Hvor mange av dere trur dere ville fungere avbalansert og rolig......

[Sjokoladekaka]

Mamma&marken: Prøv å hold hodet kaldt når ungen har SLUTTA å puste og ser dø ut....

 

Det du beskriv har eg gjort mange gangar(ikkje plast, men frukt og mat), og det har aldri skremt meg til noko i nærheten av den gangen med trappa (innlegg lengre oppe her). Matbil har ikkje uroa meg nevneverdig, fordi det har skjedd så ofte.

 

OG eg er alltid aleine med ungane....

[Verdens peneste gutter er mine]

signerer den der. Hadde en situasjon i går der jeg fikk full panikk, var å så på huset vi bygger og der gikk guttungen ut på et stilas, jeg begynnte å grine og har bestemt at det blir ikke flere turer til huset før det er ferdig. Sambo måtte gå å hente han. Gikk bra da, men jeg ser at ungen min er veldig våggal og ikke redd for noe liksom.Og bare fordi jeg og sambo diskuterte noe med huset i 1 min benyttet villmannen vår seg ut på stilaset.

[Sabina og gjengen]

Gutten pustet ikke, men han så ikke død ut, men jeg skal ikke blande meg jeg.. sorry....

[Verdens peneste gutter er mine]

Har i andre situasjoner vært heldt rolig men ikke da nei, roet meg fort da og forklarte han hvorfor jeg gråt. Men jeg må ærlig innrømme at jeg ble redd da jeg så guttungen gikk der. Men sov godt i natt for det jeg. Det gikk da bra da.

[Only]

Jeg aner ikke. Lillegutt satte noe i halsen da vi var på besøk, de jeg var på besøk hos ble rimelig stresset.

Jeg tok han og dunket akkurat som jeg skulle, det gikk helt automatisk. Var helt rolig hele tiden.

 

Da jenta vår var på besøk et sted og hun hadde spist noen Vival tabeletter som hun hadde funnet i en dropseske i en jakkelomme, og ble helt i ørska. Tok jeg henne rolig i armene mine, ga beskjed til pappan at han måtte kjøre og så dro vi til nærmeste legevakt. Der var det kjempekø, og det begynt eå skumme rundt munnen hennes, jeg satt meg bare utigangem med henne i armene og fortalte at da får vi ringe 113 for å få råd . Det morsome er jo at de hold til il samme bygge tog kom ut døra rett foran oss der vi satt i gangen... De gikk inn tillegen og ga beskjed at dette hastet. Alt gikk bra med henne. Men utrolig nok var jeg helt rolig og fikk den store skjelven etterpå.

 

Men det avhenger nok av situasjonen tror jeg.

 

All respekt for dem som blir hysteriske, jeg har ingen problemer med å forstå dem.

[balsam]

jeg ble faktisk helt jævlig kald og rolig jeg...

trodde seriøst snuppa skulle dø fra meg da hun hadde et eller annet mystisk anfall, med kramper og uten bevissthet da hun var rett under året.. ringte ambulanse og var helt rolig og kald i telefonen.. men da all fare var over og vi var på sykehuset knakk jeg!! grein og grein i telefonen mens jeg røykte som en svamp!!=(

[grå :)]

vel, jeg blir både og. hyler som en stukken gris til gubben (få ham til å kontakte hjelp)og så står paralysert en liten stund før jeg kommer på hva jeg skal gjøre. er i allefall det som skjedde sist *sukk*. hadde hjernen funka litt raskere så hadde kanskje lille sluppet unna med mindre skader.

[Gjest]

Har to søte små som begge har satt ting fast i halsen. Jenta fikk plast i halsen, ble blå, forferdelige lyder i henne, og jeg skjønte jo ikke det spøtt, siden jeg ikke hadde sett plasten. Fikk den ut, uten stor dramatikk. Gutten fikk noe mat (husker ikke hva) i halsen, fikk snudd han opp ned og slått han i ryggen til han fikk det opp. Handler på impuls.

 

MEN det er dermed ikke sagt at jeg forholder meg rolig i alle situasjoner, eller i kriser. Vi vet ikke hvordan vi reagerer før vi står oppi det.

For eksempel så er jeg livende redd veps, og klarer ikke å forholde meg rolig når vepsen kommer litt for nære. Prøver virkelig, for ønsker jo ikke at ungene skal "arve" min fobi. Men jeg klarer ikke sitte i ro, får helt hetta. Det samme hvis noen kiler meg, får panikk, slår, sparker og prøver desperat å komme meg bort. Irrasjonelt? ja absolutt, men det er min reaksjon.

