1,5-åring som må dulles i søvn kveld og natt...

[Anonym bruker]

Min kusine gjør sønnen sin en bjørnetjeneste.

Han er nå snart 1 1/2 år og legging og nattesøvn blir bare verre og verre. Slik jeg ser det så er det foreldrene (og aller helst moren) som skaper situasjonen.

 

Når gutten skal legge seg må begge foreldrene være med. Han blir lagt i foreldrenes seng og de må ligge på hver side av han til han sovner. Dette tar ofte laaaang tid.

Deretter våkner han sikkert 100 ganger i løpet av kvelden og natten, og hver gang må begge foreldrene ligge inntil han til han sovner igjen. Han får også pupp flere ganger om natten.

Han nekter å sove i egen seng, og hvis han sover igjennom flytting til sengen så våkner han fort og da er det klart for ritualet igjen.

Han sov både i egen seng og mye bedre før, men foreldrene tar han opp hele tiden og han sover 90 % av natten i foreldresengen.

Og dette blir bare verre og verre... Han dominerer hele kvelden og pga dårlig nattesøvn er han mye trøtt og sutrete på dagtid også...

 

Jeg har prøvd å ymte forsiktig frempå om de ikke bare bør ta et "skippertak" og avvenne barnet med denne forferdelige uvanen. Det må da være det beste for BARNET å få gode rutiner?? Men får bare vage svar om at det er så vanskelig å la være når en er så trøtt etc...

Er jeg helt på jordet her, eller er dette negativt for barnet?

 

De trenger ikke ta en ferber om de ikke vil, men det må da være i alles interesse å ordne oppi dette siden det abre blir verre. Er jo nesten som når man har fått et hull i tenna. HVis man ikke gjør noe med det så blir det større og større og det er jo uungåelig til slutt...

 

[*bolla pinnsvin*]

Det er vel bare å ønske lykke til når de får neste unge. Det verste er at de vel ikke skjønner at det er de selv som har skapt problemet, ikke barnet.

[OsloMor]

Så bra du vet best da, og kan veilede dem på en god måte gjennom alle de grove feilene de begår som foreldre til eget barn...

[pandabjørn]

først må jeg spørre hva er ferber?????

har spurt om det en gang før men aldri fått noe svar her inne

det er jo helt på tryne at begge foreldrene må ligge i dobbelsenga dems for at sønnen skal kunne sove !!

det må være utrolig slitsomt også, men de kan jo takke seg selv som har gjort det fra begynnelsen, skjønner ikke hvorfor de må ta opp sønnen bare hvis han griner/sutrer de må da tåle litt grining før de tar han opp da!

og hvis de ikke gjør noe nå så blir det bare ennå verre.....tror jeg ville tatt det opp igjen med din kusine å høre hva hun sier nå..

[pandabjørn]

OsloMor

 

så du synes det er helt greit det kusina til HI gjør du da siden du skriver som du skriver ??

 

[Anonym bruker]

jeg begynte å lure på om det var normalt å holde på sånn siden de bare fortsetter og gjør det verre. Men hvis det virkelig ikke bra for gutten, så må jeg prøve å ta det opp igjen.

Jeg spurte en gang hva HS sa om problemet (ja, for det er jo faktisk et problem!) og de hadde fått "streng beskjed" om å ta tak i det med en gang før det ble vanskelig/umulig å få gjort noe med...

 

Og til du litt surmulende som svarte...., jeg har vært veldig forsiktig med å rette på kusinen min. Jeg har bare ymptet frempå forsiktig og det en gang. Men hvis jeg får litt mer fakta/informasjon så kan jeg gjerne ta det opp igjen og prøve å forklare på en fin måte at det er i alles interesse, og i alle fall barnets, at de tar tak i situasjonen....

 

Barnet har rett på gode rutiner, og det er foreldrenes plikt å sørge for at dette skjer...

 

HI

[Anonym bruker]

ferber er det som kalles for skrikekur. Det er en omdiskutert metode for å avvenne barnet fra mat på natten og fra å våkne ofte.

