Ny på siden

[Shnuppi]

Hei!

 

Jeg er ny på denne siden.Jeg er 40 år, bor i en liten by nordpå, jobber i offentlig sektor og har mann og to barn. Fikk barna relativt sent, de er 8 og 6 år. To jenter.Har for lenge siden vært med på disse sidene, det var da min mann og jeg prøvde iherdig å få et barn nr 3...Det skar seg flere ganger med "alt" som kunne skje, det skjedde, dessverre. Som en følge av dette la vi planene om flere barn på hylla.

Jeg trodde jeg hadde fått omgangssyke rett etter nyttår, men det ga seg liksom ikke og mannen foreslo en test...Den var positiv!!!! Vi fikk sjokk! Tok tre tester til, samme resultat! Vi ble naturlig nok skeptiske også, preget av menge dårlige erfaringer, så vi avventet litt. Det så ut til å gå bra, så i uke 6 kom jeg til UL, alt så bra ut! Har nettopp vært til ny UL i uke 8, alt ser så langt normalt ut! Er litt avventende ennå, har veldig dårlige erfaringer, som sagt og jeg håper at om det skal gå til grunne, at det gjør det tidlig. Min skrekk er at det fortsetter å gå fint lenge og så viser det seg at noe er feil allikevel...Jeg har en million tanker i hodet: -går det bra?-er alt normalt?- skal jeg ta fvp?-hva om resultatet er at barnet har en eller annen kromosomfeil, eller andre ting...? Skal vi være "gud" og bestemme over liv og død? Veldig svulstige, forvirrede tanker..

Har veldig lyst til å høre om andres erfaringer, er det likedan?

Huff! Langt innlegg, men føler hodet er fullt av masse og at jeg fungerer i en boble...

Tusen takk for svar!

 

[sekstisjuer]

Hei, og velkommen til oss.

 

Jeg venter nr. fem, og det var heller ikke planlagt. Hadde det litt vanskelig de første ukene av svangerskapet, og min bedre halvdel hadde vel helst sett at det ble med de fire vi hadde. Vi diskuterte litt i forhold til duotest og fostervannsprøve. Min mann ønsket egentlig at jeg skulle ta fostervannsprøve, men det greide jeg ikke tanken på. Jeg vil heller ikke bestemme over liv og død, og mener at et barn med downs syndrom har like mye livets rett som et friskt barn. Det ble så jeg tok duotest, og den viste en prognose som var god nok for meg.

Kjenner igjen den følelsen av å gå i en boble, men trøst deg med at den kommer til å gå over en gang. Håper det går bra med dere.

[Shnuppi]

Takk for svar sekstisjuer!

 

Jeg ser jo på disse sidene at vi alle går å tenker mye på alt rundt graviditeten vår. Selvfølgelig gjør vi det:)) Jeg ser at vi alle er engstelige, urolige, tenker på tester, resultater, tankene virrer: er alt bra?

 

Jeg trodde jeg var ferdig med de endeløse grublerier siden vi var sikker på at jeg ikke kunne få flere barn og for all del; vi har to flotte jenter fra før! Jeg tenkte ofte på de som aldri vil kunne få egne barn, tross mange prøverørsforsøk, smertefulle tester, eggutakninger, hormoner og psykiske påkjenninger. Vi har jo tross alt to barn! Det at vi hadde dem vi har hjalp meg mye på veien mot å innse at vi ikke fikk flere.

 

Så skjer dette:) Veldig glad, men samtidig avventende. Vil liksom ikke innrømme for meg selv at dette faktisk også kan gå bra og at prognosen er god i og med at jeg har to friske barn fra før.

Så er det dette med friske barn, da...Alle ønsker seg jo, selvfølgelig også for barnets del, at det skal være friskt, men hva om det nå ikke er det? Nå i våre dager har vi valgmuligheter våre mødre bare kunne drømme om og kanskje ikke tenkte på i så stor grad heller, siden kunnskapen var mindre. Det er klart at det er alles ønske om at barnet er friskt som har gjort at utviklingen er kommet så langt. Vi mennesker har i dag så mye kunnskap om dette med DNA, kromosomer og ellers alt som kan skje i egget etter befruktningen at jeg tenker at sorteringssamfunnet er et faktum. Jeg har full respekt og forståelse for de som synes dette er greit og for alldel, jeg har tenkt det samme selv og det er uten tvil viktig å prøve å utrydde sykdommer som tar livet av mange mennesker, men samtidig klarer jeg ikke å slutte å tenke på at det er vårt barn som ligger der i magen og som egentlig vil ha alle forutsetninger i livet, det er vi som bestemmer det...

