Jeg blir så GAL av denne sutringen at nå bare satt jeg meg ned og gren selv

[Anonym bruker]

Klarer bare ikke mer sutring. Har alltid hatt en blid og fornøyd gutt (nå 10 mnd) som kunne leke lenge perioder selv og var en solstråle. Nå har vi hatt en uke med sykdom og det virker som det gode humøret forsvant med den. Nå er han bare litt snottete men han sutrer altså fra han våkner til han skal i seng. Og jeg blir GAL.

 

Ingenting er godt nok, jeg kan sette meg ned og leke med ham, vanligvis ELSKER han dette. Nå skal han bare krype opp i fanget og så bare bruke meg til turnestativ samtidig som han sutrer. Har prøvd å lese, synge, tulle, turer i vogn..det meste. Sover knapt på dagen så har det gående fra kl7 til 19.

 

Samtidig som jeg får lite søvn så tuller han bare med maten. Har helt sikkert ikke matlyst pga tett nese men kjenner at tålmodigheten min er slutt. Når han til lunsj bare veivet bort maten så den fløy vegg i mellom så kjente jeg at jeg ble rasende. Måtte bare reise meg og gå og så kom bare tårene og den utrolig dårlige samvittigheten for at jeg ikke klarer å beholde tålmodighetene. Og så ble gutten bare enda mer urolig fordi jeg gren,

 

Mannen er på jobbreise denne uken så jeg er alene dag og natt. Huff, bare måtte få det ut for føler meg som verdens verste mamma i dette øyeblikk

[~Mirabell&Knerten~]

Har egentlig ingen råd til deg, men jeg håper det løser seg etterhvert, og at dette bare er en fase han går gjennom! Ikke tenk at du er en dårlig mor, for det er du IKKE. Alle hadde blitt slitne og utålmodige om man var alene med en liten en som sutrer mye!!

Klem fra meg

[Anonym bruker]

hei hi,

 

Føler med deg og vet hvordan du har det, er MYE alene jeg også (mann på nordsjøen) med liten gutt som sover dårlig om natta pga tenner/sykdom/mage. Har til tider følt at jeg har gått fra vettet pga søvnmangel. Gutten min er blid på dagtid, men har dårlig samvittighet fordi jeg til tider kun klarer å sitte i en stol og stirre tomt framfor meg fordi jeg er så sliten. Men man gjør da sitt beste, men den dårlige samvittigheten over at man skulle ha gjort ditt og datt og at man skulle ha gjort ting bedre er hard.

[Anonym bruker]

Uff, her òg.. Han har vært syk fire uker siden jul!! Hvor av to uker med over 39 i feber(nesten lungebetennelse osv). Nå er han bare litt forkjøla, men han har bare blitt så vanvittig sutrete!! Han pleier å ligge helt opptil 1,5-2t og kose seg, men nå er ALT gæærnt! Værste er at han er bare snev av forkjøla så jeg føler ikke det er forklaringen på hvorfor, så det ER bare sånn liksom.. Vet ikke når dette skal ta slutt.. Nå har han holdt på i 10-11 dager! Må legge til at han har noen perioder imellom hvor humøret er bedre, men det er kun om jeg sitter utenfor hans synsvidde.. Kanskje han bare er drittlei mamman sin:( Vi snakker hele tiden om tenner men det har vi gjort innimellom siden han var 2mnd uten at det har kommet noen(snart 8mnd nå).. Argh.. Han sover 2x30min på dagen. De siste nettene har han ligget våken fra 4.30-5. Jeg tar ham ikke opp, men blir liggende å høre på han og sover ikke selv heller.. Han hadde kolikk, mest første 4mnd men også litt fram til 6mnd. Han får vallergan hver kveld fordi han ikke sover mer enn 8-9t per døgn uten og da er han bare helt ødelagt!! Trodde ikke det skulle være så utrolig vanvittig krevende å være mamma, slitsomt ja, men ikke sånn krevende som dette!

Hilsen sliten mor, som selvfølgelig elsker gullet sitt over alt på jord allikevel!!

[mathilde]

Åh, kjenner igjen den følelsen der ja... Vi var der forrige uke. Når nakkehårene reiser seg, irritasjonen kryper under huden.. Sikkert ikke lange tiden før bedring kommer (sjekket for ørebetennelse?). Pakk poden godt inn og kom deg ut på tur, selv om du er beinsliten. Hjelper uansett, og blir en god pause for dere begge.

 

[Loglady]

Forkjølelese etterfølges av og til av ørebetennelse, som ofte starter med irritasjon i øret (altså; ungene blir grinete, men hylskriker ikke nødvendigvis). Vi opplevde dette med vår, det viste seg å være mellomørebetennelse.