I korte trekk går det ut på at man lar barnet skrike litt før man går inn til det. (først venter man 5 min, så 7 min etc)

 

De fleste trenger bare et par netter med standhaftighet og tolmodighet før en god rutine er etablert og barnet skjønner at det ikke er vits i å skrike.

[Anonym bruker]

he he...... får neste unge.... Hvor skal den komme fra når alle tre ligger i samme seng konstant?

[OsloMor]

Det er ikke det verste jeg har hørt nei, men uansett så synes jeg folk skal få lov til å finne ut av sine egne ting.

Alle gjør "feil" på den ene måten eller den andre, men jeg synes det er så mange som mer enn gjene påpeker andres "grove" feil

Hva skjedde med bjelken i ens eget øye, snarere en splinten i sin neste?

 

 

Ferber er forøvrig en måte å lære barnet å sove i egen seng på, man bruker tidsintervaller og går inn etter f.eks.3 min første kvelden, 5 min neste. Barnet skal ligge i sengen og servicen skal kuttes ut.

 

[*bolla pinnsvin*]

Så lenge man klager over situasjonen (hvilket jeg antar de gjør, siden HI vet om den), så får man faktisk tåle å få noen råd, ellers får man bare klappe igjen og ligge som man reder. Dette er faktisk en selvforskyldt situasjon.

[ScaryMama]

Vi har det ganske likt som situasjonen HI beskriver. En av oss må legge oss sammen i sengen til Nikolai og ligge der frem til han sovner. Det hender at han våkner flere ganger før vi legger oss. Etter vi har lagt oss hender det at han våkner, men da bare forsyner han seg av puppen eller tar smokken og sover videre. Han nekter å ligge i egen seng, så vi gidder ikke å legge han i den. Han sover 100 prosent av natten i vår seng, og det har han gjort fra første stund.

 

Så til dere som mener at dette er "feil", mulig at det er feil for dere, men det er helt riktig for oss. Jeg er veldig for samsoving, og det finnes mye forskning som tyder på at samsoving er det som er mest "riktig". Det er det som har vært vanlig i alle år, og det er det som er normen i resten av verden. Det er kun de siste årene i den vestlige delen av verden at det er forventet at barn skal sovne selv og sove i egen seng. Jeg kan også nevne i samme slengen at det er kun de siste årene og i den vestlige delen av verden at barn får søvnproblemer senere. Studier på samsoving viser at barn som sover med foreldrene er mer selvstendige på andre områder, de lærer å kle på seg selv tidligere osv. Det er også vist at disse barna har bedre selvtillit senere. Jeg har ikke funnet noen studier som viser negative effekter av å samsove (og jeg har virkelig lett).

 

Hvilket grunnlag har du, HI, for å si at det kusinen din gjør er feil? Hva vet du egentlig om det? Jeg må si at jeg blir ganske provosert av at du klager her inne på hennes måte å oppdra unger på, uten å egentlig komme med noen gode argumenter på hvorfor det er feil.

[ScaryMama]

Hvis du velger å ta det opp med kusinen din, kan ikke jeg få mailadressen hennes slik at jeg kan sende henne haugevis av litteratur, forskningsresultater og min hovedoppgave i utviklingspsykologi, slik at hun kan ha noen få motargumenter å komme med;)

[OsloMor]

Nettopp H.I, det er foreldrenes plikt ikke kusinen til tanta til..osv...

 

Enhver må da få lov til å finne ut av sine egne ting!! De må t.o.m. få lov til å si de blir slitne og noen ganger litt oppgitte uten at en velmenende/bedrevitende slektning skal leke ekspert...

 

 

[Anonym bruker]

Hei Kozy - vi har det på samme måte (Vi har forøvrig en blid og positiv sønn som sprer glede hele dagen, ikke et sutrete barn som lider under ikke å sove i egen seng på et stille rom) som dere. Vår sønn sov hele natta da han var yngre (er nå fjorten måneder), nå sovner han på puppen i dobbeltsenga rundt 1900, sover til ca 2200, og våkner en-to ganger til avhengig av når vi legger oss. Får av og til og av og til ikke pupp på nettene, våkner mellom 0700 og 0800, alltid like strålende fornøyd. Har gått en måned i barnehage og jeg synes det er fornuftig å gi ham den nærheten han har behov for i denne perioden.

