ang skriking og dere som mener det er farlig å la barna deres skrike

[dårlig ånde]

jeg er ikke ute etter å krangle, jeg er bare nysgjerrig: i noen situasjoner er det (for meg hvertfall) umulig å unngå litt skriking, for eksempel i bilen eller nå som han får tenner eller da han hadde kolikk og var helt utrøstelig, eller noen ganger når han er overtrøtt. greier dere alltid å få barna deres til å slutte å skrike? gråter ikke barna deres i det hele tatt, eller slutter de alltid å gråte når dere tar dem opp?

for meg er det som sagt uunngåelig at han skriker en gang i blant, det er ikke alltid kos og byssing som hjelper. mener dere faktisk at det er sjans for at kolikkbarnet mitt er blitt skadet av gråtingen sin, selv om jeg har gjort alt for å minimere skrikingen? han har virkelig grått mye i løpet av sine 5 måneder...

[Gjest]

Kan ikke helt svare på d du spør om fordi mini her gråter så og si aldri

Er verken for eller i mot gråtekurer men vil jo tro at så lenge barnet vet at mor eller far er der så har barnet det bra. Om noen blir skadet av det så er det vel de som blir lagt alene på et mørkt rom for å gråte i timesvis. Min sønn har for eksempel begynt å gråte/sutre når vi legger han om kveldene men ler med en gang han hører oss komme i gangen. Mener dette er bare tull og lar han derfor sutre litt og det har han ikke vondt av.

[Bergene]

Altså har jeg mulighet for å stoppe gråten gjør jeg jo selvfølgelig det. Hun slutter som regel å gråte relativt raskt fordi jeg skjønner hva hun vil; mat, er trøtt, oppmerksomhetsyk eller har slått seg. Når hun var nyfødt skjønte jeg langt fra dette så da gråt hun ofte selvom vi bar henne.

 

Unntaket er i bilen, da kan vi ikke unngå gråt for hun hater å kjøre bil, men jeg gjør det jeg kan for at kjøreturen skal gå greiest mulig, når andre kjører sitter jeg bak med henne og underholder.

 

Gutten din har nok ikke tatt skade av gråtingen! Ikke om du har vært der med han, trøstet han og bært han. Lillemor gråt veldig mye de første ukene hun også, men vi gjorde jo det vi kunne, vi prøvde jo å stoppe gråten. Noe annet er det når barnet ligger mye alene å gråter, da tror jeg det kan være skadelig.

[Solbollatilmamma]

Kan man unngå at det blir skriking i det hele tatt?

 

Ungene mine skriker eller gråter de og innimellom, og minste kan gjerne gråte litt når hun skal sove - men det betyr ikke at jeg har tenkt å kjøre igang noen ferbers søvnmetode likevel. ...for det er vel derfor det trekkes fram innlegg om skriking her, fordi noen bruker ferbers, som går ut på å la ungen ligge skrikende alene? - uten at jeg rakker ned på noen fordi de bruker ferberes.

[dårlig ånde]

nei dette er egentlig ikke et for/mot ferber innlegg. jegbare lurer, i og med at det er så mange her som sier at barn kan få hjerneskade o.l. av langvarig gråt.

dette har faktisk plaget meg en del, jeg har prøvd så godt jeg kan å stille gråten men han har hatt mye vondt og har grått ekstremt mye.

[Bergene]

Når det snakkes om skade av langvarig gråt, menes det nok at barnet ligger alene å gråter.

[Gjest]

Hem er det som egentlig har sagt at alle som syns det er greit med litt gråt, legger babyne sine aleine inne på et mørkt rom og lar de skrike aleine!?!?!?!?! Det er jo ikke virkeligheten i det hele tatt for oss fleste!

Jeg kan faktisk ALDRI huske å ha lest her inne at folk har lagt babyne sine i mørke rom og lat dem skrike i evigheter!

Det er faktisk lov å se det i grå soner og ikke bare svart og hvitt!

[Gjest NydeIig]

Det er vel å gråte alene som er problemet. Sier de ikke at de ser på disse varmebildene en kan ta av folk, at det blir økning av varme/kulde i et stresssenter i hjernen som styrer en eller annen følelse, når mor forlater det skrikende barnet. Men at dette ikke skjer om barnet skriker hos mor. Tror det er noe sånt de snakker om.

Det er jo umulig å unngå det helt så lenge en er mye alene med barna, men en kan jo prøve sitt beste i å få ting til å gå uten for mye gråting.

[drmjenter]

Jeg må bare spørre; sikkert dumt men...

 

Jeg forstår ikke helt hva dere mener, at dersom barn ligger alene og gråter så tar barnet skade av det?

 

Tar dere virkelig opp barnet hver gang det gråter? Da tenker jeg på at barnet har fått mat, rapet, ny bleie og alt er i skjønneste orden?? Hvis barnet begynner å gråte når dere legger det ned, tar dere det umiddelbart opp igjen??

 

Jeg mener ikke å høre kranglete ut, men bare lurer på hvordan dere tenker. Når forventer dere at barnet skal klare å finne roen selv, og ikke minst - la barnet få uttrykke seg litt uten fullt hysteri.

 

Hilsen 2barnsmor som IKKE lar barnet sitt ligge på ett mørkt rom og gråte alene over LANG tid.

