det var såå fælt:(( tenker på det enda...

[Anonym bruker]

Vi var på kurs jeg og sambo og lillesnupp var med.

Det var barnevakt der (jenter på 15 år ca) som passet to av ungene. altså vår på 4 md og de andre sin på 3 mnd.

Alt gikk helt fint egentlig... vi satt inne på et eget rom og de var på et annet et ikke så veldig langt unna.

Jeg sa til jentene at om ahn begynte å gråte så måtte de komme inn til meg for da var det noen han ville. (han gråter aldri hvis det ikke er noe liksom)..

ca 45 min gikk og jeg hører da en unge som gråter... det hørtes ikke ut som vår snupp, så jeg sa til hun andre "nå gråter en av de"... hun sa "ja det er sikkert min"...

Jeg ville reise meg å løpe med en gang, men måtte vente kanskje 3 min før jeg kom meg inn til han...

Herregud altså! Han var HELT hysterisk... har aldri grått sånn! han hikstet og hadde nesten ikke pust igjen... jeg holdt påå begynne å gråte selv...

prøvde å trøste det ebste jeg kunne og han fikk litt pupp som trøst stakkars... han hadde plutselig blitt livredd ei av jentene. (har vist vaktsomhet for fremmede før)...

jeg ble sint innimeg! de kunne da ha kommet INN med han til meg!!!

 

resten av kurset hadde vi han sammen med oss. (da var han helt rolig, og alt ok )..

men tenker enda på det... syns det var så fælt å se han slik! Han han ta tatt skade av det? var jo ikke lenge, men han var jo HELT hysterisk!

føler meg nesten som en dårlig mor...

stakkars gullet mitt!

 

[Poteto]

du er ikke en dårlig mor!! er dei som gjorde en DÅRLIG jobb.. eg hadde snakka litt til dei eg om dette.. at dei ikke kan gjøre sånn osv..

nå ble eg vertfall skeptisk til sånne barnevakter!!

[Anonym bruker]

ja jeg SA JO IFRA at OM han begynte å gråte så MÅTTE de komme inn med han...

kjente at jeg kokte innvendig.. Og nå er jeg blitt ENDA mer redd for å levere han til andre forutenom sambo...

det var liksom 1 gangen noen andre skulle ha han uten at jeg var så langt unna liksom...

[Poteto]

så kjipt.. blir skikkeli provosert. dei skal jo fremstå som barnepassere. ikke plagere. ( misshandlere ble litt voldsomt, så fant ikke andre ord.) om du skjønner!! uansett om du ikke hadde sagt det, om at dei måtte komme inn med han, å han skrek så mye, så hadde normale folk vertfall kommen å gitt beskje..

[fox`y]

du er absolutt ingen dårlig mor pga dette og han har nokk ikke tatt noen skade . men d er forferdelig når onga skriker slik. syns de kunne gitt deg beskjed om at han gråt,d er deres jobb d når du ga klar beskjed om d.

minsten min har ofte hatt slike gråteanfall å vært vanskelig å roe, åsså pga magetrøbbel og at han pluttselig har blitt skremt eller noe. d virker som d har gått bra hittil. så tror ikke du trenger å bekymre deg for d.

 

du kom jo å trøstet han til slutt så trygheten av at mamma var der og omsorgen og puppen hjalp nokk:)

[bruse]

Du sier at det tok 3 min fra han begynte å gråte til du kom inn til han? Nå kjenner jeg jo ikke babyen din så jeg skal ikke være påståelig. Men om det hadde vært jeg som passa (selv om jeg har baby selv og ikke er helt uerfaren) hadde jeg nok venta 3 min før jeg gikk inn til deg. De fleste babyer gråter jo litt.. Min baby gråter hysterisk ofte, så jeg tar ikke så tungt på det, men som sagt, jeg kjenner jo ikke babyen din...

[Anonym bruker]

han har ALDRI grått slik ikke en gang når han har hatt mageknip når han var baby... (og da skrek han ille)...

 

det har skjedd en gang før, da han ble redd svigermor... men da tok jeg han med en gang... så da gikk det liksom over..

 

tårene rant overalt og han var tydelig redd... og han gråter (bank i bordet) aldri... bare litt sutring hvis han skal ha mat/er trøtt..

 

Huff, tenker enda på dette... Syns ikke det var en morsom opplevelse!

Det syns ikke sambo heller...

 

 

[Gjest]

Jeg syns du overdramatiserer voldsomt nå.... sorry. Var sikkert ikke koselig å se babyen sin sånn, men om jeg skjønner deg rett gråt han i tre min. De tåler det altså.

[Anonym bruker]

ja ok jeg overdramatiserer kanskje...

Men problemet er at jeg TENKER fortsatt på det... vil bare glemme at det har skjedd...

 

ja selvsagt tåler de det, men... skulle ønske at det ikke hadde det!

 

tenk deg nå selv om det ble skikkelig redd noe/noen og ingen trygge omsorgspersoner var i nærheten og kom å trøstet deg?

 

 

[bruse]

jo men da lærte h*n kanskje at selv om du ikke var der da h*n vart redd, så kom du til slutt. Sikkert sunt for babyer å lære å bli litt redd i blant også, så lenge man får trøst etter ikke alt for lang tid. Skjønner at du tenker på det når du ikke er vant med at det skjer, men bare slapp av. Snart har du glemt det likevel

[eirin20]

Er nok mest redsel fordi du ikke har hørt han gråte sånn ja, gutten min har nesten ikke gjort annet enn å grine hysterisk de 3 første måedene pga kolikksmerter...

men kan forstå absolutt, men noen varige men har han nok ikke pådratt seg;)

[Gjest]

At du tenker på det så lenge etterpå er jo kun ditt problem... barnet har jo glemt dette for lenge siden.

 

ALLE barn har slike opplevelser fra tid til annen. Det er verst for foreldrene, ingen ønsker jo at barna deres skal oppleve noe vondt. Om du har så vanskelig for å komme over sånne episoder, tror jeg muligens du får mange søvnløse netter i framtiden.

 

Unnskyld at jeg er så direkte, mener ikke å underkjenne følelsene dine. Men jeg syns altså at du lager storm i et vannglass her....