 

Men når mener du det er naturlig å flytte dem over i egen seng? Vet om folk på jobben og blant bekjente som sover med begge barna i dobbeltsenga i årevis. Jeg ser ikke for meg at han som seksåring ligger i senga vår fast hele natta hver natt.

[Anonym bruker]

Og til HI (jeg er samme anonym som spurte Kozy K om alder for slutt på samsoving over): Pass på! Før du vet ordet av det er du en av svigermødrene som figurerer på besteforeldredebatten her

 

Det er utallige forskjellige syn på barneoppdragelse (helsesøstre representerer sjelden det mest oppdaterte synet - Gro Nylander, landets mest fremtredende spedbarnsekspert, står for eksempel for helt andre verdier og anbefaler samsoving), og det er verken kosher eller halal å blande seg inn i andres håndtering av egne barn med mindre de driver barnemishandling. Og det gjør kusinen din og mannen hennes virkelig ikke, de er gode foreldre som gjør det de mener er best i den situasjonen de er oppe i nå. Man må ha tid og overskudd for å endre en slik rutine (gitt at man ønsker det), og andre kan ikke komme inn og gjøre det for dem. Mitt råd er at du ikke sier noe om dette, men spør om du kan avlaste dem på annet vis. Hva med at du passer barnet fra etter jobb og til han skal legge seg, så de får en ettermiddag fri sammen?

[ScaryMama]

Det er en myte at barnet blir vanskeligere å legge dess lenger det sover i sengen til foreldrene.

 

Hvor lenge han sover i deres seng, må bli opp til dere som familie. Så lenge en er misfornøyd med ordningen, så er det kanskje på tide å vurdere en ny løsning. Det er funnet positive effekter ved samsoving helt opp til tenårene (!), uten at jeg helt ser for meg at det blir aktuelt her (selv om det er helt vanlig i Japan).

 

Her kommer vi ikke til å stresse med legging i egen seng enda, og vi har tenkt til å kjøpe en enda større seng etter hvert (kommer kanskje søsken). Ofte viser barn tegn selv til at de vil ligge i egen seng, det er ikke uvanlig at de får lyst til å velge eget sengetøy. Da blir det kjempe stas med egen seng! De fleste barn vil jo ikke ligge hos mamma og pappa i all evighet, så her kommer vil til å ta det i Nikolais tempo. Uansett så syns jeg at det er viktig at barnet vet at det alltid er velkommen i vår seng, det hender jo at større barn får mareritt og da er det greit å være litt hos mamma og pappa.

[Meg og bøllegutta!!]

Det må jo være lov å komme med velmenende råd.

Hvis foreldrene til dette barnet syns dette er en grei situasjon så kan de jo bare fortsette, men personlig kjenner jeg ingen foreldre som ønsker å tilbringe store deler av kvelden liggende i sengen for å få et barn til å sove................det at han våkner så mye på natta må jo også være et problem.Det er ingen som trives med mangel på søvn.

 

samsoving er vel og bra det hvis barnet sover som en stein natta gjennom. Men hvis det fører med seg mange oppvåkninger og at de må ha pupp eller flaske fore å roe seg så burde man kanskje revurdere opplegget man kjører.

 

Hvis barnet våkner mye så sover det jo ikke godt og hvem er det da samsovingen er bra for.....??

 

Nest etter oksygen så er faktisk søvn det et menneske kortest tid klarer seg uten.

[ScaryMama]

Og hvem har sagt at ungen sover bedre i egen seng? Min våkner fremdeles på natten og får pupp, og da er det enklere at jeg kan fortsette å sove mens Nikolai forsyner seg selv. Hvis jeg legger han i egen seng etter at han har sovnet så våkner han bare igjen, og da må jeg faktisk stå opp for å ordne problemet. Studier i laboratorier har vist at mødre som samsover får minst like mye søvn, ofte mer, enn de som sover adskilt.