Mitt råd er derfor: Få sjekket ørene hans.

[Mamma Mirabell]

Du får bare tenke at det er egentlig synd på han som sikkert plages med ett eller annet og ikke klarer å formidle det.. Da blir du i alle fall ikke så sur på han kanskje :)

[Anonym bruker]

Hi her, takker for råd og sympati. Skal virkelig få sjekket ut det med ørene, hadde omgangssyke i forrige uke så har egentlig ikke hatt influensa eller noe. Ble litt tett i nesen ellers var det mageplager. Men han høres nå tett ut selv om det ikke lenger renner noe særlig fra nesen. Prøvde å få tak i fastlege nå men var selvsagt for sent.

 

Har vært ute på 3 timers tur og da hadde han det egentlig kjekt, samt fikk seg en halvtimes blund. Men øyeblikket vi kom tilbake i leilighet så var sutringen i gang igjen. Skal aldri mer ta de koselige dagene for gitt!

 

Og kunne virkelig ønske mannen min kunne vært her for det hjelper å kunne dele på ta seg av ham selv om det er kun mamma som gjelder når det står på som verst. Men da kunne ihvertfall noen andre tatt seg av husarbeid, matlaging, handling osv.

 

Ringer legen i morgen og ser om vi kan finne ut av det, jeg gleder meg til han kan fortelle hvor han har vondt!

 

HI

[Mor-Marthe]

Hei.

Satt meg akkurat ned for å skrive et liknende innlegg. Min jente på 10 mnd er utrolig sutrete for tiden! Og hun er IKKE syk heller. Aner ikke hvorfor hun gjør det. Kan gå fra å være smørblid i stua, og så beveger jeg meg inn på kjøkkenet, og da setter hun i gang. Jeg er av den litt sinna typen, så istede for å grine, så må jeg bare kjefte og smelle litt. Jeg ropte HYSJ til henne isted, og da så hun litt rart på meg, og ble faktisk stille en liten stund. Men så var det i gang igjen.

Til slutt betstemte jeg meg for å legge henne i sengen- istede for vogna som hun sover i på dagen. Og da var det protester og skriking i 45 min før hun sovnet når jeg tok henne opp og vugget henne litt. Fikk skikkelig dårllig samvittighet etterpå for å ha presset henne så lenge (jeg var inne "ørten" ganger og la henne ned altså)

Men hvor mye forstår de egentlig tro? Hun må jo merke på meg at jeg blir sint i fjeset og avvisende når hun griner- og smilende og glad og kosete når hun er blid? Uff. ikke lett det her.

Du får prøve å få litt hjelp av familie eller venner når du er så lenge alene. Kanskje ha noe program som noen sier, med tur eller besøk hos noen. Det føles nok alltid værre å gå hjemme og tråkke ned parketten mens ungen føles som et monster ;-/

 

lykke til hos legen.

[Anonym bruker]

Hi igjen og årsaken til 48 timers sutremaraton er oppklart!

En stor jeksel er på vei opp!

Må gjøre kjempevondt så man får jo bare enda mer dårlig samvittighet men non-stop sutring er en prøvelse...Etter at han fikk en paracet og dentinox hadde vi en fin time med leking og kos før nattstell. Som en helt annen unge!!! Og det er bare så mye lettere å forholde seg til når du vet hva som er galt.

 

Og du som skrev over om tenner som aldri kommer, jeg tror denne har brukt de siste ukene med kløe av og på så det tar tid. Det er ikke lenge siden jeg sjekket munnen hans sist (noe han HATER) og da var det ingenting.

 

Huff, utrolig glad for at denne dagen er over og at han nå sover søtt. Måtte morgendagen bli bedre for både mor og barn.

 

 

[Loglady]

Så flott at dere fant ut av det!

 

Mor-Marte: Jeg ble litt lei meg av å lese innlegget ditt. Forstår frustrasjonen din, det gjør jeg virkelig, men så små barn sutrer alltid av en grunn. De gjør det ikke for å plage deg. Ville prøvd å finne ut av årsaken hvis jeg var deg, i steden for å satse på at barnet blir stille fordi du blir sint. Det verste som kan skje da, er at de til slutt ikke varsler når de bør.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med deg! Mor-Marte: Slik er det og få barn. De sutrer, og dette er faser de går igjennom. Ta deg sammen! Det er et lite barn for guds skyld! Som du sier... Du er den sinna typen.Jeg håper virkelig ikke at du på noen måte skader ungen din for at du ikke klarer og styre deg. Kanskje oppsøke noe form for hjelp... Blir sint når jeg leser sånt! Hva om noen hadde kjeftet deg huden full når du var lei deg for noe, hadde vondt, el var plaget. Som sagt... Skjerp deg!