Blir så irritert på noen helsepersonell..

[Anonym bruker]

Var på 1 års kontroll med lille her om dagen. Han ble født med hakefot. Ikke det at det er noe spess. Men så krabber han rart (ja, vet at alle barn har forskjellige metoder), å jeg syns han står så rart med bena når han står. I tillegg, når han først går opp på alle 4 så drar han liksom bare bena (mest det ene) med seg.

Snakket med en i familien som sa at en annen bekjent hadde en baby som gjorde det samme. De hadde fått beskjed om at det ikke var noe farlig, men at barnet ville bruke noe lengere tid på å klare å gå.

Så jeg tenkte å spør hs om det samme. Bare for å utelukke andre ting. Jeg maser ikke på at han skal gå nå, å jeg er absolutt ikke bekymret fordi han ikke går enda. Han har såvidt begynt å reise seg opp enda. Hun sa jeg skulle ta det opp med legen der. Gjorde det.. Å når han snakker til meg så snakker han som om det skulle høres ut som jeg stressa skikkelig med å få gutten til å gå nå. For han var ikke bekymret, vi kunne se igjen ved 15 mnd. men de gjorde ikke noe før evt. ved 18 mnd. Jeg sa hele tiden at jeg ikke stresset med det, men ville bare forhøre meg! Er det så galt da? Hvorfor har noe helsepersonell så trang til å vri på det en sier? Man må da få lov til å spør uten at man stresser med de forskjellige tingene..!

 

Samme opplevde jeg i graviditeten.. Jeg hadde nesten 3 uker mellom mens og ul termin. Jeg visste når jeg hadde hatt sex, å jeg tok test tidlig. Den var pos. Skulle ul terminen stemme så hadde jeg testet pos. bare 4 dager etter befrukning. Trodde ikke det var mulig??

Uansett.. Jeg var veldig bekymret i svangerskapet, babyen sparket også veldig lite, hvertfall som jeg kjente. I tillegg så var jeg kjemperedd for å gå på overtid. Hvertfall over ul terminen, tilfelle den var feil.

Da jeg sa hvor redd jeg var for det, så fikk jeg liksom bare til svar: Ikke vær så utolmodig, babyen kommer når den kommer. Den kommer når den er klar. Ja, det vet da jeg også veldig godt. Men jeg var redd.. Man hører jo om triste historier om noen som har gått for lenge på overtid osv. Heldigvis så tok de aller fleste meg seriøst når jeg ringte. Å min hs tok meg også seriøst, for hun trodde mensterminen stemte.

 

Men hvorfor kan de ikke bare ta det for det man spør om? Hvorfor er vi som pas. alltid bare utolmodige? Ble så irritert å lei meg når jeg alltid får slike svar når jeg tar opp ting som bekymrer meg..

 

Er det fordi jeg er ung mor tro? Eller får andre samme behandlig?

[linneha]

Jeg kjenner igjen mye av det du sier. Vet ikke om jeg kategoriseres som ung mor (er 26, ser yngre ut), men jeg har tenkt samme tanken som deg. Jeg føler at jeg ikke blir tatt alvorlig av enkelte i helsevesenet. Fastlegen min snakker feks til meg som om jeg var et barn, og ikke skjønner noen ting.

 

Hva skal man gjøre med sånt? Man må kommunisere på en annen måte. Jeg hadde en tendens til å være forsiktig i fremtoningen min,men nå har jeg begynt å bli mere bestemt fra første stund i samtalen. Å styre samtalen er viktig, ikke "godta" å bli avbrutt når du legger fram "saken" din. Og bruk gjerne fagord, da snakker du deres språk.

 

Hvorfor de mener at vi som pas er utålmodige? Tja, de har vel et standard svar på slike spørsmål. De er bare mennesker som meg og deg, og ikke noen orakler.

[Anonym bruker]

det er alltids noen som ikke tar deg alvorlig, og det er ganske irriterende om det er noe man er bekymret for.

om ikke legen min hadde tatt meg seriøst, hadde jeg skiftet lege faktisk.

vet om ei som fikk høre av legen at hun overforet ungen, fordi ungen var litt tung.. ungen sier da fra når den er mett! (over 1år)

 

alle barn utvikler seg forsklellig, sånn er det bare.

[Anonym bruker]

Men dette er legen som tilhører helsestasjonen.. Så litt vanskelig å bytte lege da..

Ja, en ting er at dem ikke tar det seriøst, det er så frustrerende. Men når han snakket om bena hans/gåing. Så var det med så hoverende tone, sånn "du er ung, jeg vet best. Du har hastverk med å få ungen til å gå" tone.

Man må jo få lov til å spør om man lurer på noe, uten at man stresser med det man spør om. Jeg liker å følge med på lillegutt, å jeg MÅ spør om noe bekymrer meg. I dette tilfellet så bekymret jeg meg heller ikke, å det sa jeg gang på gang. Allikevel hadde han en ekkelt holdning..

 

Jeg klarer ikke helt å forklare hvordan han sa det, men det irriterte meg skikkelig. For alltid er det sånn. Hvis man f. eks. spør: Når kan man begynne med melk. Så kan man ofte få til svar: Det er ingenting å stresse med. Ingen hastverk enda. Eller: Det må du ikke finne på å gi enda!

Men det er da ikke svar på det man spurte om! Selv om man er ung, så er man da ikke dum! *arg*

Men neste gang så skal jeg eie samtalen! Da er det ikke noe mer snikk snakk.=P

[Anonym bruker]

Uff, jeg forstår du blir irritert. Det hadde jeg også blitt. Helsevesendet er dessverre som alle andre platser. Det finnes dårlige og bra personell. Noen kan vi snakke med og andre ikke. Det er akkurat samme for de som jobber i helsevesendet. Noen "pasienter" er teite og andre er ikke det. Tingen er å se alle som idividuelle personer og behandle alle med respekt.

 

Hvis du snakker med en litt hoven person er det viktig at du uttrykker deg riktig og bestemt. Si hva du vil si med bestemt stemme og se personen i øynene. Hvis han gjør som legen på helsestasjon sier du bare bestemt -" Nei, nå skjønte du ikke hva jeg mente, la meg snakke ferdig.

 

Under graviditeten skulle du ha sagt " ja, jeg vet at at babyen kommer da den kommer men jeg er bekymret. Hør hva jeg sier nå".

 

Mangen folk uttrykker seg uklart og "tror" at de som jobber i helsevesendet førstår hva de mener, vet hva de tenker og føler.

 

Det at du er ung mor kan dessverre gjøre at folk ser på deg som ung mor og dermed setter en stempel på deg som du ikke fortjener. Da er det ennå mer viktig at du snakker høyt, tydlig og bestemt.

 

Gjør det neste gang!!!

[Anonym bruker]

Ja, skal være mer bestemt neste gang! Skal følge de rådene du ga meg.

 

Tusen takk=D