 

Jeg syns også det er greit å legge han og ligge sammen med han til han sovner, jeg setter pris på den kosestunden (selv om visse dager så passer det dårlig).

 

Det er så mange av dere som tar utgangspunkt i at et barn som ikke sover i egen seng, ikke sover hele natten, og ikke sovner selv, ikke gjør det rette. Barnet gjør det rette, det gjør nemlig det som er helt riktig for han! Det er foreldrenes forventninger til barnet som ikke er riktige...

[Anonym bruker]

HI her...

 

joda, foreldrene ønsker nok å endre på dette. De er helt utslitte av mangel på søvn og har flere ganger sagt at "Ååå........ jeg skulle ønske han kunne begynne å sove om natten".

Det virker mest som om de tror at han skal endre rutinene helt av seg selv, selv om de fortsetter som før. Det finnes sikkert eksemler på at det har skjedd at de har lagt seg til en god rutine selv, men jeg tror nok at dette krever en innsats fra foreldrene. kusinen min sier selv at hun mangler overskudd og viljestyrke til å nektge barnet pupp/bli tatt opp i sengen etc.

Men det er da jeg mener at de må ta et tak uansett!

 

Jeg avlaster de alt jeg kan, jeg passer gutten 1-2 ettermiddager i uka (har jevngammel gutt selv) fordi de er så slitne.

 

HI

[Meg og bøllegutta!!]

jeg har ikke sagt at ungen sover bedre i egen seng, men det er jo verdt et forsøk....... Hi sier jo at ungen er grinete , sur og trøtt på dagen

[ScaryMama]

Kanskje fordi ungen bare sover 90 prosent i egen seng? Kanskje fordi foreldrene ikke klarer å slå seg til ro med ordningen pga forventninger til søvnen som andre har? Kanskje alle hadde sovet bedre om foreldrene kunne føle seg trygge på at det de gjør er det rette for dem, og ikke stresse med å få til noe annet? Kanskje HI heller kunne støttet dem, i stedet for å kritisere? Bare noen tanker...

[*bolla pinnsvin*]

Som jeg sa tidligere her; når man klager, så får man tåle å få noen velmente råd, ellers kan man faktisk bare klappe igjen. En ting er å klage over noe man ikke kan gjøre noe med, men dette er faktisk en situasjon som foreldrene har skapt selv. Hvis de vil ut av den, så får de jaggu gjøre noe med det istedet for å bare syte.

 

Ang. samsoving, så gjør vel ikke det noe, hvis både foreldre og barn trives med det, men det er jo ikke situasjonen her.

[Meg og bøllegutta!!]

Ungen sover 90% i foreldresengen, ikke i egen seng................

 

Nå har jo disse foreldrene tydligvis prøv dette med samsoving og bussing og dulling i søvn over relativt lengre tid får jeg inntrykk av. Når dette fører til 100 oppvåkninger og en sur og uopplagt unge på dagen så kan man jo prøve andre alternativer er vel det HI sier..............

 

Så jeg skjønner ikke hva HI skal støtte dem i?? Støtte dem i et opplegg som tydeligvis ikke funker for verken foreldre eller barn??

[ScaryMama]

Jeg mente jo 90% i foreldrene seng, tenkte det var greit å sove 100% i en seng, enten det være seg egen eller foreldrenes...

 

Med støtte dem, mener jeg å vise forståelse, og trøste dem med at det går seg til etter hvert (det gjør det nemlig).

 

Jeg skjønner ikke hva HI egentlig mener... I hovedinnlegget lurer hun på om hun skal ta opp at situasjonen deres, for hun mener at den er uheldig for barnet.Først virker det altså som at foreldrene syns at ordningen er grei, men at hun tror at den ikke er i barnets interesse. Så sier hun at foreldrene er heller ikke førnøyde med situasjonen. Da er det vel strengt tatt ikke nødvendig å gjøre dem klar over at du også mener at situasjonen ikke er bra? Hva er det du egentlig vil HI?

[Anonym bruker]

kozy og oslomor, jeg tror dere har noen bortskjemte unger selv som sikkert kommer til å ligge sammen med dere til de blir myndige og ammet.Drfor dere forsvarer det sånn