Bunnen nådd

[Anonym bruker]

hver gang ting blir verre enn vanlig tror jeg bunnen er nådd..men det tror jeg hver gang.så hvor er bunnen egentlig..hmm

jeg er så lei av å være lei meg.slitt med depresjoner i mange år.

nå har jeg en liten å ta meg av.

burde vært så glad nå..

føler meg mislykket,ingen glede og vil bare bort.

klarer ikke snakke med mannen min.det ender alltid i krangling og tårer.tenk positivt sier han.men det gjør alt verre.da er det en bekreftelse på at jeg er helt blåst i hodet.det er ikke så lett som det høres ut.

jeg sittter til halsen med dårlig samvittighet overfor han og familien..

fordi jeg er lei av livet.lei av dem.av alt.jeg bare klager å syter.

så nå snakker jeg lite.innesluttet.

jeg vil ikke se dem.orker ikke la dem se meg slik.

jeg har ingen venner jeg kan gå til.

de har jeg brutt all kontakt med.

det ble slik da jeg ble syk og angsten er så stor.sliter med å gå ut når det er lyst fordi da kan noen se meg.

nytter ikke forklare noen hvordan jeg har det.ingen forstår.

jeg vet jo det er syke tanker...

det er så urettferdig..jeg ville heller brukket armen.den fungerer jo normalt igjen etter en stund...

så er det en ny dag å kjempe seg gjennom.

går til lege og psykolog...føler det hjelper lite..

måtte bare få tømt litt fra det overfullte hodet..

godt å få skrevet det ned her.vet liksom at noen forstår:)

[Anonym bruker]

huff fikk vondt når jeg leste innlegget ditt,depresjoner/angst er nok den værste "sykdommen" som man kan bli rammet av.

slett litt med angst og depresjoner en tid men vet at det er maange som har det værre enn meg...men jeg kan ikke få barn og skyldfølesen ovenfor min samboer er stor,det er nok derfor jeg er deprimert også..

angsten kom bare sånn sakte og sikkert,plutslig er jeg redd for alt og tenker allllltd det værste...hvis jeg skal fly "så styrter" det sikkert .og "alt" er bare sååå farlig..

jeg har kommet meg litt opp fra gjørma faktisk,så det er håp ..

jeg prøver og tenke positivt (det er jo ikke alltid lett) men man bare MÅ...jeg har ikke lyst og bli "fanget" av deprisjonen og bare tenke negativt...

vet du har vanskelig nå,og at du antagligvis vil slite med deprisjoner kanskje hele livet,men husk det er ikke din skyld,IKKE HA DÅRLIG SAMVITTIGHET,dette er ikke noe man kan styre selv.....

det finnes steder der man kan prate med andre med samme problem,tror ikke mannen din helt forstår deg,men han vil jo deg bare godt,det er jeg sikker på

håper alt det beste for deg og prøv og kos deg med din mann og barnet,husk du er en heldig person ,prøv og tenk positv...

det hjelper allefall litt for meg og tenke postivt selvom alt bare er svart til tider.. klem

 

 

[Anonym bruker]

tusen takk for svar:)betyr så mye at noen faktisk gidder å lese det.

det må være vondt å ikke kunne få barn..jeg føler med deg.

det setter ting i perspektiv..at sønnen min er et under:)

en venninne av meg kan heller ikke få barn..så jeg vet at det er vondt og skyldfølelsen er veldig stor...selv om jeg ikke klarer helt sette meg inn i situasjonen...så forstår jeg på et vis også...

jeg er jo glad i ham...men føler meg mislykket som både mor og kone.

livredd for at han kommer til å få det samme som meg!!

mange bekymringer her...puh..

den vonde samvittigheten kommer og er så sterk..selv om det egentlig ikke er vår feil...

så bra at det går litt bedre med deg:)at du kommer deg opp av gjørma!!!det finnes håp.takk for du minte meg p det:)

er bare utrolig vanskelig å se det nå..

tenker det verste om alt og alle!!!kjenner til det ja...hvis noe skjer er det jo uansett min feil.siden jeg er så mislykket fra før.

jeg er så ensom.selv om jeg har alt jeg trenger.så samvittigheten blir bare verre og verre...

mannen min vil meg jo bare godt:)men kranglingen gjør at jeg ikke snakker med han lenger om noen ting.så tar på meg maska og tror jeg klarer lure alle..men lurer bare meg selv til slutt..

positive tanker er jo bra.når jeg klarer tenke på dem..nå er det sånn at når jeg prøver tenke positivt og ikke får det til blir jeg enda mer lei meg..

off...mye negativt her...

takk for svaret ditt:)

klem tilbake