Hva gjør man når situasjonen virker helt "låst" (om skriking/ikke skriking ved søvn)

[Anonym bruker]

Det er mange debatter om skrikekurer her inne. Selv har jeg ikke tatt helt stilling til det, er verken for eller mot, har bare håpt å unngå å komme i en situasjon der det blir et spørsmål. Men det klarte vi ikke. Gutten vår på 7 mnd har de siste to ukene virkelig "oppdaget" mammaen sin og blitt veldig mammadalt. Det har gradvis medført at han bare skal sovne og sove ved siden av mamma i senga. Han har ikke ligget i senga vår før. Så fort jeg så mye som tenker på å flytte meg, hyler han. Vi har prøvd å la pappaen ta det, vugge, bysse, bære, sitte hos ham ved senga - det kan vi bare glemme, det er kun mamma i seng som funker.

 

Og da lurer jeg på: hva gjør man? Han må legge seg klokka 19, så det betyr at jeg også må legge meg da. Og det går greit for noen netter, men det er jo ingen varig løsning. Hvis man er veldig mot skrikekurer, hvordan skal man løse dette da? Jeg har jo ikke sjanse til å få løst det på noen annen måte, tenker jeg. Hvis det fortsetter, har jeg tenkt at jeg vil ta en mild variant av denne omstridte skrikekuren, ved at han må ligge i senga si, men at jeg tusler rundt og synger og snakker til han sånn at jeg er der.

 

Poenget mitt er: selv om man i utgangspunktet er skeptisk til skrikekurer og tenker at det er grusomt, så havner man noen ganger i situasjoner der man føler seg helt "låst" og ikke har noen annen utvei.

 

Og en annen ting som jeg også føler ofte blir glemt i slike søvndebatter: gutten min sover ikke noe godt sånn som det er nå. Han våkner jo hele tiden av at jeg prøver å snike meg ut eller at jeg har vært borte litt. Så han er mye mer trøtt og grinete nå enn før, og det er jo ikke bra for han heller.

[Snappie]

Jeg ville ha brukt Ferbers søvnmetode. Den går ut på å legge barnet i sin egen seng i våkens tilstand. Du kan gjøre den så streng du vil eller så mild du vil. Det begynner med at du venter først 3 min før du går inn til babyen og forsikrer han om at du er der. Gir han smokken og trøster og så går ut igjen og venter nye 5 minutter og så 7 minutter og 7 minutter til og 7 minutter........ Du får tenke at han sovner jo uansett til slutt. Så neste natt begynner du med å vente 5 minutter, så 7 minutter og deretter 9min og 9 min osv. Så neste natt igjen 7 min 9 min og 12. Jeg synes det var veldig vansklig med det samme så jeg lot det gå 3 minutter mellom de fleste gangene den første dagen, gjerne opp i 5 og 7 minutter. Det ble aldri behov for å la det går 15-20 minutter heldigvis. Og jeg satt med henne i begynnelsen og gjerne holdt henne i hånden slik at hun visste jeg var i nærheten. Så etter noen ganger så bare satt jeg der og hysjet og etterhvert gikk jeg ut av rommet. Det er gjerne gjort på noen dager, ikke gi opp, men les mye om søvnmetoden på nett, evt. kjøpe/låne bøker om det, for det gir deg en forsikring om at det ikke er håpløst likevel. Babyer har ikke vondt av å gråte så lenge de ikke har vondt.

 

Poenget her er å ikke ta opp babyen fra sengen sin og være konsekvent med tiden. At du drøyer det fra gang til gang du er inne. Gjerne finn på noe å gjøre slik at du ikke blir så opphengt i gråtingen. Og få gjerne pappaen til å ta et tak sammen med deg. Fortell han om planen og gjerne legg avvenningsdagene til en helg slik at dere er topp motiverte til dette. Men forbered dere på forhånd med å lese om Ferbers metode og lag gjerne en "slagplan" på problemløsninger. Skjønte du det jeg skrev? Lykke til hvertfall

[Yrha]

Les dette før du setter i gang med Ferber:

 

“He awakes in a mindless terror of the silence, the motionlessness. He screams. He is afire from head to foot with want, with desire, with intolerable impatience. He gasps for breath and screams until his head is filled and throbbing with the sound. He screams until his chest aches, until his throat is sore. He can bear the pain no more and his sobs weaken and subside. He listens. He opens and closes his fists. He rolls his head from side to side. Nothing helps. It is unbearable. He begins to cry again, but it is too much for his strained throat; he soon stops. He waves his hands and kicks his feet. He stops, able to suffer, unable to think, unable to hope. Then he falls asleep again.”

 

Dette er et eksempel fra 'No-cry-sleep-solution' om en baby som har gjennomgått Ferber. Du kan lese en innledning til 'No-cry-sleep-solution' her:

 

http://www.pantley.com/elizabeth/books/0071381392.php?nid=386&isbn=0071381392

 

 

Anbefales, hvis du ikke vil utsette barnet ditt for unødig skriking. Du VET jo ikke hvordan barnet skades av Ferber, for du kan jo ikke oppdra samme barnet to ganger!

[Snappie]

Men med ferber kan man jo også gjøre den så vennligs som van vil. Sitte der med barnet, synge, stryke, hysje. Forsikre barnet om at det ikke er alene i universet! Så tok det bare 2 kvelder med avvenning. Det var ikke snakk om skrikekur i vårt tilfelle.

