Skulle ikke gå ut denne gangen heller! (langt)

[Anastasia_ønsker3]

Det var veldig spennende dette svangerskapet om jeg skulle gå hele 40 ukene (42ukene) denne gangen. Fikk førstemann i uke 32, men ingen ting skulle tilsi at andremann skulle også komme tidlig. Men det gjorde han gitt!

 

Det startet morgenen 3.januar kl. 04.00,da i uke 35, våknet opp at jeg hadde fått vondt i ryggen. Noe som ikke var så uvanlig siden jeg hadde slitt med en mild bekkenløsning i neste 4 mnd. Men greide ikke å sove igjen. Etter noe tid fikk jeg også mensensmerter og kynner (trodde jeg, rakk ikke å få det i første svangerskap). Siden jeg var veldig usikker på om dette var kynner eller rier, så saumfarte jeg alle bøker og nettet for info. Da samboern sto opp hadde jeg så vondt i ryggen og magen at jeg hadde funnet frem varmeflaska (noe jeg virkelig anbefaler - veldig deilig!) Var fortsatt usikker på om hva dette var, så jeg sendte sambo for å levere førstemann i barnehagen og dra på jobb.

 

Kl.07.30 begynte jeg å ane at dette kunne bli starten på en fødsel, men ventet en halv time for å ringe legen min. Det var jeg jo ikke alene om kl 08.00, så der fikk jeg bare opptattsignaler. Ringte sjefen min for å gi beskjed om at jeg ikke orket å komme på jobb i dag heller (var syk dagen før). Ringte føden og de sa at jeg skulle vente å se utover, siden jeg ikke var sikker på om dette var kynner eller rier. Men ble ganske sikker da det tok tak og kom regelmessig, og litt etter begynte jeg å blø. Ble da bedt om å kommer meg så fort som mulig inn til sykhuset. Nå var vel klokken blitt 08.30 og jeg ringte sambo for at han skulle komme hjem igjen, for her skjedde det noe! Han hadde da bare kommert rett innenfor dørene på jobben. Siden jeg fikk tidlig sist gang og at jeg lå på sykhuset i 8 dager før han kom, så fikk jeg aldri erfare det å ringe til føden, telle rier osv. Så jeg tenkte jo ikke på å telle i det hele tatt!!

 

Nå begynte hele den urasjonelle oppførselen. Siden jeg var sikker og hadde fått veldig sterke rier og var veldig klar for å komme meg til sykhuset, skulle jeg hente samboern min på togen. Føden hadde egentlig anbefalt meg å ta taxi, men orket ikke å finne telefonnummeret. Måtte jo pakke sammen en bag, noe vi tenkte på at var lurt å starte på denne uken. Fikk vel med meg pysjen og tannbørsten. Hadde avtalt med min mor om å lunsje, så jeg følte det var viktig å få sagt at jeg nok ikke rakk det. Da fikk jeg klar beskjed fra min far, som tilfeldigvis var hjemme, at jeg aldeles ikke skulle sette meg i bilen å hente sambo, det skulle han gjøre. Da var det bare å tusle hjem igjen. Hilste på naboen ved postkassene. Kom meg inn og sto ved kjøkkenvinduet og knøt meg ved hver rie, og bannet på at mannfolk kunne kjøre så himla sakte. Kl. 09.30 kom sambo og pappa endelig. Så var dte bare å ksate seg inn i bilen, vi tok pappa sin og han tok vår. Så da kjørte vi i kolonne til sykhuset.

 

Kl.10.00 var vi kommet oss på føden. Der ble vi geleidet rett inn på en fødestue. Må jo ha vært ganske heldige, ikke noe kø! Da jm sjekke åpningen, var den allerede 8,5cm så her skulle det gå fort. Vannet hadde ikke gått, men sto i spenn, så da var det "bare" å vente til det gikk. Etter nesten en stund orket jeg ikke vente, og pressriene hadde startet. Jeg fikk da lov til å prøve å presse slik at vannet gikk. Ganske spesiell følelse da det gikk k. 11.40, så nå var det bare å presse ut guttepjokken. Det skulle ta 6 minutter, så sa det plopp. Og jeg må si det var den deiligste følelsen i hele verden, å kjenne at nå var han ute! Jm ba meg om å ikke presse han ut da hode hans var i åpningen slik at det skulle utvide seg. På grunn av det fikk jeg ikke en rift og trengte ingen sting i det hele tatt. Og ingen form for bedøvelse heller! Rakk det jo ikke!

 

Jeg hadde jo ikke greid å få med meg så mye, og ihvertfall ikke kamera. Så da var det godt å ha en far som tenkte litt lenger. Tror nok det var veldig stort for pappa å komme opp på fødestua (etter at alt sølet var borte selvfølgelig), og komme å ta noen bilder av minstemann i familien. Mamma ble selvfølgelig misunnelig!

 

Så nå sitter jeg her med lille Ludvig. Han veide 2.570gr og var 47cm lang, 31cm rundt hodet. Han var en liten stor gutt. Stor til å bli født 5 uker for tidlig. Storkoste oss på barsel og kom hjem til vanlig tid.

 

Livet er herlig! Men må si at det litt vemodig også, siden vi har bestemt oss for at dette blir den siste.