Vil ikke bli mamma lengre...

[Anonym bruker]

Jeg er 4,5 mnd på vei. De siste to ukene har jeg angret på hele svangerskapet. Det er nesten som om jeg går rundt og håper på å abortere. Jeg vil ikke bli mamma!!! Og jeg hater meg selv. Hvem tenker egentlig slikt? Jeg har lest gjennom innleggene her og det er ingen som er så gale som meg. Jeg vil ikke ha barnet mitt lengre! Det er jo hjerteløst. Det er jo helt forferdelig. Jeg tør nesten ikke å skrive det, men jeg vil ikke kjenne henne sparke! Herregud! Jeg trodde alt var bra hele tiden og at jeg skulle klare dette. Jeg er det verste menneske på jord. Nå sparker hun til og med! Og jeg klarer å skrive derre imens!

[Anonym bruker]

Tror det aller viktigste for deg er å få noen å prate med (jordmor, fastlege, terapaut). Har ikke opplevd dette selv men har bekjente som har slitt med store svangerskapsdepresjoner både før og etter fødsel.Kroppen går gjennom mye i den tiden vi går gravid og det er mange tanker og følelser som spiller inn på både godt og vondt.Tror du trenger å få bekrefte at du ikke er "unormal", eller er et forferdelig menneske. Det du går gjennom er nok mer normalt enn du tror. Du trenger nok bare å få luftet tankene dine til noen med kompetanse på området og som kan gi deg råd og veiledning i svangerskapet. Først da tror jeg du er klar for å ta inn over deg tanken på å blli mamma og glede deg over at det vokser et lite mirakel inne i magen. Ha tro på deg selv,...det har jeg. Lykke til:)

[elandra]

Uff, det høres vondt ut! men tror nok ikke du er alene om disse tankene... Har selv hatt det veldig tøft med masse rare og lignende tanker som deg. Har akkurat flyttet til barnefaren i hamar, og føler meg veldig alene og er mye deppa. Dette i tilleggg til at jeg er mye kvalm og dårlig og lengter hjem til familien min, har resultert i mange dager (spesiellt kvelder) med tanken på at jeg kunne ønske fosteret bare forsvant.. Tror det er viktig (uansett hvor dum og slem man føler seg) at man prater med noen. enten det er noen i familien din eller lege\jordmor.

Ænsker deg væffal alt det beste og sender deg masse gode tanker

[Anonym bruker]

Har det akkurat slik!!!!

Jeg skrev nettopp et innlegg jeg også om at jeg ikke vil være gravid lengre..

Det er helt grusomt...

 

[Anonym bruker]

Hadde jeg visst at jeg kom til å bli så dårlig, hadde jeg tatt abort....

Jeg og samboeren min ble gravid, selv med beskyttelse... Vi har 3 barn fra før (jeg 1, han 2)... Det kom som et sjokk på meg at jeg var gravid... jeg er veldig glad for at min datter er så gamel nå at hun kan være med på alt jeg gjør, det er befriende og godt... Men sjokket over å være gravid på ny var forferdelig... jeg så livet mitt gå i dass... En liten en å bli bundet til...

Når deg sjokket gikk over, kom kvalmen... ingen sex lyst.. ingen livslyst...

Sakte men sikkert begynnte bekkenet å slå seg vrangt, jeg klarte knapt å gå, å måtte sykmelde meg veldig tidlig i svangerskapet...

Igjen følte jeg at hele livet mitt ble ødelagt... Jeg er nå i uke 18, å så deprimert at jeg vet ikke hvordan jeg skal klare dette..

Jeg kan ikke drive med det jeg liker mest, jeg kan ikke reise noen steder, jeg må ha hjelp til alt jeg foretar meg...

Hadde jeg fått det til, hadde jeg tatt abort... Jeg vil ikke være gravid lengre, jeg vil ha tilbake livet mitt!!!!