Veldig lei meg

[Anonym bruker]

Er 43 og saboer på 3. året.Vi elsker hverandre meget høyt. Han har en sønn på 16 som han er helgepappa for. Vi har prøvd og få barn i 2 år og for 4 mnd sideen fikk jeg åpnet egglederene mine og har blitt gravid 2 gngr. men det har endt i SA. Nå den siste gangen fortalte han meg at han var "letta" det endte slikt og at han ikke visste om han var klar for å bli far igjen. Dette var et stort sjookk for meg og jeg fortalte han at jeg ikke kunne leve uten barn om vi var så heldige og kunne få et, og at jeg da heller ikke kunne leve med han satt på spissen, om han ikke ville. Etter mye om og men sa han da at han ville prøve igjen. Men sitter nå med en flau smak i munnen. Vil jo ikke tvinge han heller, men jeg vet han ville bli en kjempe god pappa, han har bare ikke fått prøvd det ordentlig, ble skilt når gutten ble 2. Ønsker bare at han skulle ønske dette litt han også. Han er en så god mann, men kanskje litt ego, med tanke på å måtte ta hensyn til et lite barn akkurat nå.Vil ha barn og vil leve med sambo resten av livet, men er jeg bare egoistisk nå? Vet at han vil bli glad , om jeg blir gravid og han bare får vent seg til tanken.

[fremtidoghåp]

Hei!

Jeg ville bare si at jeg tror også at han vil bli glad når du er gravid eller i hvertfall når barnet er kommet!

Lykke til!

[femke]

Det er vel ikke så uvanlig å være sikker på om man gjør det "rette" ved a planlegge et barn, det kan vel være at din samboer er usikker på seg selv etter et tidligere brudd der det var barn involvert. Det kommer sikkert til å gå bra skal du se , du må huske at dere er modne begge to og at dere begge er enige om at dere skal prøve å få barn. Det er et godt grunnlag for å få et kjærlighetsbarn

[Shabby*]

Jeg tror ikke det er så uvanlig at menn er usikre på dette å få barn, men jeg tror nok at han blir glad når du først har blitt gravid og alt ser ut til å gå bra. Krysser fingrene for deg og at dette går bra neste gang. Jeg tror han blir glad når tiden går litt.

[Anonym bruker]

Jeg var i en situasjon med samboer med barn fra tidligere og som ikke ville ha flere barn. Etter en lang stund fikk jeg overbevist han om at et barn ville bli bra, men jeg kjenner igjen følelsen av litt "flau smak i munnen", som deg, fordi jeg ønsket dette så høyt, mens han hang med på lasset. Jeg ønsket også at han skal ønske det like høyt som meg, men det var dessverre ikke slik. Vi har fått barn nå, for noen uker siden fikk vi en fin gutt. Samboeren min har blitt pappa på nytt, og synes det går fint. Poenget mitt er at ting kan fungere selv om utgangspunktet ikke er det aller, aller beste : ) Idyllen er ikke fullkommen, men det er OK!