Gå til innhold

Hjelpes min.... BF =(


mamsemums <3

Anbefalte innlegg

Spurte over nettby om hvordan (han som e mest trolig) bf ville ha det.. Den første tiden, der jeg fortsatt ammet og barnet var for ungt og utrygg for vanlig samvær..

 

Fikk tilbake:

"du veit ka æ vil, og d e itj nå problem at ungen e me mæ heim..

e itj nåkkå du kainn bestem d vettu...

d går ann å pump morsmelk som ungen kain få..."

 

Det han vil ha er delt omsorg (50/50).. Fra dag 1 !!

Skrev tidligere at han ville ha delt omsorg, UANSETT!!

 

Skjønner bare ikke hvorfor han ikke FORSTÅR hvor viktig det er for en baby med en omsorgsperson, for å føle trygghet. Og den trygghetsfølelsen barnet får når jeg gir pupp. Det er jo snakk om en BABY, ikke en løs gjenstand som man kan slenge hit og dit..

 

Jeg blir skremt over tankegangen!! *sjokkert*

Hvordan får jeg han til å forstå at jeg kan ikke pumpe meg for 1uke, bare for at han skal ha delt omsorg fra dag 1..?

 

(måtte bare får det ut!!)

 

Fortsetter under...

Har samme problemet her. Virker som de bare tenker på seg selv. Det er heller ingen garanti for at barnet vil ta flaske. Skal dere ha 50/50 omsorg? Om du ikke skriver under på skjemaet der det blir bestemt, går omsorgen automatisk til deg. Jeg vil ha første året med hele foredreansvaret, hvor barnefar får samvær me barnet en dag i uka og annahver helg. Di første mnd vil jo dette bli vanskelig. Så da vil det mest blir noen timer nå og da hvor jeg er med. Etter det første året får vi se hvordan det blir med omsorgen. Har dere vært samboere? om dere ikke har vært det har han ikke krav på noen ting. babyen din vil trenge at du er der i begynnelsen, slik at han/hun kan føle seg trygg. Da blir det også enklere for barnet å få et forhold til farn. For at barnet skal føle seg trygg med far, må man ta det i sakte steg. Etter en liten stund kan dere prøve å la far være alene sammen me barnet noen timer og etter hvert øke det. Håper han skjønner dette så du slipper å måtte bekymre deg.

Jeg tror det finnes noen regler her, om at de 6 første uken uansett er forbeholdt mor.

Hvis du ikke vil ha 50/50 omsorgsdeling, tror jeg faktisk du som mor kan bestemme dette, og han har faktisk ikke så mye å si.

 

Ta det helt med ro vennen, prøv å les litt på nett og finn ut hvordan regelverket er, men jeg tror ikke du skal bekymre deg for mye enda, han kan jo true og holde på som han vil, ta vare på alt han sier og skriver, og ta dette opp med JM som sikkert vet råd!

 

Lykke til

Nei, jeg vil ikke delt omsorgen 50/50 (ukependling) uansett om barnet er 3 mnd eller 3 år! Mener det e veldig uheldig for et barn.

Vi har aldrig vært samboere, vi bare "datet" i 1 mnd ca.. =/

 

Har lest masse på interett og har vært i kontakt med familievernkontoert (over telefon). Så jeg VET at han ikke kan få gjennomført noe av dette, men bare det at han TENKER det selv og MENER at det "er det beste for babyen" det sjokkerer meg!!

At han i det hele tatt kan tenke det.. Skremmende!

 

Ja, det er jeg som mor som kan bestemme om vi skal ha delt omsorg, da ingen domstol i Norge kan dømme det pr. idag.

 

Har tatt vare på en del av samtalene vi har hadd oss imellom, blir sint når jeg leser igjennom og ser hvilke meninger han har om alt. Det er jo såå absurd det han kommer og påstår og krever!

Jamen lille venn :) hvis dere kun daten en månde så har han ingenting han sku sagt. Han er sikkert sur og lei og tror at han skal få det som han vil, men det er ikke han som går i 9 månder å bærer på babyen, og jeg skjønner godt det er provoserende, men ikke tenk så mye på det :) Han kan ikke gjøre noenting, og har ikke rett på noen ting annet enn det du selv bestemmer.

 

Ta det med ro, og gi barnet i magen ro, tenk positivt og glem han!

 

 

Annonse

Jeg har PRØVD å fortalt realtitete, ikke at jeg er "verden mester" i dette, tvert der imot! Men, har fått god informasjon av min lege, jormor og Familievernkontoret. Men da får jeg bare tilbake at ikke noe av det JEG sier, eller det FVK sier kan påvirke hans meninger om saken. Verken jeg eller FVK kunne påvirke han..