 

Jeg blir bare så ydmyk. Livet er "designet" for å overleve, for å finne veier slik at det sikrer overlevelse, derfor sitter vi her vi sitter i dag..

 

Nei, det blir mye grublerier og jeg er kvalm og kvalm og trøtt og livet vokser i meg og det er en GOD følelse! Vil holde på den følelsen så lenge jeg kan!

 

 

 

 

[Petramora]

Hei, og til lykke med magen! Håper det går bra denne gangen - men kjenner selv igjen den avventende følesen, og alle "-hvis det går bra"-tankene man har i hodet når man planlegger framtida i forhold til babyen i magen...

 

Ha en fin dag, alle sammen :-)

[mirius]

Hei på du!

Tror man er mere redd og nervøs jo eldre man blir,kanskje tenker man at dette er siste tog på en måte.. Jeg er 39, fyller 40 i November og er nå 17 uker på vei. Har ei datter på 15 år. Har vært på 2 innvendig ultralyd tidliger og på uv i forrige uke, men da ville jordmor ha oss tilbake om 14 dager da hun ikke fikk tatt de målene hun var ute etter. Jeg ble straks bekymret, men hun beroliget meg med at hun likte at barnet var et par uker lengre enn det som var nå. Samtidig er det dette med å kjenne liv, det har vært mange "dult" nedi dær i lang tid, men etter ultralyd har det liksom avtatt, trøster meg med at det er jo slik det kan være så tidlig men er så ufattelig utålmodig. Takket forresten nei til alt av tester og fostervannsprøve. Av og til har jeg tenkt at det muligens var dumt, men hadde jo tidlig bestemt at jeg ikke ville utsette oss for en slik belastning med venting og uvisshet. Håper du finner ut av ting, det beste for deg og din familie.

[Gjest]

hei,og velkommen hit:)

Skjønner din uro;) jeg er også 40,og er i min 4:e graviditet,og denne gang skulle det vise seg att det virkelig slo til! det blir mitt 4,5og 6:e barn

Jeg slapp heldighvis og forholde meg til duotest og fostervannsprøve pga att det er tre små, for stor risiko ved fostervpr,og blodprøven vil vise feil pga flere foster.

Men måtte gjennom samtalen om risiko osv(som gjorde meg veldig urolig).Jeg og sambo var litt uenig om fostervannsprøve,og ev neg svar.jeg kunne ikke tenke meg abort,han ville ta fosterannsprøve... Ul fikk vi og målene var veldig fine,og så langt går allt etter boka.Uansett så har vi ingen garantier for friske barn tester eller ikke.

Alle må forholde seg til dette og velge det de mener er best for dem.

Jeg ønsker dere all lykke fremover.kos deg med graviditeten,og det mirakelet som vokser og gror.

 

[Shnuppi]

Hei alle og takk for oppmuntrende svar! Jeg synes det er godt å se at mange er i samme situasjon som meg, noen mer enn andre:)

 

Vi bekymrer oss jo alle, men samtidig tror jeg håpet og troen på at dette skal gå bra dominerer. Det er det jeg opplever på disse sidene.

 

Håper dere alle får flotte svangerskap og at det dere velger det som blir rett for dere også.

Jeg har ikke bestemt meg for hva jeg skal gjøre ennå. Jeg er kommet til uke 8 nå og har enda litt tid. Vi får se.

 

Håper dere alle har det bra og at dere får det fint fremover. Ser fram til mange interessante diskusjoner og meningsutvekslinger her inne. Jeg kommer til å bruke sidene så ofte jeg kan!

[ory]

Hei,

Jeg er 38 ar og er i uke 19, har tatt bade duotest of fostervannsprove. Dette er mitt forste barn. Duotesten min var ikke saa bra, men alt var bra paa fostervannsproven. Jeg ville beholdt barnet uansett utfall, men jeg er skrudd sammen slik at jeg vil vite mest mulig ( sikkert fordi jeg er forstegangsgravid). Jeg var engstelig, nervoes og utafor i perioden foer testen, naa har jeg det helt fantastisk og bare gleder meg og er i topp form. Mye fokus paa testing og meninger rundt dette paa disse sidene og jeg har synes det har vaert stoettende aa lese andres meninger ( saerlig paa denne siden, hvor jeg synes debattene er mer sivilisert og respektfulle)

 

Lykke til med ditt svangerskap og haaper aa hoere mer fra deg om utviklingen