 

Tenk hvor vondt det er å få vaksine f.eks! At kjære gode snille mor holder meg så stramt og bestemt og så får jeg et stikk i låret, ikke bare ett, men 2!!! Og så er det mye snakk om at det kanskje er unødvendig og har vært diskutert om det er skadelig. Og så blir jeg attpåtil syk i etterkant! Uff og uff!

 

Det er mye som kan diskuteres frem og tilbake... og alle barn er forskjellig.

 

Men det er ditt barn! Du som må evt. ta konsekvensene av alt du gjør!

 

[Gjest]

Helt enig med Snappie. Vi brukte en mild febermetode og heller ikke no skrikekur her i gården. tok to tre netter så sov hun hele natten + at hun er enklere å legge.

Det er jo forskjell på å barbere seg og kappe av seg huet;)

[Anonym bruker]

HI her:

 

Jeg har lest "non cry sleep solution" fra perm til perm og har tenkt at det var veldig bra og riktig. Har brukt prinsippene fram til nå og har hatt helt greie netter. Men nå føler jeg altså at de metodene kommer litt til kort. For nå funker virkelig INGENTING ANNET enn at jeg ligger sammen med han. Og da skjønner jeg ikke hvordan jeg skal kunne få han over i egen seng uten meg igjen uten at det skal bli noe som helst skriking. Det virker umulig å unngå det.

 

Så enten må jeg fortsette å legge meg kl 19, til det går over, eller så må han skrike litt. Jeg er helt enig med dere over at det går an å kjøre en mild variant av ferber, men vi kommer ikke til å klare å unngå hyling sånn som dere tydeligvis gjorde. Men jeg har tenkt at det er TRYGGHET som er stikkordet her. Og sånn jeg har forstått forskerne, er det det at babyen føler seg forlatt som eventuelt er farlig.

 

Så hvis man viser at man er der, bare at man ikke ligger sammen med han, tror jeg ikke han blir redd, bare sint og frustrert. Og det er heller ikke noe koselig såklart, men jeg skjønner som sagt ikke hvordan jeg skal unngå det.

 

[Anonym bruker]

Har dere samsovet hele veien? Isåfall så må det kanskje en skrikekur til for å venne han av med det. Her har jeg fulgt magefølelsen, sotte ved senga, holdt i handa, tatt opp når jeg kjenner det er nok, men legger ned igjen med engang hun er rolig. Det har funket, jenta mi på 7 mnd sover fra 19 - 07. Stol på magefølelsen!

 

 

 

[Surk]

Hei

 

har eit liknande problem.. Jenta mi har vore grei å legge i fleire mnd, sovet natta gjennom. Legger ho halv 7 no.. e så trøtt... ikkje enkelt å halde ho vaken lengre.. vart sjuk natt til mandag.. var ei ganske uroleg natt.. men sovna fort igjen når eg la ho i senga si... men dei to siste nettene har da blitt verre... ho er feberfri.. formen e egentlig bedre.. men.. første natta vakna ho i 2 tida.. tok ho opp litt og byssa ho.. prøvde å legge ho nedatt, men beg berreå hyl skrike.. var oppe og gjekk med ho ei stund,. så tok pappaen over..I 4 tida la han ho.. sovna greit i senga si d.. men vakna etter ien god halvtime.. var opp og bar ho igjen.. sovna mens eg bar ho.. Men så når eg skal legge ho i senga si, vakner ho og hyl skriker.. enda med at eg klarte å få ho ti å sove i arm kroken min..

 

Inatt har da vore same tullet.. vakna da i 12 tida, tok ho opp etter eistund.. gjekk med ho i ein times tid... lys vaken.. pappaen tok over noken min, men han va så trøtt.. fikk ho tilbake... prøvde å la ho ligge å skrike ei stund.. men måtte gje opp... fikk byssa ho i søvn i amkroken min.. sovna ikkje før i halv 4 tida.. fikk ho til å sove til nesten 5, amma ho da.. så sov ho til 6.. ta tok pappaen ho med seg ned.. han står opp da!!

 

litt rotete dette.. men ho har ikkje vore slik før.. har kanskje vakna, men berre putta i smukkn ,så har ho sovna igjen.. blir heilt gåen. merker det går utover ho... veit ikkje ka eg skal gjere.. trur ikkej da e tennene heller..

 

Ho er forresten 6,5 mnd.. sove natta gjennom fra ca 1 mnd..

[Anonym bruker]

Surk og Lina! Vi hadde akkurat det samme problemet som deg for en måndte tilbake. Løsningen her var rett og slett å overse henne litt, så fant hun smokken sin selv og sovnet igjen. Men så er det problemet at noen ganger så kaster disse små søte smokkene sine veggeimellom sånn at de ikke får tak dem og det blir selvfølgelig et spetakkel igjen. Dagår det ann å bruke en kort smokkeklypesnor (eller hva det nå heter).

[Surk]

Ho skrike sjølv om ho har smukken... no e da helg. litt lettare å halde pappaen våken da... får berre prøve med litt skriking, og sjå om da hjelpe...

[Sally&Tiny]

Snappie: Det heter ikke Ferber når man sitter ved siden av barnet og prøver å trøste det og roe det ned, men ikke tar det opp når det skriker. Det er snakk om Ferber når man går ut av rommet og lar barnet være alene i intervaller.

Man må ikke gjøre det som skal til for at barnet skal slutte å gråte (feks å ta det opp). Men å la det være alene er en helt annen ting. Ikke bland kortene her.