Dette orker og klarer jeg bare ikke!!!

[Jannamor]

 

 

Jeg har sovet hos et vennepar i helga fordi mannen er i Bergen. De har en gutt på 2. I tillegg har en venninde til kommet på besøk med sin toåring, så det har vært fullt hus. Kjempekoselig!

 

I går kveld jobbet jeg med et stort catering oppdrag helt alene fordi mannen er i bergen og ikke kan hjelpe meg derfra. og var kjempetrøtt og sliten i går kveld.

 

Legger meg kanskje ca 0000, men sovner ikke før nærmere 01. klokka 0230 piper og hutrer hunden min og vekker meg. Da skal han selvsagt ut på tur (det har ALDRI skjedd før i hans 2 årige liv) Så jeg krabber ut av køyesenga (med kranlgebekken) og lufter bikkja. Legger meg igjen klokka 03. Da vil ikke hunden min være med på rommet så han ligger nede med den andre hunden til venneparet mitt. Akkurat når jeg har sovnet begynner han å bjeffe da er klokka 0330, da bjeffer han igjen 0345 og 0400. klokka 04 begynner den ene 2åringen og rope på enzo, så jeg må bare stå opp krøke meg ned fra køyesenga, og roe han ned. (ikke noe poeng i å la bikkja vekke hele huset synes jeg)

Jeg tar han med meg opp igjen i senga og prøver og sove. Omsider får jeg sove. klokka 0445 piper og hutrer hunden min igjen.. Han skal pokker ta meg ut IGJEN!!! og på nytt krøker jeg meg ut av køyesenga, som jeg snart ikke tror tåler vekta av gravidemagen og meg og går enda en tur da. I seng igjen ca 0515. Ligger jo da andpusten og med hjertebank og ikke akkurat lett og sovne. Verken med stor mage, mer blodvolum eller uten mannen. 0630 står ungene opp og da får man ikke sove lengre, det er bra sikkert.

 

Nå er jeg så sinnsykt grisesliten!!

 

Hvordan i himmelens navn skal dette gå når babyen kommer til? Jeg kommer ALDRI til å klare det. Det er jeg sikker på!

 

kanskje 3 timer oppstykket søvn i natt. Det kan ødelegge den beste det altså!!

 

Herlighet, jeg tar av meg hatten for dere som klarer sånt!!

 

[TePa]

Det går nok bra skal du se jeg er (eller var???) en person som bare måtte ha mine timer med søvn om natten hvis ikke var jeg helt ødelagt dagen etterpå. Sønnen vår var veldig urolig om nettene til han var ganske stor, og kan fortsatt i perioder være det. men man må liksom bare. Og jeg har klart det til nå. Passe på å sove når barna sover så går det bra

[Gjest]

jeg kan jo berolige deg med å si at nå er du sliten pga gravidieten og kroppen er tung å alt d der..gravide trenger mye søvn å sånn er d bare..dette er mitt 3 svangerskap å tro meg..når babyen kommer til så våkner morsinstinktet til å du klarer d umulige.. d er bare sånn kroppen vår er:)

 

dette kommer til å gå kjempebra,.,.du er bare extra sliten nå når du går gravid..slapp av ,å stol på kroppen din:)

åsså er d så greit ,for du kan sove pp dagen når babyen sover :)bare husk å gjør d ..d er viktig den føste tiden:)

[nussie]

Det er ikke til å gjemme under en stol at det ER slitsomt med nyfødte,men man klarer det og klarer faktisk å glemme det mest slitsomme også(ellers hadde det vel vært mange enebarn tenker jeg;)

Datteren min var våken annen hver time hele natta i laaange tider og har vært våken omtrent en til to ganger nesten hver natt frem til 4 års alder.(nå er hun 5 år og sover hele netter-endelig:)

Men nå gleder vi oss bare til babyen kommer.

Men sant skal sies at jeg hadde aldri orket å ha to tette.

Morsinstinktet ditt våkner og det er det som gjør at du mestrer de tyngste dagene og tro meg du ville ALDRI vært de foruten uansett!

Når smil og kos,lek og glede vises tilbake til deg,da glemmes de verste nettene og de endeløse bæreturene..

Da er alt verdt det og nå ser jeg virkelig frem til å gi et nytt liv all trygghet og kjærlighet det trenger:))

[Anonym bruker]

Dette var jo kanskje en litt spesiell situasjon da. Ikke var du hjemme hos deg selv og ikke var det dine unger, så det kan vell ikke sammenlignes med hvordan det blir med egen unge i eget hjem.

Men det blir sikkert uvant i begynnelsen før barnet får rutiner på søvnmønsteret. og hvis det er 1 mann du venter er det bare å sove samtidig som barnet, sånn at man får vilt seg i mellom slagene.

[Jannamor]

Takk for trøst. Men man blir så redd når man ser hvor vanvittig sliten amn blir når man får for lite søvn. I dag og. Hangler i flere dager..

 

huff

[mamma tiL 1stor+2små]

Dette høres kanskje rart ut med en gang,men det er sikkert bra at du fikk en slik opplevelse og ble redd for at du ikke skal klare det,men når det er sagt er jeg sikker på at du vil klare dette fint. Grunnen til at jeg sier at det er bra at du fikk den opplevelsen,er at mange tror at det er veldig lett å ha en liten baby i huset og blir helt satt ut når de får babyen og ser at det faktisk er en del å gjøre. Du fikk en skikkelig opplevelse,men husk du var ikke hjemme,ikke dine barn,ikke din seng,så det blir nok bedre enn du tror.

[små tjukk-igjen.]

Ja det kan være beintøft i begynnelsen når den lille kansje snur litt på døgnet å kanskje våkner å vil ha pupp hele tiden.

Ei jordmor fortalte meg at når du ammer så skiller du ut et slags stoff i kroppen din,som gjør at man sovner av m en gang "nattmaten" var over.

Jeg var og ganske sikker på bli gal( mens jeg gikk med nr 1 )av å tenke på all våkingasom følger m det å få baby.. Men det gikk bærre lækkert... jeg fikk sove med en gang, ungen sov(2 t) mens PAPPAEN låg lys våken he he he.

Så denne gangen plasserer jeg han på et annet rom, så slipper jeg den bekymringa av å holde han våken.(han har jo tross alt en jobb på dagtid,mens vi kan soooooove......)

 

Dette kommer til å gå kjempe fint