Så sinna og oppgitt. (klaging.)

[Anonym bruker]

Jeg er gravid og sliter veldig med både smerter i ledd/rygg/bekken og kvalme.

 

Sover ikke godt pga av dette. og har problemer å sovne.

 

Pappan tar derfor barnet vår på 10 mnd hver morgen. Hvis han ikke har spurt på forhånd om jeg kan. (han går ikke på jobb før på ettermiddagen.) Han sover gjenre 2-3 timer før han går på jobb.

 

Dette er fordi 2-3 timer ekstra om morran er veldig viktig for at jeg skal komme gjennom dagen. Og får jeg ikke nok hvile kaster jeg opp hele formiddagen. Sånn er det hver gang jeg står opp tidlig.

 

Nå har han hatt fri noen dager, og første kvelden og natta satt han oppe å spilte til 3 og var sur for å måtte ta jentungen om morran. Så endte med at ho lå hos meg i senga vår en time før han gadd å komme seg opp. Noe som gjorde at jeg var for våken til å klare å sove mer. Så da var jeg kvalm og jævlig hele dagen.

Alikevel tok jeg allt somheter oppvask. støvsugde gulvene , lagd middag, rydda og ordna med klesvaska.

Plus gikk tur med jentungen. Han spilte data og sov.

 

Så satt han på datan nesten hele kvelden mens jeg styra med å få ho til å sove ho driver å får tenner og våkna skrikende hvert 20 minutt. Og jeg hadde så vont jeg bare kunne gråte.

Når jeg la meg så ga jeg beskjed at han fikk høre etter jentungen om ho våkna. (joda han hadde vært på pc hele kvelden og satt der enda.) Og at han måtte ikke sitte oppe så sent for han vet ho våkner tidlig.

 

3 ganger var jeg oppe og tok jentungen og fikk ho til å sove igjen før jeg klarte å sovne med smertene så akkurat sovna og ho våkner igjen, venter litt for å se om han tar ho men som vanlig nei. han tar ho aldri før ho hylskriker, og selv da må han bare gjøre noe ferdig på spillet først.

 

Så tok det halvtime til da før jeg sovna igjen.

Nå sov jentungen endelig godt. (hadde fått en stikkpille.)

 

Og når legger han seg klokka 4. (enda han nesten sovna i stolen klokka 10 på kvelden.)

Jentungen står opp mellom 5 og 7. idag klokka 6. Må ikke tro det er liv i han etter 2 timer nei.

 

Så nå har jeg kasta opp 2 ganger allerede noe som er lite hyggelig normalt og uten mat i magen 10 ganger værre :-(

Og jeg vet at dagen vil bli ganske jævelig med kvalmen oppa smertene igjen.

 

Skjønner ikke hva han tenker på, hvorfor syntes han det er greit at jeg sliter hele dagen bare fordi han vil sitte å spille eller lese eller hva han nå finner for godt på datan.

 

Snakka med han om detta senest i går ettermiddag men spiller tydeligvis ikke noen rolle.

 

Glad han skal på jobb i kveld for da er han så trøtt og sliten når han kommer hjem at han legger seg.

 

Og gruer meg til han skal være hjemme i pappa permisjon.

Jeg får ikke jobba pga av smertene og det betry at vi går hjemme begge to, og jeg er redd denne trenden skal fortsette da.

 

Han var ikke så ille før, bare de siste 2-3 ukene han plutselig har sluttet å bry seg virker det som.

Jeg skjønner at det kan bli irriterenes å leve med noen som har smerter og kvalme dag etter dag, men er jaggu ikke moro for meg heller.

Og selv hvis det er så ille at jeg gråter så bare ser han på meg litt før han snur seg tilbake på datan.

 

Ikke krever jeg så mye av han heller bare at han tar jentungen om morran og at han vasker trappoppgangen annen hver uke.........

Jeg tar meg av allt annet stort sett. Ber han gi ho middag nå og da, men selv det er tydelig mye for tiden ja. For da sukker han og oier seg.

 

Jeg er vant til en mann som stiller opp for meg og barnet sitt ikke sånn det er nå føler at han plutselig bare gir F... i oss. Og dette med nummer 2 på vei.

Var foresten han som ønsket seg nummer 2, jeg var egentlig fornøyd med en.

 

 

fortsetter dette så kommer jeg til å ende alene mamma for ikke pokker om jeg orker å leve med en mann som er ego på den måten. Dette er ikke mannen jeg giftet meg med.

 

 

 

[Tussa og Sofie]

Nei, dette hørtes ikke ut som noen hyggelig tilværelse. Hva sa mannen din da dere snakket om dette da? Så han at fordelingen kanskje var litt skjev eller? Har du spurt hvorfor han plutselig ikke bryr seg lenger?

 

Høres fryktelig slitsom ut for deg, og sånn som du har det nå er du jo praktisk talt alenemor til 2 med en på vei.....

Du får ta en ny prat med han og sette hardt mot hardt, forstår godt at du ikke vil fortsette sånn, hadde ikke jeg orket heller. Hadde vært kniven på strupen da ja. Riv deg løs fra den jævla pc og delta i livet du selv har skapt......

 

Håper du har noen som evt kan avlaste deg litt så du får litt ro og hvile, det trenger både du og babyen i magen.

 

Lykke til!

 

 

[petite fleur]

Går da ikke an å oppføre seg sånn! Bare se på deg litt når du gråter også snu seg mot pcn igjen? Da hadde jeg blitt redd, total mangel på empati kaller jeg det. Siden dette har skjedd først de siste ukene, virker det som han er lei av familielivet. Kanskje han trenger hjelp på et vis, det er jo horribelt å gi så faen når du er så plaget. Jeg hadde blitt RASENDE....

[sunlight- ny baby i september]

Forstår godt at du er sinna og oppgitt!!

Jeg hadde forsøkt enda en gang å fortelle at han godt kan sitte med data så lenge han vil, men at da regner jeg virkelig med at han er voksen nok til å delta og være sammen med jentungen . Si at du vurdere tilværelsen som alenemamma for du får jo uansett ikke hjelp fra han og en mindre ting å irritere seg over. Men ville vel passet på å si det når jeg ikke er rasende. Og be om blikkontakt- de hører ikke i det hele tatt der de sitter med øynene planta i skjermen!! Men, har han noen ganger , spurt om " det går bra" eller " gråter hun". Det er visst det samme som at de lurer på om man trenger hjelp- )

Vet du hva, jeg tror jeg hadde streika! Ikke laga middag eller vasket tøyet- for det merkes godt:)

Lykke til, og håper dere finner sammen til en bedre hverdag og bedre samarbeid.