Hjelp til tale!

[Anonym bruker]

Jeg skal holde tale i barndåpen til dattra mi, noen forslag på hva jeg kan ha med?? Noen som har et lite dikt eller noe fint?

[Anonym bruker]

Plizzz

[tebekaa]

Hei:-)

Har nettopp hatt barnedåp, og hadde ikke tale annet enn at pappan ønsket velkommen og sa litt om gleden over å ha fått denne lille nye sjefen som har tvunget oss til å se ting fra et annet perspektiv. Roe ned tempo litt, jobbe mindre, sette pris på hverdagen og de små tingene (første smil, latter til stolt storesøster, lære seg koselige barnesanger m.m.)

 

Spilte deretter en nyyydelig sang - hyllest til hverdagen - av Louis Jacoby, sangen heter Hverdag. Garantert tårevåte øyne for alle som har barn eller har hatt barn.

 

Her er ellers forslag til passende dikt:

 

Så kom du da til oss du elskede barn

Og grep våre hjerter med kraft. Med ett fikk alt mer mening,

langt mer enn det noen sinne har hatt.

Du ler så du stråler, din sjel lyser klar,

Du fanger all ømhet omkring.

Små føtter og fingrer, din hud og din duft,

så vakkert skapt allting.

Ditt liv skal vi følge og finnes for deg

Og dele din glede og sorg.

Når skyggene truer ditt solskinn,

er vi din trygge borg.

I dag vill vi vise for venner og slekt,

den gave vi har fått å bevare ;

Ett barn å få elske og beskytte fra vondt,

en lykke for stor å forklare.

 

-------

 

Det største mysterium

er ikke mer

enn det: at en ørliten kropp

er våknet til jorden.

Den nyfødte ser

To luker i himlen går opp

Selv fem-trinns-raketter

og kjernefysikk

blir puslingers puslespill

når det nyfødte barn

med et eneste blikk

beviser at Gud er til.

[André Bjerke]

 

---

 

Du er latter

Du er varme

Du er min lykkeamulett

Du er glede

Du er kjærlighet

Du er det vakreste jeg har sett

På denne dag

jeg gir deg

et dikt på ferden

for å være mamma’n din

er den største glede i verden

 

---

 

Jeg bar deg under hjertet og skjermet deg for alt

som kunne kaste skygge og virke falskt og galt.

Du lå så trygt der inne i fryd og hellighet,

jeg skulle gjerne gått slik i tid og evighet!

 

Men du var full av livslyst og tittet modig opp

mot verdens grelle dagslys, du lille rosenknopp.

Da sendte jeg en hilsen, en stille takk til Han

som laget deg så velskapt og ga deg god forstand.

 

Du fant deg snart til rette ved mamma varme bryst

og suget næring i deg med freidighet og lyst.

Du kavet lett med hånden og klappet så på meg

som om du ville slå fast at ”henne eier jeg”!

 

Man sier det er strevsomt å ha en liten en,

og selvsagt kan jeg føle meg trett og sliten, men

hver gang jeg ser deg smile, tilfreds og lykkelig,

jeg vet at du er den som har aller mest å gi.

 

Et dunet lite hode, en kropp så bløt og fin

det har den lille Perlen, som jeg får kalle min.

Må alle gode feer og makter stå deg bi

så sinnet ditt kan fylles med sol og poesi.

 

Skjønt du må også lære at alvor må det til

hvis du skal gjennom livet og få det slik jeg vil.

Men ennå kan vi leke og dele stort og smått

og kose med hverandre og bare ha det godt!

 

---

 

En liten engel du er,

med små fingrer og tær.

Store, mørke øyne ser på meg,

lurer på; kjenner jeg deg?

Søte smilehull i hvert sitt kinn,

runde lår, ja du er god og trinn.

 

Mamma og pappa’s lille lykkesten,

et mykt kinn, så vakker og pen.

Et elsket barn, det er det du er,

og du skal vite; vi har deg så kjær.

Du er på vei inn i fremtiden du nå,

vi følger deg på veien du skal gå.

 

---

 

Gud brukte liljen så ren og hvit, for hud så bløt som lin.

Forglemmegei ble øyne blå, og så kom haken din.

 

En tulipan som aldri dør, med skjønnhet og med glød.

Ble nu en vakker liten munn, den ble så myk og rød.

 

En annen blomst han brukte så, en rose lys og skjær.

Han rørte ved to smilehull, og lot dem blomstre der.

 

Hans hender de kan skape alt, til liv blir alt han rører.

To vindler små med morgendugg, de ble til to små ører.

 

Fra påskens skjønne gyldne blomst, du får ditt myke hår.

Han går og samler blomsterstøv, og slik det farve får.

 

En sneklokke ble nesen din, og så til fingre små.

Han plukker blad av tusenfryd, og det ble tærne og

 

---

 

Med stor begeistring nå vi ser

familiens nye håp,

og glade kan vi feire her

den lilles barnedåp.

 

De bløte, søte fingre små

er som et puslespill -

og det er rart å tenke på,

hva de skal brukes til.

 

Familiens lille øyesten

vil hurtig bli så stor

og stå på sine egne ben

og si fram alle ord.

 

Den lille kjære ungen vår -

så lett skal vokse opp,

og bære fram det gode navn

til ære for sitt hjem.

 

Vår kjære fikk et prektig navn

i kirken nå i dag,

vi håper det nå blir til gavn

og fryd og velbehag.

 

---