Nå klarer jeg snart ikke mer

[Anonym bruker]

Føler at livet går mer og mer til hel....e, vet ikke hvor mye lengre jeg klarer å holde hodet over vannet her.

For å gjøre det kort

Jeg har ca. 100 000kr i gjeld, ikke så veldig mye nei men det er delt over 2 forbrukslån og 3 kredittkort. (jeg vet jeg var ung og UTROLIG dum og har virkelig måtte bøte for det nå i ettertid.)Spesielt siden både jeg og mannen min er lavtlønnet.

 

For 3 år siden møtte jeg min mann, han er ikke norsk og et halvt år etterpå Flyttet han hit, Det var umulig å få jobb for han der vi bodde så ble til at jeg byttet jobb og vi flyttet til oslo. Dermed gikk husleien opp men jeg tjente ikke så mye mindre en før så tenkte det skulle gå bra.

Så ble jeg gravid, nei det var ikke lanlagt og vi brukte prevansjon. Ble glad for å skulle ha barn men fortvilet pga penge sitvasjonen. Så fikk samboern en god job i et firma som virket solid og tryggt.

Han fikk opphold grunnet arbeid og allt så lyst ut igjen.

 

Så ble jeg kjempesyk i svangerskapet og ble sykemeldt ganske tidelig og ut hele. Måtte holde senga mesteparten, og ble til slutt lagt inn i nesten 3 mnd.

Sjefen min lagde et helvete for meg (og forsovidt andre ansatte.) Hele denne perioden noe som førte til at jeg slet veldig. Og når det fortsatt var sånn 2 mnd inn i permisjonen min sa jeg opp jobben for jeg orket ikke mer. (hører til historien at ingen av de jeg jobbet sammen med er der lengre.)

 

Skulle ikke være et problem for meg å få ny jobb da i det jeg er utdannet, når permisjonen er over fordi det trenges alltid folk.

 

Vi giftet oss. (og nei vi brukte ikke penger på det i hele tatt.)

 

Så går jobben til mannen min bort grunnet konkurs i firmaet, det var ingen som så det komme så det var et sjokk.Mannen min har jobbet 1 mnd for lite for å få arbeidsledihetstrygd.

 

Siden han ikke er så god i språket tok det nesten 4 mnd før han fant noe annet. Alle de pengene vi hadde klart å legge til side gikk jo med til å holde regningene sånn nogenlunde i rute.

Heldigvis klarer han å få ny jobb og arbeids/oppholdstilatelse før den andre gikk ut. Men han tjener nå 4 tusen mindre i mnd en før. (joda han leter etter en annen jobb men er ikke så enkelt å finne noe.)

 

Så finner jeg ut at jeg er gravid igjen(igjen ikke planlagt og med prevansjon, et annet denne gangen.) , Og vil være ganske langt på vei når permisjonen er over. Så sjangsene for å få jobb er jo ikke så veldig stor da. Og man er jo utestengt fra dagpenger i 8 uker når man har sagt opp. Men tenker at vikarer trenges jo alltid så det går nok. er jo bare et par mnd før neste permisjon igjen.

Men hva skjer jo jeg blir dårlig igjen, sterk bekkenløsning denne gangen . Klarer ikke å komme meg til og fra butikken engang så hvordan skal jeg kunne jobbe.

 

Hvis jeg går 2 mnd uten penger vil vi ligge så langt bak at det sikkert vil ta et halvt år å komme seg på fote igjen.Minst.

 

Vi lever allerede så billig som vi kan, absolutt ingen goder for vår del. Vi har prøvd å få samla gjeld det ville gjort allt enklere men siden mannen ikke har vært i jobb her i 3 år og jeg ikke har jobb så er det umulig.

 

Og om et halvt års tid må vi også flytte da går husleie kontrakten ut da må vi ha penger til flyttebyrå og depositum på nytt sted. Uten en sjangse å ta dem fra noe sted som helst.

 

Jeg skjønner ikke hvordan det skal gå.

 

Jeg kjenner at jeg er så deprimert og ute av det nå at hadde det ikke vært for barnet mitt og mannen min hadde jeg bare kasta inn håndkleet og gitt opp.

 

 

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

såg ikke noe om familien din her? i vertfall.. hvorfor ikke spør dei om hjelp da? hva med han kan gå på nettet å søker jobber på landet en plass da? er mye billigere å bo der.. om han ikke får jobb, har han vertfall søkt

 

[Anonym bruker]

Han søker over hele landet ja. Allt som kommer opp.

Men etter å ha sett på leiepriser over allt er det ikke mye billigere andre steder da. Ikke nå lengre.

 

Og vi har ikke familie som står i en posisjon hvor de kan hjelp desverre.

Derfor tar vi ikke opp med dem heller, da det ikke kan føre til annet en at de bekymrer seg om oss.

[Anonym bruker]

Nei er nok ingen lette løsninger for oss vi kan ikke kutte mer en vi har gjort allerede. Og hadde vi hatt noe av verdi som kunen selges hadde vi gjort det med en gang. Men har absolutt ingen ting. Hadde vi kunne spurt noen om hjelp hadde vi gjort det men der er ingen å spørre heller desverre.

 

Håper jo at han skal få seg en bedre betalt jobb snart men til han får så må det gå med det han tjener nå.

 

 

Ventet ingen gode råd her for det er ikke noe vi kan gjøre andeledes desverre. Trengte bare å få det ut på en måte.

 

 

HI

[Anonym bruker]

Ta kontakt med en gjeldsrådgiver i komunen og få i stand en utenrettslig gjeldordning slik at du blir kvitt forbrukslånene, er mitt råd. Når det gjelder jobbsituasjonen vet jeg ikke... Kanskje aetat/NAV kan hjelpe?

 

Ikke gi opp, det kan jo bare bli bedre!