[Gjest]

Jeg er av den ubehagelige typen tydeligvis, som faktisk alltid er rolig.

Jeg reagerer til nød med sinne av alle mulige merkelige ting og skjeller ut nærmeste dust som selvfølgelig ALDRI vet hva som må gjøres. Stort sett pappaen eller bestkompisen min:p

Merkelig hvor forskjellige folk er.

Dette med å sette ting i halsen blir han helt hysterisk av til tider, mens jeg som er vant til at hun spiser ting som ikke alltid går helt som planlagt bryr meg ikke mer enn at jeg dunker litt på henne og gir henne en klem om hun blir redd selv.

 

Og jeg irriterer meg over de som blir veldig stressa i sånne situasjoner (i virkeligheten, leser det ikke så ofte her) rett og slett fordi de stresser både seg selv og barnet og lager jo enda farligere situasjoner ut av det, synes nå jeg.

[UnePune äntligen hemma!]

Jeg er nok ganske så rolig. Ungane har jo ofte satt mat i halsen, og jeg har latt de prøve å ordne opp selv - gubben synes jeg lar det gå altfor langt, men de ordner som regel opp selv. Har bare vært et par-tre tilfeller hvor jeg har mått hjelpe til.

 

Var også første person som ankom et ulykkessted en gang, var rolig da også, men ti minutter etter situasjonen var "over"(ikke en veldig alvorlig ulykke) begynte hele kroppen å skjelve, og jeg begynte å grine.

[Gjest]

Ja, det er det jeg også har prøvd å si, tillab, men da er jeg kynisk må vite ;-)

Fru Empati (alias Cat.68) sitter jo med fasiten på det meste...

[Gjest]

Nei, Spetakkel, detta blei jo for gæli, vi er jo enige. Tror jeg må trekke tilbake alt sammen:p Hehe...

[Gjest]

Ja, du må passe på ryktet ditt ;-)

[Attpåklatten :-)™]

Jeg er typen som blir helt iskald i krisesituasjoner......av en eller annen grunn har jeg alltid vært sånn. Selv om jeg er det mest følsomme menneske på jord...

 

Når det gjelder egne barn så har jeg opplevd to ganger at det var i ferd med å gå galt. Begge gangene klarte jeg å forholde meg kald og rolig, og gjøre det som var forventet og nødvendig. Men klart at reaksjonen kommer i etterkant. Ellers ville man vel nesten ikke vært menneskelig tror jeg....

 

Den ene gangen var hjemme hvor eldstedatter som dengang var rundt to år satt en gulrotbit i halsen og ble blå........Tok heimlich-metoden uten å mokke, fikk liv i henne igjen og så kom min reaksjon. Sist gang skjedde med samme datter, men da var hun faktisk 19 år......vi var på sykehuset og hun fikk anafylaktisk sjokk av medisiner de ga henne. Så at hun forandret seg og ble rød og blå i løpet av kort tid. Fikk ikke pustet.......men da var vi jo i de beste hender.....klarte å holde meg rolig, for å være trygg for henne......men da jeg satt i bilen mellom to sykehus og fulgte ambulansen med blålys og sirener, fosset tårene ja.....

[Gjest]

Hehe;)

*uvant å være enig med Spetakkel, lurer på om det egentlig er litt trivelig*

[Kludrepluten]

Jeg vet hvordan jeg reagerer. Jeg er rolig og tenker meg om der og da og får skjelven etterpå!

Hvordan man reagerer er jo ganske individuelt og det er jo fordi vi er forskjellige alle sammen! Skjønner at hun ble redd. Men hvor var tankene da hun ga tabletten til en på 15 mnd.

Paracet finnes både i stikkpiller og som flytende og det er det jo en grunn til!

[Dronningen!]

Det blir for dumt å sitte her og diskutere hvordan man er...

 

Jeg er en person som ser utveier når andre ser helt mørkt på ting, jeg er drillet i 1. hjelp (gjennom jobben min som livredder og sivilforsvaret) men jeg ka også få hysteriske anfall som følge av ting som skjer.

 

Man vet ALDRI hvordan man reagerer før man står i situasjonen.

[Cat.68]

Åhh ja og det der har vi Spetakkel i et nøtteskall. Når det komner til en uenighet må man bli smålig og gå på personligheten. Har ikke med et ord kalt deg kynisk,og aldrig har jeg prøvd å sagt at jeg sitter med noen fasit. Empatisk er jeg kanskje men hva har det med diskussjonen å gjøre??

