Anonym bruker Skrevet 25. februar 2008 #1 Skrevet 25. februar 2008 Min lille pjokk på 18 mndr har etter at han begynte i barnehagen begynt med kloring/biting/slåing. Jeg sier at dette er strengt forbudt,sier fy og nei, men hjelper bare i små øyeblikk av gangen. Han gjør det jo ikke hele tiden, men lurer alikevel på hvordan jeg skal kunne avvende han med dette. Hjelper jo ikke når jeg sier nei, men de andre barna i barnehagen gjør det hele tiden! Setter pris på råd og erfaringer..
Anonym bruker Skrevet 25. februar 2008 #2 Skrevet 25. februar 2008 bit tilbake og sjekk reaksjon... (ikke veldig hardt seff, men så det blir ubehagelig.)
båneiverden Skrevet 26. februar 2008 #3 Skrevet 26. februar 2008 Jeg synes IKKE du skal bite tilbake! Håper den kommentaren var ment som en spøk!?!?! Det er viktig å lære ham hva han skal gjøre istedet. Mange mener at barn på 18 mndr skjønner ordet "nei", men det er det ikke alle som gjør, de kjenner igjen ordet, og de vat at det er en form for reaksjon, men man kan ikke forvente at de forstår hva det innebærer. Det som jeg mener er utrolig viktig i tidlig disiplin/korrigering av atferd, er å vise "gjør sånn heller lille venn" og demonstrere. Hvis han da aper etter deg, så gi MASSE ros! Ikke gi for mye oppmerksomhet når han ikke klarer det, eller når han biter/klorer. Vi pleier å si varsomt "nei"(for å etterhvert skape assosiasjon til ordet) og så demonstrere hva hun skal gjøre istedet.... Ps Denne formen for tilnærming er bl.a anbefalt av Dr.Sears og Pantley...
kvirrevirrevitt Skrevet 26. februar 2008 #4 Skrevet 26. februar 2008 Vi hadde samme problem.... Bestemora prøvde å bite (forsiktig) tilbake m det resultat at ungen beit mer enn noensinne når hun kom tilbake etter besøk der... Så det anbefales ikke! Det som funka her var å kutte ut all "kjefting" (ble litt vel mange fy'er og nei'er ). kutta ut "time-out-metoden" også, selv om det hjalp en stund. Vi bare satte henne ned på gulvet(hvis hun var på fanget, da..) eller plasserte henne litt vekk fra oss (et par meter) og forflytta oss fra situasjonen. Sa ikke et pip. Og når hun kom bort til oss igjen så var vi bare helt vanlige, liksom. Tok en uke. ) Lykke til, da! Det går over igjen, altså!
Helmax Skrevet 26. februar 2008 #5 Skrevet 26. februar 2008 Jeg har samme problem med min sønn -skal jamen prøve rådet over her! Tusen takk:) Høres ut som et godt råd:D
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå