Gå til innhold

Gutten min (Et dikt om ADHD jeg nettopp skrev)


Anbefalte innlegg

Skrevet

Gutten min

 

Han er ikke helt som andre barn

Denne gutten min, som er 9.

Han ble født når han skulle, og alt gikk bra,

Men jeg så jo dette "noe" veldig tidlig.

 

Han slapp seg før han fylte 1 år,

Men sprang mye mer enn han gikk

Og blikket festet han ikke på meg,

Alt annet oppmerksomheten fikk.

 

Han var urolig og sov ikke hele natta.

Han var vel rundt fire når han sov i et strekk

Da var jeg sliten, og ba legen om hjelp,

Og ba om en grundigere sjekk.

 

Men legen sa bare "he`s just a boy!"

Men jeg hadde jo 2 ifra før.

De var aktive også,som gutter jo er,

Men denne var alltid i full vigør!

 

Jeg gråt ofte,for jeg måtte jo være ei dårlig mor.

Jeg klarte ikke skjønne hva jeg gjorde galt...

Og jeg ba til Gud om hjelp og styrke,

Jeg følte jeg feilet med barnet i absolutt alt!

 

Så begynte gutten min på skolen,

Og der var det vanskelig å følge med.

Han ville heller ligge på gulvet og leke

Enn å sitte i ro, og la klassen få fred.

 

Læreren hadde jobbet i 20 år

Og ALDRI hatt en elev som min sønn.

Hun var sliten og sa ;"Skaff hjelp til han!"

Det var en sliten lærers desperate bønn...

 

Jeg dro da til legen enda en gang

Og tryglet om hjelp for min gutt

Jeg fortalte hva læreren sa til meg,

Og at nå må problemene snart ta slutt!

 

Han ble testet og sjekket i flere uker

Så kom svaret jeg egentlig visste:

Han har ADHD.

-Da kjente jeg morshjertet briste.....

 

Skal skal ikke;

det finnes jo piller for sånt.

Men jeg var redd og fryktet det ødela gutten

Og tok fra han det som var HAN,

Og at dette kanskje var begynnelsen på slutten..

 

Men en prøveperiode måtte vi jo ta

Og jeg husker jeg hadde en ekkel følelse i magen,

Men da han sa ;"mamma, all kriblingen i beina er borte!"

Tror jeg jammen sola skinte vakrere den dagen.

 

Siden da har det gått litt opp og litt ned,

Med trøblete dager her og der.

Men alt i alt er vi enige om èn ting;

Det går an å leve med dette her.

 

Forståelse fra andre er ikke så lett

Det er ofte vi får høre han er en vanskelig gutt

Det er ikke lett når impulsene råder

Og ofte tar tålmodigheten min slutt.

 

Når han klippet istykker klærne sine

Og ledningen til datamaskinene mine;

Og kattens følehår

Og fuglens fjær,

Og leksene var klippet i tusen biter;

Hva gjør man som mamma?

Det er sånt som sliter....

 

Jeg er kjempeglad i denne gutten

Selv om han finner på så utrolig mye galt.

Han har ofte fått meg til å gråte

Men han er også den største,

beste

lille

humoristen min,

når alt kommer til alt.

 

 

 

 

 

 

 

 

Må pusse litt på det, men ville dele det likevel

=o)

Fortsetter under...

Skrevet

Herlig dikt! Gutten din er sikkert kjempeherlig også :)

Skrevet

Han er det, ja ;o)

En flott gutt,som jeg er veldig stolt av!

Skrevet

Du er så flink med ord! Du skulle kontakta adhd forendingen og fått dette publisert i bladet:-) kjente meg veldig igjen også, min er nå 15 og ting har blitt lettere faktisk!:-) går fortsatt på medisin da, men går bra med han på skolen og i daglig livet:)

Skrevet

Visste ikke de hadde et blad, men det kan jeg jo gjøre,kanskje?

Må som sagt pusse litt på det. Ble skrevet ned mellom mye styr i går kveld, men det var ikke hans skyld.

Ikke alltid lett å få en toåring til å skjønne at han skal sove,når han har tatt en altfor lang ettermiddagsdupp..

Skrevet

uff....nå er hormonene min en smule på villstyr......men nå griner jeg!!!

Var et vakkert dikt:)

Annonse

Skrevet

uffda..

jeg må le,for akkurat nå gikk sønnen min forbi vinduet. Han venter på skolebussen, og han er langt unna stedet han skal stå og vente.

Og han har ALLTID en kjepp i handa når han er utendørs. Må liksom fikle med noe hele tiden.

Lommene hans har alltid småstein og biter av ødelagte småleker...

 

=o) Han ER en god gutt. En god gutt med problemer, men det skal vi klare oss igjennom.

Skrevet

For ein fin måte å fortelle historia til gutten på:) Eg kjente igjen det meste frå våre liv:) kjente faktisk tårene presse på av den grunn:)

Skrevet

Så utrolig bra skrevet. Ble virkelig rørt. Må være så utrolig tøft å se på at barna sliter på denne måten. Håper at alt går bedre med han etterhvert. Han er heldig som har en sånn flott mamma!

Skrevet

Noen ganger river jeg meg omtrent i håret mens vi går på veien som blir til mens vi går....

;o)

Det er faktisk veldig vanskelig noen ganger.

For oss alle sammen. Men heldigvis har vi iallefall vissheten om at det ikke er med vilje han gjør alle disse tingene han finner på.

 

Skrevet

Flott!!!!!

Skrevet

flott dikt :)

Har en nevø med ADHD

Fikk alltid skylda i banrehagen og på skolen, for var jo HAN som var bråkmakeren..lell at det faktisk ikke alltid var hans skyld så var det lettest å gi han skylda.

 

da han var 10-11år, så ble han utredet og begynte på medisin. Og gutten fikk et nytt liv :)

Ble roligere i klassen, greide å samle tankene sine å kosnetrere seg mere.

Leste ut sin første bok.

Så medisinen hjelper han veldig mye :)

 

Nå er han 18år og en omtenksom ,snill ung mann :) jøye meg hvor tiden flyr :)

Skrevet

Så utrolig fint og beskrivende det diktet var :-)

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...