 

!? Hjelpes min.. Må si jeg blir oppgidd :P

Huff..det er så trasig at det skal bli sånn

 

Jeg vil også ha hele omsorgen for barnet. Dette også mye på grunn av at barnefar er muslim. Han har ikke brydd seg noe særlig om at jeg var gravid, men da vi fikk vite at det er en gutt har han kommet med masse krav og mener han har rett til alt. Han kommer til og med å sier at han vil barnet vårt skal omskjæres. Det vil ikke jeg, aldri om jeg går med på det. Så er veldig redd for at han kan stikke av me barnet. Det er fryktelig at disse kommende fedrene skal gi oss masse bekymringer. Vi har nok med å takle alt dette alene.

 

Men vi skal nok klare det. Synes vi fortjener skryt alle sammen som går gjennom dette alene=)

 

Lykke til alle sammen=)

Fortell muslimen at omskjæring er ULOVELIG i NORGE.

Uff synes synd i deg jeg,som har rotet deg bort i en som du ikke stoler på....

 

Men så vidt jeg vet,har pappaene lite de skulle ha sagt,så jenter IKKE skriv under på noe dere ikke er sikre på.

Ta kontakt med en advokat og få denne til å hjelpe dere til en eventuell

samværs avtale.

 

 

Lykke til

Bare for å ha sagt det, omskjæring er ikke ulovlig i norge. Hvorfor i all verden skulle det være det da det er en naturlig del av mange kulturer og religioner. Ikke bare muslimer! Kjønnslemlesting av jenter derimot er ulovlig og en HELT annen ting!!

 

Men han kan garantert ikke kreve barnet omskjært uten mors medhold...

Hei alle sammen! Delt bosted for spedbarn er uaktuelt. Det kan derimot være aktuelt når barnet blir litt eldre. Domstolen kan dømme tilnærmet delt bosted. Hva barnefar mener nå, før barnet er født, er helt irrelevant i en rettssak. Uansett hvor dumme meninger han har etter deres mening- samvær får han. Muslim eller ikke, truet med ditt og datt, samvær får bf. Har man valgt å få barn med en mann, må man nesten lære å leve med alle hans gode og dårlig sider. Det gjør man jo i et forhold - gjelder virkelig andre regler selv om man ikke hart vært samboere? Det hjelper ikke deres sak om dere har vært samboere eller ikke. Tro meg, har selv vært i retten og slike tåpeligheter blir bare avvist. Og hvis barnet ikke kan være sammn med bf fordi barnet ikke kjenner faren, så må de få være så mye i lag at de blir kjent!

Annonse

Har sett andre, hvis far har fått samvær til tross for rusmisbruk og diverse andre greier som gjør at man helst ikke vil sende barnet til han. Ikke erfaring på dette selv. Kanskje du skal prøve aleneforeldreforeningen.no Urinprøver underveis i samvær vil jo bli vanskelig all den tid rusmidler kan spores lenge i urinprøve og det kan være vanskelig å måle om rusmidler ble brukt under samvær, eller like før. Han har jo lov å ruse seg så lenge han ikke har barnet hos seg. Det skal svært mye til for å kunne nekte samvær. Og en må ofte ha konkret beviser å vise til, og ikke bare en masse indisier. Snakk med fvktr. Snakk med en advokat. Snakk med folk med tilsvarende erfaringer.

Haha.. må le av deg, Muttern.. Tror du virkelig en som ruser seg omtrent konstant, men som liksom er "nykter" akkurat da han skal få ha samvær med barnet, virkelig får samvær!? Fytti grisen! Du ANER IKKE hva du snakker om!!! Oker ikke legge ut noen historie her ettersom du vrir hodet av alle som har en annen livserfaring med BF og samvær enn deg, men jeg kan si det en ting: HAN FÅR IKKE SAMVÆR!

 

Er så drittlei alle disse "fakta" og innspill fra deg. Du oppgi så mye gale fakta at jeg får vondt av deg. Vær nå så inderlig grei og spar oss alle sammen her inne.

 

Og jenter; Det beste vi gjø er egentlig å bare overse alle svar fra denne Muttern/Fattern/whatever. Ikke gi noen respons. Å ta hennes/hannes innlegg seriøst blir som å stole på SE&HØR..

 

 

"Han har jo lov å ruse seg så lenge han ikke har barnet hos seg"

 

Kjære deg, Muttern!

Har BF virkelig LÅV til å ruse seg i det hele tatt? NEI.. Som alle (forhåpentlivis) vet så er all bruk av narkotiske stoffer er ULOVLIG i Norge. Så uansett om han har barnet på samvær eller ikke, så har han ikke låv til å ruse seg.

 

Bra info du kommer med, muttern;)

 

 

 

Nå er ikke jeg "muttern" så jeg burde vel ikke svare her.

 

Det er min erfaring, basert på saker jeg vet om, at dersom far bruker rusmidler nå og da så er det ikke noe problem for ham å få samvær med barna. (Har vært igjennom det motsatte, der far har omsorg og mor har samvær, dømt sådan siden barnefar motsatte seg dette, hun har et "sporadisk" heroin-og amfetamin-problem.) Det begynte med samvær under overvåking, som nå har blitt samvær uten andre tilstede. Man kan jo spørre seg om det er ansvarlig. Jeg vil si nei, men det er nå slik saken står.

 

Du må ikke finne på å nekte barnefar kontakt med barnet uten å ha fått fagfolk til å anbefale dette, da det kan slå tilbake på deg. Det regnes som dårlig omsorg å nekte kontakt med en av foreldrene, hvis du ikke har håndfaste bevis på at han er en dårlig omsorgsperson og at barnet vil ta skade av å være sammen med ham.

Får å få ting heeeelt klart her da; Det er JEG som er HI og jeg skjønner mildt sakt IKKE hvorfor "muttern" begynnte å snakke om en bf som ruser seg, det har jo INGENTING med innlegget jeg skrev. Da han som er bf her er IKKE en person som ruser seg.

 

Så HVORFOR begynnte du "muttern" å nevne en bf som ruser seg?!

 

 

...Det det er snakk om er en BF som vil ha delt omsorg fra DAG 1 og at jeg bare kan pompe meg for morsmelk! Er ikke snakk om en narkoman i dette innlegget.

 

Hold dere til saken :)

Og det er fullstendig urimelig at han vil ha 50/50 fra dag 1. Helt fullstendig urimelig. Det at du "bare kan pumpe deg" viser hvor lite kunnskap han har om amming og mekanismene bak. Det lar seg bare ikke gjøre å holde melkeproduksjonen oppe når barnet er borte i en uke av gangen, samtidig som du skal pumpe livet av deg for at barnefar skal få med seg morsmelk for 1 uke den uka barnet er der.

 

At delt bosted er aktuelt når barnet ikke fullammer lenger er en helt annen sak, men dette er egoistisk fra barnefarens side, for det er tydelig at han ikke tenker på barnet i det hele tatt. Vi vet idag om hvor heldig det er for barn å få fullamme til de er 6 mnd gamle, vi vet hvor bra morsmelk er. Hvis barnefar ønsker å ignorere dette så viser det lite omsorg fra hans side.

 

Snakk med familievernkontoret. Jeg kan ikke tenke meg at noen der vil mene at delt omsorg er aktuelt fra dag 1 hvis du er i stand til å amme babyen din. Virker som om han ønsker å gjøre livet surt for deg framfor å gjøre hva som er bra for barnet hans.

Det er du som bestemmer hva samvær han skal ha med barnet første året, ammer du så kan ikke han låne babyen det sier seg selv. Men du kan si at du har en dør åpen og vil han bli kjent med barnet så får han komme hjem til deg, en halvtime-times tid i uka eller mindre. Alt etter hva du orker, men han har INGEN rett til å kreve samvær når barnet er lite og avhengig av mor, du har din fulle rett på din side til å bestemme dette. Når det gjelder 50/50 så kommer han ikke langt med det, da må han gå rettens vei og sjansene er MINIMALE for att han vinner der!

Så ikke bekymre deg!! :)

Stå på krava dine å ta kontakt med kommuna di du, vær litt obs på hvilke kav du har. Ta kontakt med barnevernet, de vet ALT om regler rundt samvær!

Jeg tok alle kontorene på en dag: Nav, amathea og lånekassen. Jeg har fått en masse papirer og jeg har lest alt sammen. Jeg vil være sikker på at jeg har belegg for det jeg sier til bf, og jeg vil ikke ha noen skumle dumme overaskelser. Hvis dere ikke har vært gift og ikke vært samboere har han svært lite han skulle sakt. Det er ikke lov at en baby som blir ammet blir sendt fram og tilbake, og senere også når jeg ikke ammer kommer jeg til å være skeptisk. En bf som aldri har vært tilstede i hverdagen, kjenner ikke lydene og "språket" til barnet, og bare fordi han er pappaen betyr ikke det at barnet har et trygghetsforhold til han. Jeg sender ikke barnet mitt av gårde til en som mer eller mindre er en vilt fremmed for barnet, men døren min står åpen for besøk. Men jeg ville også lest meg opp på rettighetene dine slik at du vet at alt du sier faktisk stemmer, da vet du at du har ditt på det rene.

 

Trekk pusten dypt, kjenn hvor sterk du er, og ikke la deg lure og kue av umodne trusler av denne typen!!

 

Observerer at man lar trillepiker passe barna sine (ikke her i tråden men ute i verden) mens med bf er alt så mye vanskeligere. En halv-times til entimes tid? Jeg lot søstera mi passe barnet mitt lengre enn det da hun kom på besøk fra utlandet for å se mitt nyfødte barn. Barnet har ikke vist tegn til tilpasningsvansker eller skeivutvikling etter den opplevelsen. Hørt andre gjøre det samme. Men det er klart, en bf som ikke kjenner barnet - det må man passe seg for!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...