 

Men jeg tror fortsatt at hvis du trur barnet ditt er død, vil du ikke vare rasjonell og rolig. Og hvis du er det javel, men MÅ du vare nedlatende mot de som reagerer annerledes??

[sannamin*]

Tror jeg hadde reagert med litt hysteri ja.. er jo mitt dyrebare barn.. Er sykepleier og "vant" ( blir aldri vant da men..) til å forholde seg til akutte situasjoner. Var borti hjertestans på avdeling men holdt meg rolig med adrenalininjeksjonen i hånden mens andre holdt på med hjerte og lunge redning.. Så vet ikke. Men hadde det skjedd noe med tulla mi så hadde jeg vel blitt helt febrilsk?

[elize m/3 prinsesser & 1 prins]

da jeg og ungene var i en bilulykke for noen år siden var jeg ganske rolig, men i en tilstand av sjokk.

 

Da minstejenta fikk en morfinoverdose etter en hjerteoperasjon og jeg kom inn akkurat da de styrte med å få henne tilbake var jeg ganske rolig da jeg ble vist ut på gangen. Seg da sammen på gulvet og begynte å gråte, men gråt rolig ( er ikke den som lager mest bråk om jeg blir aldri så hysterisk)

 

Da ene jenta satte en pølsebit i halsen opptrådte jeg ganske fornuftig tross redselen, snudde henne på hodet, slo henne i ryggen og ut kom pølsa.

 

Samme da eldstejenta datt og slo seg på danskebåten og blodet fosset. hun hadde slått et stort hull, jeg var alene med to barn og endel bagasje da det bare var 45 min til vi var i land. Spurte betjeningen etter en lege og ble vist ned til sykepleieren som lappet henne sammen.

 

Jeg fungerer egentlig ganske ok i stressende situasjoner, men er usikker på hvordan jeg ville reagert med ukjente mennesker.

[Cat.68]

Skal prøve å forklare litt.

Da sønnen min var mindre satte han en pølsebit i halsen og jeg gjorde det man skulle og fikk ut pøsebiten innan det gikk alt for lang tid. Sjelven ja, men ikke verre en at jeg var rasjonell.

 

MEN;

 

Da jenta mi satte en kjøttbit i halsen og vi etter gjentatte forsøk med hamlich grepet og dunking i ryggen IKKE fikk ut biten , og jenta ble blå og forsvant for oss. DA kom panikken og jeg ble hysterisk. mannen måtte ta over for jeg ble fulstendig handlingsforlammet og var sikker på at jenta var død. heldigvis og i siste stund kom biten sammen med masse slim og oppkast, og natten sov vi på sykehuset.

 

Jeg mener i situasjoner der du føler du har en viss kontroll, men situasjoner hvo du faktisk trur at barnet ditt dør!!

 

[Gjest]

Signerer Cat.68!

 

Da Teodor falt ned av stellekommoden 6 mnd gammel, var det MEG legen på legevakt måtte bruke tid på, for jeg var HYSTERISK

 

[Regnbuens barn™ .]

Jeg vet at jeg fungerer rolig og kontrollert i nødsituasjoner.

 

Min sønn fikk anafylaktisk sjokk som 2mnd gammel. Og takket være min rolige og raske handlemåte så fikk jeg ringt ambulanse og vi kom oss på akuttmottaket. Han kunne dødd om jeg ikke hadde handlet raskt. Han mistet bevisstheten og fikk ikke puste.

 

Det er like mange av oss som klarer å tenke og handle, likeså at det finnes mange som mister beherskelsen og ikke klarer å gjøre noe.

 

Slik er det bare!

[Gjest]

Du tåler jo ikke at noen er uenig med deg og dine meningsfeller... Det blir litt frustrerende i lengden.

 

Jeg sier hvordan jeg har reagert, og du vil ikke tro det. Neivel, det driter jeg i. Når jo ikke inn til deg fordi du mener du sitter på fasiten.

Du vet ikke hva jeg har opplevd fordi jeg ikke legger ut om alt som skjer meg her inne.

[(S)TinkerBelle <3]

jeg fungerer greit i krise-situasjoner. Var au-pair for et barn som sluttet å puste noen ganger ja...

 

Og er tildels enig med spetakkel i denne tråden. skal man gå rundt å være redd hele tiden som mamma så får man jo ikke gjort noe annet. Tror hun HI på det andre innlegget hadde fått hjerteinfarkt hver dag om ungen hennes hadde vært i barnehagen til lille. hehehehe.