Gå til innhold

April: Når de ikke vil spise eller sette seg til bord.....


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Min lille synes det er kjempekjedelig å spise for tiden. Det kreves at alt det som ellers er spennende ikke er aktuelt (slått av) når hun skal spise, ellers går det ikke. Ofte må hun faktisk mates. Da er det tilbake fra 8mnd-mate-brum her kommer helikopteret... Det funker det og. Mye ros. Ofte "stjeler" vi maten hennes for da er hun villig til å kjempe for den. Står tv på i huset kan vi bare glemme konsentrasjonen. Ellers blir det ofte litt spising, gå fra bordet (må spørre fint, si takk for maten) og så kommer hun kanskje forbi og tar seg en bit fra fatet sitt senere også. jaja...

Vi forbereder måltidene - "nå skal vi snart spise middag"/"nå kan jeg ikke leke med deg for jeg skal lage middag som vi skal spise etterpå" eller liknende. Og når "nå er det middag" så skal alle sette seg ved bordet, spise eller i verste fall smake (eneste unntak er hvis hun har så aversjon på forhånd at det fører til grining - her kan det være litt forskjell på grininga men vi kjenner jo igjen den som ikke kan gjøres noe med). Likes det ikke trenger hun ikke spise det opp, men etterhvert har vi jo lært hva hun ikke liker så da får hun ikke det (av salat liker hun tomat og agurk, men ikke paprika og salatblader så da gidder jeg ikke legge det på tallerkenen). Noen ganger er vi til på matestadiet, rett og slett fordi hun spiser kun til hun ikke er holsulten og så må vi gjerne mate litt ekstra så det varer lenger enn den neste halvtimen, men det går som regel greit. "Du kan gå fra bordet når du har spist opp det (peke på en halv skive, litt potetmos eller likennede)". Og så får hun gå når hun er ferdig med sin porsjon, men vi voksne som vil sitte lenger er ikke åpne for å lekes med før bordet er ryddet av. Og ofte kommer hun da og setter seg igjen fordi det er mer koselig ved bordet enn å leke alene.

 

Har vi gjester så sitter barna til alle barna er ferdig, men de trenger ikke sitte like lenge som de voksne.

 

...lettere å få henne til bords hvis hun ikke har fått ødelagt appetitten med en "aperitif"... og så er vi konsekvente - hun må alltid sitte ved bordet, alltid smake. Litt "trusler" må av og til til, men det funker, feks "hvis ikke du spiser selv må mamma hjelpe deg" (kjedelig for hun er jo "stor jente"), eller (spes når vi er på besøk) "det blir ikke dessert hvis ikke du spiser ditt eller datt" (viktig å ikke ta for stor porsjon - man må jo gjennomføre det). Og så kompromisser vi litt i blant; "liker du ikke sukkerertene? vil du heller ha mere agurk da?", så ender vi opp på et halvfornuftig måltid likevel. Og så serverer vi ikke ekstra/spesialmat for kresne damer mellom måltidene.

Så deilig å høre att det er flere som sliter, trodde det var bare vi som hadde gjort noe gæærn`t jeg :-)

 

Ikke vil han sitte ved bordet, og ikke spise, så vi må også mate han innimellom. Håper det er for en liten periode, og att det går over snart :-)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...