angst attak

[Anonym bruker]

Verden har plutselig rast sammen for meg sitter med angst for allt angst for å føde (enda det er mange mnd til) Angst for at noe skal hende med barnet mitt (har sjekka pusten på det sikkert 50 ganger siden det sovnet.)

Angst for at vi ikke skal få betalt regningene.(vi har vært i verre sitvasjoner økonomisk en nå og det har da gått bra.)

 

Jeg har prøvd allt lese, spille se på tv men klarer ikke å stoppe tankene eller tårene.

Eneste som hjelper er å vaske å rydde. Ser veldig strøkent ut her nå for å si det sånn. Men måtte stoppe for kroppen og de små i magen sier stop.

 

Har aldri vært sånn før og vet ikke hva som gjorde at det kom heller, har ikke skjedd noe spesielt idag.

 

Ikke er mannen min hjemme før i morgen heller. Og har ingen familie eller venner i nærheten.

 

[Anonym bruker]

hei.

DU ER IKKE ALENE.

jeg har også hatt angst.

ikke på den måten du forklarer men mange som har og har hatt det sånn.

du kan snakke med legen din om det så du kan få hjelp.

det var det jeg gjorde.

har du ingen venner du kan ringe å prate med?

det kan hjelpe mere enn du tror.

vennene mine var alt for meg i den vanskelige tiden.

hadde ingen venner i nærheten så ringte til de når jeg trengte dem.

du får det nok bedre etterhvert.

lykke til.

[Anonym bruker]

Desverre har jeg sklidd veldig langt fra venninnene mine i løpet av de siste 5 åra, så har ingen nære slik.

 

Ingen jeg føler jeg kan klare å snakke med dette om.

 

Ting har roet seg litt nå da så det går bedre selv om jeg fortsatt sjekker jenta mi hvert 30 minutt.

[FuckFace]

Hvis det er en liten trøst, så sjekker jeg også sønnen min ofte om han puster. Våkner annen hver time om natten og MÅ bare kjenne på han, at han er i live. Dette er noe jeg har begynt med de siste nettene. Har alltid sjekket han etter han er lagt, men nå våkner jeg altså om natten også. Akkurat det følger vel med det å være mor... Man lever alltid i frykt for at noe skal skje med barna.

Det pleier alltid ordne seg for snille piker, men skitt når det står på slik som du har det nå. Får bare håpe du kan roe nervene litt og snakke med mannen din når han kommer hjem imorgen,