Det blir galt uansett hva jeg gjør!!!

[Anonym bruker]

Det gjelder forholdet mitt til moren min. Vi er veldig forskjellige som personer, og jeg føler på mange måter at hun er skuffet over meg.

 

Jeg ble mor før jeg var ferdig utdannet, selv om hun alltid har prøvd å prente inn i meg at man ikke bør få unger før man er over 30 og har jobb og utdanning og alt på plass. Jeg er glad jeg fikk barn når jeg gjorde.

 

Jeg er gift med en fantastisk mann, som hun hater. Og da mener jeg VIRKELIG hater, hun kan ikke fordra han. Eller slekta hans.

Hun synes bryllupet vårt var totalt mislykket, og nevner det ved en hver anledning. Hun har totalt ødelagt minnet mitt om bryllupet vårt, jeg klarer ikke tenke på det uten å bli lei meg. Jeg har ikke klart å sette bilder inn i bryllupsalbumet vårt enda. Det er halvannet år siden bryllupet, og vel så det.

 

Jeg driver og tar utdannelsen min nå.Jeg møter ingen forståelse for at det er travelt og at jeg har liten tid til annet enn studering, jobbing, barn og hus. Jeg klager ikke over at det er travelt. Det er bare for en periode. Men, det betyr at jeg sjelden har tid til å reise på besøk eller ha besøk.

 

Hvis noe går galt, mener hun alltid at det er mannen min sin skyld. Uansett hva det er, så er det hans skyld. I hennes øyne kan han aldri gjøre noe rett.

 

Mannen min er en helt når det kommer til å legge til rette sånn at jeg får studert og tatt udannelsen som jeg så sårt ønsker meg.

Men dette ser hun ikke. Hun ser og hører det hun vil høre og ingenting annet.

 

osv osv osv osv osv

........................................................................................ ..............

 

Jeg føler meg dratt i tusen retninger på en gang og har mest lyst til å grine av hele situasjonen(noe jeg også har gjort flere ganger).

Det ligger en lengre historie bak at jeg føler det sånn, men den er litt for lang til at jeg kan fortelle om det her.

 

Nå har jeg nettopp sagt at jeg ikke kan ha besøk imorgen pga at jeg skal jobbe. Så nå er hun sur på meg.

 

Jeg kan aldri gjøre noe rett. Det blir alltid galt.Jeg orker snart ikke mer.

 

For øyeblikket anonym...

[Mamman til M&E]

Huff, føler med deg! Jeg må bare si at det høres ut som om moren din er svært urimelig. Hun burde være glad på dine vegner; som min far sa en gang "om barna mine er lykkelig, så er jeg lykkelig også". Regner med at du har prøvd å snakke med henne om dette. Kanskje du rett og slett må være "streng" med henne, kanskje hun da skjønner! Det er ikke hun som skal leve ditt liv.

 

Uansett, masse lykke til, håper det ordner seg.

[Anonym bruker]

Jeg tenker også at det burde være som faren din sier.."om barna mine er lykkelig, så er jeg lykkelig også" - men det virker ikke som det gjelder for henne.

 

hi

 

 

[Mamman til M&E]

Nei, det er nok ikke alle foreldre som tenker slik. Synd at det skal være slik. Huff, føler virkelig med deg.

[Anonym bruker]

Takk for det

 

hi

[Tussa og Sofie]

Uff, så kjedelig at det skal bli sånn, for enten man vil eller ikke så betyr det faktisk ganske mye hva dine egne foreldre synes om deg og de valgene du tar.

Personlig synes jeg hun er helt ute å kjøre og virker rimelig egoistisk, og uten evne til å glede seg på andres vegne.

 

Vet du hva, hun får bare bli pottesur, du har ingen glede av henne sånn som ting er uansett, så til syvende og sist blir dette hennes tap og kanskje hun innser det etterhvert. Du står jo på og gjør en kjempejobb for å fullføre utdannelse, jobbe og ta vare på barn. Så får hun enten være en ressurs for deg eller holde seg langt vekk.

 

Prøv å ikke la det gå inn på deg, velg å delta og gled deg over det livet dere har skapt sammen, så får hun enten velge å delta positivt i det eller så får du gi henne klar beskjed om at hun ikke er ønsket.

 

Jeg kjenner ikke til bakgrunnshistorien, og dette hørtes kanskje litt svart/hvitt ut, men kanskje det er sånn det må være noen ganger.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Takk for det.

Jeg skulle virkelig ønske hun kunne glede seg over det jeg har fått til, og det jeg prøver å få til.

 

Hver gang jeg prøver å snakke med henne om og fortelle om utdannelsen jeg tar så sier hun:"Uff, det høres kjedelig ut" eller noe i den duren.Og det er greit nok at hun synes det er kjedelig, men jeg synes det er kjempespennende!

 

Jeg kan ikke tvinge henne til å like mannen min, men hun PRØVER ikke engang. Hun prøver ikke å snakke med han og å bli kjent med han.

 

hi

[Tussa og Sofie]

Vel, som sagt, virker som dere har det bedre uten henne i livet deres, så da må du jo ta et valg. Kan jo ikke være noe hyggelig for mannen din dette heller.

[Anonym bruker]

Det er vel sant ja...Og det er ikke noe kjekt for mannen min, nei.

Han har tålmodighet som en gråstein, men den er stort sett brukt opp den også etterhvert.

 

hi

[Anonym bruker]

Hadde jeg vært mannen din så tror jeg at jeg hadde vært ute av døren forlengst. Beklager men høres ut som din mor behandler ham helt elendig. Men han blir vel fordi dere har det så bra. Men jeg tror man som voksen må komme til et punkt hvor man enten klarer å leve med foreldrene sine eller så må man klare seg uten. Selv hvor vondt det er så kan jeg ikke utifra historien din skjønne hva glede eller positive ting din mor bringer til livet ditt?

[Anonym bruker]

Har du noengang satt foten ned og sagt at de negative tankene din mor måtte ha om bryllup, utdanning og ikke minst mann får hun holde for seg selv? Ellers kan du ikke ha henne i livet ditt? Sikkert mange ting mine foreldre kunne tenkt seg at jeg gjorde annerledes men de har støttet meg fullt ut i alt. Og hvis jeg har tabbet meg ut så har de aldri sagt "Det var det vi tenkte".

 

Man trenger faktisk ikke finne seg i alt selv om man er bundet sammen av blod.

Forklar din mor at denne situasjonen gjør deg lei og deprimert og påvirker det gode forholdet du har til din mann, enten får hun skjerpe seg ellers tror jeg du har det bedre uten.

[Anonym bruker]

For å si det sånn...hadde jeg vært mannen min, så hadde jeg vært ute av døren for lengst..Men han sier at det er meg han er gift med, og ikke min mor. Og at han elsker meg.(Og det er jo jeg glad for :-)

 

hi