 

[Gjest]

Hvis det er hysterisk gråt så tar jeg henne opp og roer henne ned. Men er ikke så ofte hun gråter hysterisk så jeg har egentlig ikke hatt all verdens problem med akkurat det. Begynner hun å sutre og smågråte etter at jeg har satt henne i fra meg (og alt er i skjønneste orden med rein bleie og det hele) så setter jeg henne i gang med litt lek. går litt vkk fra henne og kommer tilbake med gjevne mellomrom. Da ender det stortsett med at hun finner roen helt selv.

[drmjenter]

Her har vi heller ikke opplevd så mye hysterisk gråt - enda i alle fall. Jeg tenker mest på "normal" gråt/skriking.

Når barnet vårt er lagt så går vi selvfølgelig inn etter hun har grått i noen få min, gir smokk, koseklut, stryker på kinnet og går ut igjen. Det fortsetter vi med til hun sovner- så sant hun ikke gråter seg bort og blir hysterisk.

 

Virket her som om man ikke skulle la de ligge alene og gråte overhodet, før barnet tok skade av det.

 

[dårlig ånde]

jeg skjønner ikke at det er farligere for hjernen å gråte alene enn sammen med mor/far. skriking er skriking, eller? stresshormoner produseres jo uansett, det kommer vel an på intensiteten av skrikingen...

jeg skjønner jo at de blir redde av å være alene og at det dermed er en stor forskjell på de to, men akkurat hjerneskadesituasjonen kan jeg ikke se at forandrer seg i stor grad.

 

 

[Yo&La+spire]

Eg tar alltid opp jenta mi og trøster henne visst hun gråter og prøver å finne ut hva som er galt. Dersom vi sitter i bil og eg ikke kan ta henne opp, snakker eg til henne og underholder (eg kjører ikke selv da). Selvfølgelig kan en ikke unngå at barna skriker...de faller jo og slår seg, er sultne, overtrøtte osv iblant og noen ganger er jenta mi vanskelig å roe. Men eg prøver alltïd. For meg er ikke det viktigste at hun absolutt ikke skal gråte, men at eg er der for henne når hun gråter. Gråt er barnas måte å uttrykke seg på, og når barnet mitt forsøker å si meg noe, så lytter eg.

 

Eg tror ikke det er skadelig for barn å gråte, tvert imot så er det en nødvendighet, men eg tror ikke de har godt av å bli oversett og ikke hørt når de prøver å fortelle noe (dvs for eks å la dem ligge å skrike for seg selv). En må ikke nødvendigvis ta dem opp heller, men eg synes det er viktig at en er der og kommuniserer med barnet sitt.

 

ps....jo, eg vet om mange som bare lar barna ligge å skrike på et mørkt rom uten å gå inn dit engang. Ikke bare i 2-3 min, men opptil en halv time/time. Det synes eg er feil! Selv om barnet er mer enn 6 mnd.

[Yo&La+spire]

ps....eg tror ikke at barna får hjerneskade av å ligge å gråte alene da....men eg tror absolutt det kan virke negativt på barnet, spesielt på forholdet mellom barn og foreldre. Å snakke uten å bli hørt (for det er jo det som skjer) kan føre til at barna blir engstelige og usikre på seg selv. Det er lett å undervurdere små barn og ikke ta de på alvor, men ikke glem at grunnlaget for barnets psykiske helse blir lagt fra fødselen av.

 

ps ps....dette er jo veldig kort fortalt da. Men visst du søker det opp på nettet finner du mye interesant å lese på, og mange gode artikler.

[du og jeg og vi to]

Jeg mener ikke det er farlig at barna skriker. Men jeg oppfatter det som noe helt annet at de skriker enn at man "lar dem skrike" som det står i overskriften din. Sistnevnte forbinder jeg med den tidligere oppfatningen av at det var sunt å la barna skrike - og barna ligger for seg selv og gråter, uten så mye oppmerksomhet fra foreldrene. Og det er jo absolutt ikke det du beskriver.

 

Jeg tror ikke barn tar skade av gråting, så lenge de blir "hørt" når de gråter, og får respons på det. Jeg har en gutt som gråter lite, så jeg er heldig sånn sett. Men også han gråter nærmest utrøstelig i blant - og da holder jeg han inntil meg og trøster så godt jeg kan. Selv om han ikke slutter å gråte, tror jeg på ingen måte at dette er skadelig - han vet at jeg er der for han. Det samme gjelder ditt barn med kolikk - selvfølgelig er det fælt at han har vondt i magen, men at han tar skade av å gråte slik du beskriver kan jeg aldri tro!

 

 

 

 

[du og jeg og vi to]

"Alene og gråter" høres for meg ut som om de ligger alene på det mørke rommet og gråter og gråter - slik dine barn IKKE har gjort. Kan det være her mange blir så uenige, fordi vi bruker begrepene litt forskjellig? Man kan selvfølgelig si at de ligger alene og gråter når de ikke blir tatt opp med en gang - men for meg betyr alene at barnet føler seg alene...

 

Hvis han våkner og gråter prøver jeg prøver å roe han i senga først - men verken han eller jeg er spesielt flinke til det. Gråten bare eskalerer, og han klarer som regel ikke å roe seg før jeg tar han opp en kort stund og legger han ned så snart han har roet seg. Jeg har lurt på om det er riktig å gjøre det slik - nettopp av den årsaken du nevner, at jeg er redd det skal påvirke hans evne til å finne roen selv. Men - det føles riktig å ta han opp når jeg ikke får roet han i senga, og derfor tar jeg han opp. Stort sett sovner han lett av seg selv både på kvelden og i løpet av natta, så det ser ut til å fungere.

[du og jeg og vi to]

Hmm... dette innlegget over her var egentlig til Tudelu - men det havnet litt langt ned...