Såååååå lei av syk unge og krangling med mannen....

[Anonym bruker]

Ungen vår er syk, så da sover han dårlig og er grinete.

 

Jeg er syk, så jeg sover også dårlig og er grinete.

 

Og da blir deg lett forbanna på mannen min,- føler at han ikke strekker helt til.

 

Så i går krangla vi skikkelig,- jeg prøvde faktisk å kaste han ut, uten å lykkes. Jeg ville jo egentlig ikke det, men når forholdet er så skakkjørt at jeg er sur og grinete hele tiden - da kan det kanskje være på tide med en pause???

Åhhh, det er så slitsomt når ting blir sånn. Vi har ikke krangla så masse på flere år........

 

Ikke får vi barnevakt heller, og det er mye av det kranglingen dreier seg om. Ungen vår er snart 1,5 år nå, og vi har hatt barnevakt 2 ganger. Og jeg og ungen har vært mye syk.

 

Måtte bare lufte ut dette...

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt...ikke lett situasjon! Men alt blir jo bedre:-)

Men hvorfor har dere ikke oftere barnevakt? besteforeldre?

Jeg personlig mener at barnefri/barnevakt er ett must...det hjelper så mye på både forholdet til mann og til barnet å få litt fri:-)

Jeg er utrolig takknemelig for at vi har familie i nærheten.

[Anonym bruker]

ikke går å krangler og roper til hverandre så ungen hører på hele tiden da, for da har dere det nok bedre hver for dere med tanke på ungen iallefall.

[Anonym bruker]

HI her.

 

Nei, hvorfor stiller ikke familien hans opp? Det er mye av kjernen i konflikten oss i mellom som har bygget seg opp over laaaang tid nå.

 

Min familie bor langt unna (annen landsdel), men når vi er der en sjelden gang har vi barnevakt så mye vi vil.

 

Det er så sårt for oss at hans foreldre ikke hjelper oss, spesielt siden jeg og ungen har vært så mye syke, og de vet det så godt.

[Anonym bruker]

HI her.

Nei vi krangler når ungen ikke er tilstede, dvs jeg ligger stort sett og gråter i sengen, når jeg egentlig burde ha sovet. Så har vi igjen døren, sånn at ungen vår ligger på soverommet sitt og drømmer søtt.....

 

 

Vi vil jo begge at alt skal være bra,- men det er jo ikke det. Så hva skal vi gjøre da? Late som ingenting? Jeg har så masse frustrasjon inni meg som bare må ut, så da blir det krangling. Jeg er ikke opplært til å late som ingenting....

[Mayken]

Er nesten som å lese om oss dette.

Blir mye "krangling" for tiden.

Mye sykdom og vi er alle tre slitne etter nattevåk osv.

Vi har også bare fått barnevakt 2 ganger i løpet av Ina's 15 mnd.

Min familie bor langt unna, hans famile ha aldri mulighet til å stille opp.

Kan ikke si annet enn at enkelte perioder er tøffere enn andre, men det går seg som oftes til.

Ellers så vil jeg anbefale deg å kanskje kontakte familievernkontoret hvis det blir for ille. De kan hjelpe dere gjennom samtaler sammen, så slipper du at det kanskje plutselig har gått for langt.

 

God bedring og lyke til i hvertfall.

[Anonym bruker]

MKF?

[Anonym bruker]

HI.

 

Takk:) Har i hvert fall sovet en del i natt, det var deilig.

 

Av og til så føler jeg at min svigerfamili ikke gidder å hjelpe oss, fordi de ønsker det skal bli slutt mellom oss. Mannen min sier jeg er helt på jordet, og det er jeg sikkert å, men hvorfor i hel... kan de ikke avlaste oss litt? Svigermora mi kommer her og sier hun synes såååååå synd på oss, og at vi er såååå uheldige med sykdom etc. Men hun har ikke tid til å passe han. Kjerring. Jeg kommer aldri til å glemme dette, jeg føler meg så sviktet.

 

Jeg blir så forbanna, for jeg synes ikke det er riktig av henne og sitte å synes synd på oss. Da må hun hjelpe til. Jeg orker ikke å koke mere kaffe til henne, men jeg er så forbanna høflig;)

Åhhhhh! får tenke på noe annet;)

[Anonym bruker]

Hei. Den første anonym her igjen:-)

 

Så trist at hans familie ikke stiller opp, det synes jeg er skikkelig synd:-( Tenker mest på sønnen deres, han trenger jo og ha kontakt med besteforeldrene sine..men er dine svigersforeldre slik med andre barnebarn også? Hun svigermoren bør jo ta seg selv i nakken...hun ser vel at dere trenger avlastning vel? Har samboeren din snakket med henne da?? kan det hjelpe?

 

Er det noen mulighet for at dere kan flytte til den landsdelen dine foreldre bor? Vi flyttet selv fra en by til en annen når jeg var gravid, jeg ville ha min familie rundt meg..er veldig viktig det :-)

[Anonym bruker]

HI.

 

Vi skal flytte, men kan ikke gjøre det før om et år pga jobb.

 

Og angående det å snakke med de,- det er jo det vi krangler mye om. For jeg blir så forb... på han for at han ikke får de til å hjelpe. Jeg blir faktisk så irritert at jeg sier at jeg ikke vil ha han i livet mitt, han eller den ego-familien hans. Han sier jo at han er et selvstendig individ, og ikke kan ta ansvar for hva de gjør. Og det er jo rett, men jeg synes han kan "presse" de til å hjelpe oss litt. Jeg synes han er for forsiktig med dem. Jeg holder jo på å falle helt sammen.... Han snakker jo med dem, men på en ekstremt avbalansert og forsiktig måte. Det hadde vært bedre for meg om han og de ikke eksistrerte, da kunne jeg og ungen klart oss alene, uten å irritere oss over at vi ikke får hjelp.

 

Sannheten er jo at jeg omtrent ikke ville klart meg alene, og jeg hadde blitt tvunget til å flytte kjappere. Men det ville nok løst seg, familien min hadde stilt opp 120% for meg.

 

Jeg er jo kjempeglad i han, men han er ikke den jeg giftet meg med. Den mannen ville ha fikset dette,....

 

Men han er sliten han også.......Veldig sliten. Skjønner ikke at svigers ikke kan hjelpe han, at de ikke ser at han er utslitt?

 

Dette ble langt;) Men det er komplisert, kan ikke oppsummere livet vårt i to setninger;)

[haater husarbeid]

Føler med deg! Slik har det vært masse her også, jammen er det tøft å få barn!

Her har det gått i ett med sykdom siden jul, så jeg har bare den ypperste medfølelse med deg! Stoor klem!

 

[Sivalur]

Uff ikke lett for noen av dere dette. Har dere vurdert å bruke barnevaktformidlingen? Vet ikke om de formidler over hele landet eller kun Oslo. Det er kanskje bare for en kveld da og ikke over natten.

 

Forøvrig, neste gang svigermor kommer innom så må du hvertfall ikke varte henne opp. Si at du er utslitt, så hvis hun vil ha kaffe/skiver whatever så får hun fikse det selv.

 

Dessverre så kan man nok ikke tvinge folk til å stille opp, så det beste hadde nok vært om du klarte å forsone deg med at familien hans ikke kommer til å stille opp, men det er ikke familien hans du bor sammen med, det er mannen din. Og det vil nok bli bedre for dere begge hvis dere klarer å samarbeide mer. Ring familievernkontoret og få satt opp en time, og tenk på at om et år kan dere flytte nærmere din familie og få mer hjelp.

 

Dere har ikke noen venner som kan komme en kveld og sitte barnevakt etter at ungen har lagt seg, slik at dere kan ta en tur ut alene?

 

 

[guita]

Støtter Yaddas innlegg.

 

Vi er også i en situasjon der det er lite familie å støtte seg til. Svigerfamilien bor i et annet land og mine foreldre er halve året i utlandet også. Jeg har heller ingen søsken eller annen familie i nærheten. Det betyr at det i lange perioder er enten venner eller ingen å spørre. Og det er VANSKELIG å spørre venner - de har aldri tid og jeg føler jeg plager dem.

 

Vurderte en periode å benytte "profesjonell" barnevakt - mulig vi kommer til å gjøre det en gang. Betale noen vi finner gjennom barnepasseren el.l. Foreløpig har vi løst mange konflikter gjennom å få oss vaskehjelp hver 14.dag.

 

Man kan nok ikke alltid regne med familie, dessverre. Hadde selv håpet at det skulle blitt mye lettere enn det det er.. Er selv hjemme fra jobb i dag pga sykt barn, kjenner det stresser meg litt.

 

Jeg ville lett etter en som kunne vært fast, betalt, barnevakt for dere. Som det er greit å spørre. Og familievernkontoret kan evt være en løsning for å snakke om problemer. Og prøv å ikke krangle når dere er for slitne, det går sjelden bra! Og ikke bruk overskuddet på husarbeid - det kan også noen andre gjøre! Lykke til - føler med deg!

[Anonym bruker]

HI her. Takk for svar!

 

Føler at vi ikke kan oppsøke familievernkontor, det blir litt for nært jobben min på en måte;)

 

Mannen min er faktisk veldig flink til å gjøre husarbeid, så det deler vi på en fin måte. Men hadde jeg hatt et større hus, ville jeg gått for vaskehjelp.

 

Fast barnevakt ja,- det er en mulighet. Jeg er innflytter her, og kjenner ikke noen familier med jenter i aktuell alder. Ingen i nabolaget jeg vet av heller... Mannen min er mye borte i forbindelse med jobb, så det hadde aldri gått med noen fast byttedag med venner etc som jeg vet mange har.

 

Vennene våre har ikke barn. Det er jo her mye av problemet ligger. De "kan" ikke barn, og de skjønner ikke hvor slitne vi er. Og så har vi jo lyst til å henge med de hvis vi er ute. Da hjelper det ikke hvis de er barnevakter.

 

Men vi har snakket litt nå, jeg og mannen min, og vi er blitt enige om at vi skal kreve barnevakt av svigerfamilien. I stedet for at de henger her og drikker kaffe, skal vi stikke ut,- sleipt - men helt på sin plass.