fødsel fra h..vette....

[fru finnsnes]

det hele startet torsdag den 3. jan.. men at riene kom som lyn fra

tirsdag den 8 januar kl 7 gikk vannet mitt og riene økte på.. jeg tenkte.. idag da.. idag er dagen...! jeg kom inn hos jordmor kl 8.00 hvor hun fastslo at det var 3 cm åpning og at hodet sto godt nede i bekkenet og presset på, så i dag sa hun... idag blir det nok fødsel skal du se.. riene økte på, og på kvelden ble jeg lagt inn på fødestua med 30 sekunder mellom riene.. kl 05.00 den natten kom jordmor inn til meg å fortalte det at dersom barnet ikke var ute eller i full annmarsj til kl 07,00 ville jeg ble sendt til UNN tromsø for å føde der for da var det ikke lenger forsvarlig å føde på finnsnes pga langtidig vannavgang og fare for infeksjoner..

 

kl 12.00 annkom jeg og samboern min tromsø i TAXI"!!!! 30 sekunder mellom riene i ca 20 mil med drosje.. det må virkelig være drømmen ja... Jeg var så sinna og frustrert da jeg forlot finnsnes i den drosja at det er ubeskriverlig.. jeg følte meg ikke trygg i det hele tatt og jeg fan hele situasjonen svært skremmende...

 

da vi kom til tromsø ble vi møtt av ert svært hyggelig personale som var forskrekket over at de kunne finne på å sende meg med taxi i min tilstand over en slik distanse.. det var direkte uforsvarlig mente de.. og jeg kan ikke annet enn å si meg enig i det..

 

vi fikk tildelt en egen fødestue med en gang, og jeg ble undersøkt av jordmor hvor det til min store fortvilelse ble slått fast at åpningen var gått tilbake og var nå bare 1.5 cm.. Er det mulig?? jeg trodde ikke mine egene ører.. jeg var sliten alt da.. noe de viste stor forståelse for.. kl 14.00 ble det satt opp drypp og jeg fikk en vag.pille for å fremskynde modningen av livmorhalsen fordi jeg hadde en svært forhøyet crp.. ks ble da vurdert,men jeg ville føde "normalt", så dette tok de hensyn til, og de så situasjonen ann underveis.. kl 21.00 den kvelden var det fortsatt 30 sekunder mellom

 

Men kl 00.20 kom amnestisi legen for å sette en epidural på meg.. i UTGANGSPUNKTET skulle det ikke sprøytes noe i den.. den skulle bare være satt inn slik at jeg ved et evt. ks fikk være våken.. Men amnestisi legen hadde ikke fått med seg dette.. så han startet å sprøyte ett eller annet inn i den jævla slangen.. jeg sa ifra med en gang at jeg ble forferdelig varm i beina, men dette bare kostet han vekk med at det var i ellefall ikke pga epiduralen.. det kjenntes helt ærlig ut som om noen tømte en bøtte med kokende vann over beina mine.. og før jeg vet ordet av det hører jeg legen og jordmora begynner å hisse seg opp og roper at det er gjort en feil... en feil? spurte jeg, men ble bare børstet vekk.. jeg ble kjempe svillel..holdt på å svime av.. ble lempet opp i senga,men ryggen opp.. blodtrykksmålere kom inn og de målte flere ganger.. blod trykks fall ropte de rundt ørene på meg.. jeg ble redd..fy fader så redd jeg var.. hva er det som skjer tenkte jeg.. jeg mistet ell følelse i kroppen ifra nesa og ned.. jeg og sambo ble overlatt til oss selv inne på rommet.. jeg var helt ned dopa, barnet begynte å få problemer, jeg hadde fått blodtrykksfall og jeg kunne verken prate eller røre på meg.. Slik ble vi sittende i flere timer..alene.. uten noe informasjon over hva som hadde blitt gjort feil.. etter tre timer kom jordmor inn for å sjekke åpningen..7 cm.. det går nok ennå mange timer før den kommer sa hun bare og gikk.. samboerm min var så sinna at det var nr før han sprakk, men han ville ikke gå fra meg.. så vi bare satt der.. tilslutt fikk jeg snøvla frem at jeg trodde jeg burde få litt blodtilførsel til baken.. om han kunne hjelpe meg å snu meg litt i senga å gnikke meg litt der bak.. først snudde han meg til høyre..gnidde litt..rulla meg over på rygg igjen og utbryter,. FY FAEN SÅ MYE BLOD!! før han stormer ut i gangen for å rope på jordmor som da kommer tuslende så bedagerlig inn døra os sier.. hva er det nå da...?? hun skulle se hva det var slikk opptøy for da hun roper.. ALARM!!!! hodet kommer!!! fire andre damer kommer stormende inn på rommet og før vi viste ordet av det var banet ute!!! Men han var helt lilla... halt stille og ikke en bevegelse... det gikk iskaldt nedover ryggen min... men da hørte jeg et bitterlite klynk, og jordmødrene slapp ett lettet sukk.. de mått ta sug på ham, og masere ham en stund før vi fikk ham til oss.. men han var¨der.. ENDERLIG!!!! etter en hel uke i fødsel var han der... den perfekte lille gutten vår!! han var 3194 gram og 49 cm lang da han ble født den 10 januar 2008 kl 03.43 han har i etter tid fått navnet Flemming Alexander.

[ja08]

Oj...snakk om tøff fødsel, ei hel uke. Jeg vet hva det vil si å være sliten etter 2 søvnløse døgn med rier før en tøff fødsel, men når jeg leser din historie er ikke min i nærheten sammenlignbart. Godt at det endte godt med dere. Ha ei fin tid framover:o)

[fru finnsnes]

det var ei lang uke mens det hele sto på, men da jeg fikk den lille gutten vår i armene mine var det ingen tvil om at det var verdt det! :0)

Jeg har heldigvis ikke fått noen "traumer" etter fødselen og vi ønsker oss på sikt flere barn.. Men jeg er ikke påståelig lenger om at epidural kun er for pyser... tror jeg skal starte en egen liten fan-klubb for den..

 

Når man møter vegger er det godt å vite at de ter noe mot smertene.. Ingen fødsel er lik...! Min første ble født uten noen form for smertestillende..ikke en gang lystgass, og jeg ble "høy på pæra" og menta at det med at en fødsel skulle være så smertefull bare var oppspinn.. men nå vet jeg bedre :0) og på den lyse siden så må jo nesten neste fødsel gå lettere enn denne! ;0)

[Labambie]

Huff,stakkars deg.. Kan tenke meg at du føler at kroppen din har blitt ridd av djevelen selv? Du har min fulle sympati,hadde en helvetes fødsel selv.. Stor klem til deg og vesle gutten!

[ElinSM]

Oi sann!!! Det var litt av en fødsel ja. Men veldig imponerende at du tok det så pent, og at du ikke ble skremt av dette. Mange som ikke vil ha flere etter en sånn fødsel. Men ingen fødsler er like:)

Gratulerer så mye med gutten:)

[Minnie Mom]

Tror jeg hadde klaget inn behandlingen dere fikk. Hørtes veldig uforsvarlig ut spør du meg!! Fikk du i etterkant vite hva slags feil som hadde blitt gjort?

[fru finnsnes]

jeg kan vel kanskje virke "rolig " nå i etterkant..

og når jeg var neddopet forsåvidt... men da jeg kvikknet til fikk de seg en overhaling... Jeg er nå i prosessen over å klage denne saken inn til pasient skade erstattningen, siden det nå er blitt stillt spørsmål om hvor vidt jeg vil kunne gå tilbake til mitt gamle arbeid etter denne skaden.. Men på den lyse siden... Den neste fødselen kan Umuli bli værre enn denne...! :0) så lenge ingen liv går tapt, årdner det meste seg med tiden!