hadde en SA jeg.vi er litt oppi årene så vi hadde gleda oss for dette kunne være siste sjanse.men jeg kom på UL og fikk konstatert SA.

ble bare sendt ut igjen uten samtale og beordret til å vente i blodprøvekø for å måle innholdet i blodet.

 

der venta vi en time før det ble min tur.i køa satt alt fra glade gravide med ultralydbilder.gamle mennesker,barn .ja alt som kunne krype og gå.

 

og jeg satt og grein mine stille tårer..

 

har ikke legene medfølese lenger?er det bare "værsegod neste"?

jeg har aldri opplevd SA før og var redd og veldig nedfor.

men ingen trøst å få der nei.

 

Syns dette er dårlig av helsevesenet.

hva med en samtale ?om hva som har skjedd?savnet av det som skulle bli vårt siste barn..

 

å nei da......

[Hikken]

En venninne av meg kom til legevakten med blod rennende fra underlivet og forklarte damen i skranken at hun trodde hun spontanaborterte.

Damen slo inn navnet hennes på dataen og så opp og sa: "Jammen, du har jo bestilt aborttime da, er det så nøye hvordan det skjer..?"

Heldigvis var eks-kjæresten hennes med og fikk kranglet seg til en legesjekk.

Etterpå måtte de sitte to timer på gyn for å vente på en lege som aldri kom, ned på legevakta igjen, kjapp sjekk av en lege og sendt hjem.

Hipp hurra for sympatiske legesekretærer.

[Anonym bruker]

Forferdelige historier fra helsevesenet! Eier de virkelig ikke medmennesklighet lenger?

 

Jeg var ved dette sykehuset selv ved både en ma og en fødsel, hadde helt andre erfaringer enn venninna mi! Legen jeg kom til ved ma-en hadde god tid og jeg fikk skikkelig flott oppfølging, også ved neste graviditet.. Merkelig at det skal være så forskjellig etter hvilken lege en møter! Legen jeg hadde der er der ikke lenger heller, så er nesten som jeg gruer meg dersom jeg skulle bli gravid igjen...

[har4barn]

Også hos oss ble det oppdaget MA ved ul i uke 18, men vi opplevde at de på sykehuset tok veldig godt vare på oss. De lyttet til våre tanker og ønsker, og viste medfølelse både ved/etter ul og ved utskrapningen dagen etter.

Dette var på St.Olavs i Trondheim. Opplevde det samme nå da det ble oppdaget en ny MA (uke 8). Flotte mennesker som jobber der. De hjalp oss til å komme gjennom dette, og vi kunne ringe hvis det var noe vi lurte på etterpå.

 

Trist at mange ikke har opplevd det samme som oss.

[miss gunnilla]

Veldig trist å høre at helsevesenet blir en ekstra belastning midt oppe i en vanskelig situasjon. Har hatt tre MA-er og undrer meg hver gang over at ikke en får mer forståelse. Sist fikk de ikke skriver til å virke da de skulle skrive ut henvisning til utskrapning og ba meg sette meg på venteværelset så lenge - sammen med mange lykkelige med store mager liksom...

Uff. "Heldigvis" var jeg da blitt så garvet av erfaring med aborter at ga beskjed om at det kom jeg ikke til å klare, etter å nettopp ha sett sitt døde lille vesen på ultralyd så skal en liksom klare å holde maska. Vel mye å kreve. Undrer meg over at folk som må ha jobbet lenge ikke har mer finfølelse, og særlig overfor de som opplever noe sånt for første gang. Sjokket er jo nesten ikke til å beskrive for de fleste.

[tingeling87]

jeg var også på st. olavs og har bare godt å si om de som jobber der.

 

syntes det var mange triste og fæle historier fra helsevesenet. "du har jo bestilt aborttime (...)" tenk å si noe så forferdelig. hun vet jo ikke hvorfor venninnen skulle ta abort. kan jo være mange grunner til det. de fleste aborter blir ikke tatt med lett hjerte heller... at folk kan være så stygge!! i sånne tilfeller burde man tenke over hva man sier.

[Anonym bruker]

måtte avbryte i uke 15 pga store misdannelser ved lille babyen min. måtte snakke med nemda som godkjenner senaborten. legen jeg snakket med var nemlig gravid.. de kunne ha sendt en annen lege fra svangerskapsavdelingen synes jeg. der satt jeg og så på den store magen hennes mens jeg måtte svelge tabletter for å stanse fosterutviklingen på hun i magen.. det var fryktelig.