Northernlights Skrevet 25. februar 2008 #1 Skrevet 25. februar 2008 Gutten min Han er ikke helt som andre barn Denne gutten min, som er 9. Han ble født når han skulle, og alt gikk bra, Men jeg så jo dette "noe" veldig tidlig. Han slapp seg før han fylte 1 år, Men sprang mye mer enn han gikk Og blikket festet han ikke på meg, Alt annet oppmerksomheten fikk. Han var urolig og sov ikke hele natta. Han var vel rundt fire når han sov i et strekk Da var jeg sliten, og ba legen om hjelp, Og ba om en grundigere sjekk. Men legen sa bare "he`s just a boy!" Men jeg hadde jo 2 ifra før. De var aktive også,som gutter jo er, Men denne var alltid i full vigør! Jeg gråt ofte,for jeg måtte jo være ei dårlig mor. Jeg klarte ikke skjønne hva jeg gjorde galt... Og jeg ba til Gud om hjelp og styrke, Jeg følte jeg feilet med barnet i absolutt alt! Så begynte gutten min på skolen, Og der var det vanskelig å følge med. Han ville heller ligge på gulvet og leke Enn å sitte i ro, og la klassen få fred. Læreren hadde jobbet i 20 år Og ALDRI hatt en elev som min sønn. Hun var sliten og sa ;"Skaff hjelp til han!" Det var en sliten lærers desperate bønn... Jeg dro da til legen enda en gang Og tryglet om hjelp for min gutt Jeg fortalte hva læreren sa til meg, Og at nå må problemene snart ta slutt! Han ble testet og sjekket i flere uker Så kom svaret jeg egentlig visste: Han har ADHD. -Da kjente jeg morshjertet briste..... Skal skal ikke; det finnes jo piller for sånt. Men jeg var redd og fryktet det ødela gutten Og tok fra han det som var HAN, Og at dette kanskje var begynnelsen på slutten.. Men en prøveperiode måtte vi jo ta Og jeg husker jeg hadde en ekkel følelse i magen, Men da han sa ;"mamma, all kriblingen i beina er borte!" Tror jeg jammen sola skinte vakrere den dagen. Siden da har det gått litt opp og litt ned, Med trøblete dager her og der. Men alt i alt er vi enige om èn ting; Det går an å leve med dette her. Forståelse fra andre er ikke så lett Det er ofte vi får høre han er en vanskelig gutt Det er ikke lett når impulsene råder Og ofte tar tålmodigheten min slutt. Når han klippet istykker klærne sine Og ledningen til datamaskinene mine; Og kattens følehår Og fuglens fjær, Og leksene var klippet i tusen biter; Hva gjør man som mamma? Det er sånt som sliter.... Jeg er kjempeglad i denne gutten Selv om han finner på så utrolig mye galt. Han har ofte fått meg til å gråte Men han er også den største, beste lille humoristen min, når alt kommer til alt. Må pusse litt på det, men ville dele det likevel =o)
(¯`•¸·´¯) Baby snart(¯`·¸•´¯) Skrevet 25. februar 2008 #2 Skrevet 25. februar 2008 Herlig dikt! Gutten din er sikkert kjempeherlig også
Northernlights Skrevet 25. februar 2008 Forfatter #3 Skrevet 25. februar 2008 Han er det, ja ;o) En flott gutt,som jeg er veldig stolt av!
Gjest Skrevet 25. februar 2008 #4 Skrevet 25. februar 2008 Du er så flink med ord! Du skulle kontakta adhd forendingen og fått dette publisert i bladet:-) kjente meg veldig igjen også, min er nå 15 og ting har blitt lettere faktisk!:-) går fortsatt på medisin da, men går bra med han på skolen og i daglig livet:)
Northernlights Skrevet 25. februar 2008 Forfatter #5 Skrevet 25. februar 2008 Visste ikke de hadde et blad, men det kan jeg jo gjøre,kanskje? Må som sagt pusse litt på det. Ble skrevet ned mellom mye styr i går kveld, men det var ikke hans skyld. Ikke alltid lett å få en toåring til å skjønne at han skal sove,når han har tatt en altfor lang ettermiddagsdupp..
råååsa-med gutt og jente:) Skrevet 25. februar 2008 #6 Skrevet 25. februar 2008 uff....nå er hormonene min en smule på villstyr......men nå griner jeg!!! Var et vakkert dikt:)
Northernlights Skrevet 25. februar 2008 Forfatter #7 Skrevet 25. februar 2008 uffda.. jeg må le,for akkurat nå gikk sønnen min forbi vinduet. Han venter på skolebussen, og han er langt unna stedet han skal stå og vente. Og han har ALLTID en kjepp i handa når han er utendørs. Må liksom fikle med noe hele tiden. Lommene hans har alltid småstein og biter av ødelagte småleker... =o) Han ER en god gutt. En god gutt med problemer, men det skal vi klare oss igjennom.
Sjokoladekaka Skrevet 25. februar 2008 #8 Skrevet 25. februar 2008 For ein fin måte å fortelle historia til gutten på Eg kjente igjen det meste frå våre liv:) kjente faktisk tårene presse på av den grunn:)
Jeg har nå 2 sjefer i huset. Skrevet 25. februar 2008 #9 Skrevet 25. februar 2008 Så utrolig bra skrevet. Ble virkelig rørt. Må være så utrolig tøft å se på at barna sliter på denne måten. Håper at alt går bedre med han etterhvert. Han er heldig som har en sånn flott mamma!
Northernlights Skrevet 25. februar 2008 Forfatter #10 Skrevet 25. februar 2008 Noen ganger river jeg meg omtrent i håret mens vi går på veien som blir til mens vi går.... ;o) Det er faktisk veldig vanskelig noen ganger. For oss alle sammen. Men heldigvis har vi iallefall vissheten om at det ikke er med vilje han gjør alle disse tingene han finner på.
Trulte76 Skrevet 25. februar 2008 #12 Skrevet 25. februar 2008 flott dikt Har en nevø med ADHD Fikk alltid skylda i banrehagen og på skolen, for var jo HAN som var bråkmakeren..lell at det faktisk ikke alltid var hans skyld så var det lettest å gi han skylda. da han var 10-11år, så ble han utredet og begynte på medisin. Og gutten fikk et nytt liv Ble roligere i klassen, greide å samle tankene sine å kosnetrere seg mere. Leste ut sin første bok. Så medisinen hjelper han veldig mye Nå er han 18år og en omtenksom ,snill ung mann jøye meg hvor tiden flyr
Mamman til Mari Skrevet 25. februar 2008 #13 Skrevet 25. februar 2008 Så utrolig fint og beskrivende det diktet var :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå