4-5 åringer? Hvordan utarter trassen hos deres barn?

[Anonym bruker]

Hva trasser de om? Hvordan oppleves dem?

[Gjest]

Oh, ja si det..Stort sett at hun skal ha viljen sin. Nekter og høre etter og gjør det selv om jeg sier nei tusen ganger. Hyyyylte og kjeftet. Heldigvis sluppet unna biting,kliping osv. Kom i trass alderen når hun var ca 3år. Nå er hun 4,5år og på bedringens vei :-) Nå trasser hun ikke så mye men blir mer fornærmet og springer på rommet og tar lettere til tårene hvis jeg sier imot henne.

[Anonym bruker]

Datteren min er 4 år og som 1,5 oppdaget hun at hun hadde sin egen frie vilje - hun var ikke lenger en forlengelse av meg ........ Og det er dette (den frie viljen til barna) man kaller trass. Jeg kaller det den frie viljen - og det er også mer riktig pedagogisk sett. Den kan man lettere handskes med om man viser barnet forståelse for det de ønsker (selv om du ikke lar de få det de ønsker) For eksempel: Det er tidlig om morgenen og barnet vil sykle en tur rundt i nabolaget med den nye trehjulssykkelen hun fikk igår. Dette går ikke siden du skal på jobben og har ikke tid til å la barnet få den sykkelturen. Som alle vet er man som regel litt stresset om morgenen og ikke alltid like tålmodig. Allikevel kommer man lenger med å sette seg ned til barnets høyde og si til det gråtende barnet : Jeg forstår at du har lyst til å sykle en tur nå, men det kan vi ikke fordi mamma må på jobb og du i barnehagen, men jeg lover deg at vi skal ta den sykkelturen så fort mamma får tid (her bør det komme et konkret tidspunkt som barnet kan forholde seg til om mulig, som f.eks etter barnehagen idag, imorgen, o.l)

 

Dette er bare et eksempel på hvordan man kan løse en konflikt i hverdagen, det finnes mange andre gode måter å gjøre det på.

 

Er man kreativ og leken , klarer man å fokusere på det positive i en slik situasjon - går det som regel bra og man kan få et barn full av selvtillit og som raskt lærer seg å være positiv og konfliktløsende.

 

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

så sant så sant...

 

ja, til svar på spørsmålet ditt trasser min ved "kravsituasjoner" som vi har begynnt å kalle det. om hun blir bedt om å gjøre noe alt fra å bli med inn på badet for å ordne seg, til å holde hånda når vi går over gaten. men det skal sies at det er et svært skiftendes humør hun har. er hun bli og fornøyd er hun skikkelig medgjørlig og protesterer ikke på "innstrukser" (skriver innstrukser, for det er jo slik det føles for henne, at vi hele tiden skal beordre hun til å gjøre ting hun overhodet ikke har lyst til å gjøre, men som vi bare MÅ)

 

men, så kommer det som lyn fra klar himmel, raseriannfall og da baller det på seg. ofte kan resten av dagen vere krevendes, men like ofte klarer vi voksne å snu trenden. for det er jo mye opp til oss, hvilken attitude vi gir til barna. men det er faen ikke lett å være super pedagog og hele tiden ligge ett skritt foran og være flink til å forstå seg på ungene og legge opp klimaet deretter. blir jo driiiit sliten av å hele tiden prøve å lose henne gjennom daglige gjøremål på en positiv måte, uansett hvor mye hun kan finne på å nekte. og jeg klarer virkelig ikke det hver gang. jeg vil så gjerne, men makter ikke å være supermamma hele tiden. det har jo med følelser å gjøre hos oss voksne også. du vil det beste for barnet, ønsker å ha gode relasjoner med de (heele tiden) og dør jo nermest av dårlig samvittighet om du har taklet trasset "på feil måte" da mener jeg med å bli sinna og kjefte.

 

jaggu ikke enkelt. faktisk kjempe vanskelig til tider! og derfor lener jeg meg veldig på de gode dagene. for vi har veldig periodevis 3 verdenskrig her i huset. kan være noen uker i strekk der det er flest "dårlige" dager, så kan det gå en stund med flest gode dager- heldigvis er disse periodene oftest lengre enn de dårlige, og dessuten synest jeg det blir lengre og lengre gode perioder, og kortere dårligere perioder for hver gang. til gjengjeld synest jeg de dårlige periodene blir mer og mer kraftfull og vanskeligere og vanskeligere å takle (kan ikke "lure" henne eller bestikke lengre- blitt for stor og smart;)

[Anonym bruker]

Nei, det har du helt rett i at det ikke er lett. Jeg bare skrev det ovenfor for å komme med noen tips de gangene man har tid til å være tålmodig og ikke er for sliten eller har tiden imot seg. Jeg vet også at dagene blir lettere de gangene jeg klarer å forklare og allikevel være konsekvent.

 

Å bestikke et barn hele tiden er ikke så lurt allikevel tror jeg, men heller prøve å avlede oppmerksomheten med noe artig som barnet vil gjøre.

 

For eksempel har jeg hatt et forferdelig strev i en periode på 1-2 uker hvor datteren min ikke ville kle på seg om morgenen når vi dro og heller ikke når jeg kom for å hente i barnehagen. Hun slo seg alltid helt vrang. Det var så slitsomt og hjalp heller ikke med å sette seg ned å forklare at vi måtte av gårde og bla bla bla..... Hun bare tøyset og sprang rundt og slo seg vrang når jeg tok den strenge tonen.

Til slutt tenkte jeg at hvis jeg gjorde det til en lek - kunne det kanskje gå bra ....... Så da ble det første mann å kle på seg ....og det virker - hun skal førstemann ut hele tiden og i barnehagen hvor de har kviet seg for å kle på henne før da hun tøyset med de også, er det storkonkurranse hver dag om hvem som skal ut først. Så det virker. Samme gjelder for tannpuss (en annen lek) og for å gre håret (en sanglek som vi har funnet på sammen).

Allikevel er det stadig nye uforutsette situasjoner som oppstår og som det ikke alltid er en lek å finne på til for å unngå konflikt. Men noen ganger så hjelper det - og gjør hverdagen morsommere ;-)