Jeg har ikke....

[Lillekatt2ivf:-(]

....vært her på en stund... Kanskje man kan ta en presentasjonsrunde?

 

 

Jeg er straks 25, sambo blir 27. Sluttet på pilla des 05. (får ikke skiftet nick, så jeg er over 24 pp altså)

 

Vi har vært gjennom diverse prøver og tester. Mannens soldater er helt fine, det er verre med meg :-(.

Har hatt mye trøbbel med "babymaskina" i mange år, vært to ganger på sykehus pga kraftige blødninger ol.

 

Var igjennom Lap i januar, det gikk veldig dårlig. Legen bommet tre ganger, og havnet i buken hver gang, og gav da opp. Jeg ble kjempedårlig, og hadde veldige smerter. Skulle egentlig opereres igjen to uker etterpå, fordi de trodde jeg hadde tett livmorhals og så Lap igjen. Når jeg kom på sykehuset, tok de ultralyd, og jeg fikk beskjed om at de ikke kunne foreta en utblokking, pga risikoen. I stedet gikk de opp med et tynt rør og fikk kommet seg opp i den ene egglederen og fylt opp litt vann og luft. Det var utrolig smertefullt, og de turte ikke å ta andre siden, fordi jeg var helt grå i ansiktet...Men de fikk i hvertfall konstatert at livmorhalsen ikke er helt tett, det er jo noe.

 

Skal inn igjen til nye undersøkelser i midten og i slutten av mars, så får vi se hva som skjer da.... Men det blir nok prøverør...

 

Oi, dette ble en lang presentasjon!!! Håper flere henger seg på!

 

 

Klem fra meg!!

[rampejenta - ny spire]

hei. jeg er i 12 pp så jeg har nettopp kommet hit.

jeg er 29 og samboeren 30.

vi slutta med prevensjon for ett år siden. prøvde meg på temping og brukte ff chart, men siden tempen min varierte så veldig fungerte ikke.. har også brukt en formue i el tester som aldri ble positive. etter 7 pp var jeg til legen og ble hensvist til sykehuset siden jeg ikke fant el. tok gu pluss masse blodprøver som viste at alt var ok.. så i påvente av å få komme inn til videre utredning ble jeg altså gravid i 8pp. men mista desverre i ma uke 9.. i ettertid har jeg heller ikke funnet el med tester.

men legen min vil at jeg skal prøve litt til før hun videre sender meg til spesialist... så jeg har fått ny time med legen 31.3 og da skal hun sende meg videre hvis jeg ikke har blitt gravid.. men nå har jeg bare en magefølelse som sier at dette kommer til å ta tid og at dette ikke kommer til å bli noe enkelt for meg.. har liksom mista litt troa..

[Lillekatt2ivf:-(]

Uff, akkurat det der med magefølelsen sliter jeg med og... Jeg føler liksom på meg at jeg aldri kommer til å få barn. Sambo sier at dette fikser vi, men jeg tror ikke på han! Men men , man får bare ta tiden til hjelp.

 

Det største problemet mitt er egentlig at nå begynner vennegjengen virkelig å formere seg.... og alle spør oss når det kommer småfolk, siden vi sitter med stort hus og stasjonsvogn og alle andre "voksen-ting"....

 

Fint å vite at man ikke er alene i hvertfall!

[rampejenta - ny spire]

ja samboeren min var sikke rpå at vi kom til å fikse dette på første pp siden han har en sønn fra før som ble laga på en onenight i fylla.. men han har vel omsider skjønt at de var litt av en flaks å få det til... vi har også masse venner som formerer seg, men de som plager meg mest er alle som blir gravide uten å ville det.. som p-pillen som svikta osv... blæææææ!!!!! de e urettferdig!!!!! og så familien som sier at no begynner e å bli så gammel at no må e snart få barn... har ikke lyst å utbrodere for hele varden at jo faktisk vi prøver, men får det ikke til!! off.. men her har man heldigvis folk som forstår hvordan man har det ,) og takk og lov for det...

[jåsjenta]

Ja, får vel slenge meg på her:)

Vi er begge 26 år, har prøvd på vår første nå i rundt 3,5 år.

Alt er bra med begge to, har vært igjennom lap, og alt så fint ut der og.

Startet opp på metformin, og fikk pergo etterhvert.

Ble gravid på første pergokur-som var en enkel en,men mistet desverre i uke 6.

Hadde nettopp fortalt de nærmeste at jeg var gravid, så neste gang så skal jeg klare å holde kjeft om det til jeg er i uke 12.hehe

Har siden sa gått på 2 enkle pergokurer til, og denne pp går jeg på en dobbeltkur. Så håper det er det som skal til:)

 

 

[Tryne_ nr.3 på vei]

da var det oss.

 

Vi er begge 22 år. Brukte 2 år på første mann, skulle akkurat til å starte med prøverør men da viste dg seg at jeg var gravid. ett mye om og men fikk jeg en levende liten jente.

 

Vi startet prøvinga med en gang og har nå prøvd i 14 mnd. Grunnen til at vi ikke bør vente er fordi at jeg har ett problem som IKKE er vanlig for min alder. Jeg har høye FSH verdier, dette er ett problem som de som begynner å komme i overgangsalderen har. jeg har dårlige egg som fører til at jeg ikke blir gravid. kegene eller gynekologen klarer ikke å spå hvor lenge jeg i det hele tatt har muligheten til å få flere (om jeg i det hele tattt får), så derfor må vi berre kjøre p.Vi skal nå til samtale om prøverør igjen.

[lioness*]

God ide, Lenekatt!! Jeg har forresten sett nicket ditt tidligere, fra før du tok deg en pause fra forumet antar jeg. Kan vel bety at jeg har hengt rundt på disse sidene lenger enn jeg hadde planlagt... haha.

 

Jeg er 29 år, fyller 30 i sommer, og kjæresten er 33. Jeg maste leeeeeeeeeenge om at vi skulle begynne å prøve, og han hadde nok også (som de fleste mannfolk) sett for seg at han skulle smelle meg på tjukka på en-to-tre. Nå har det straks gått et år siden han ble med på å sette i gang, og jeg er like u-gravid dessverre. Har tatt kontakt for å begynne med utredning (jo før jo heller tenker jeg, er det noe feil vil jeg veldig gjerne finne ut av det), og har første time hos gynekolog den 10. mars. Ser veldig fram til det - godt å få litt oppfølging og undersøkes.

 

Har tatt blodprøver i lutealfase (normale) og tempet gjennom 7-8 mnd (normalt, men ofte el litt sent i syklusen, dvs dag 16-20, vet ikke om det har noe å si da). Hadde forresten er kjemisk graviditet i oktober, fikk en svaaaaaaak positiv test på ikm-dagen, men negativ test etter det og begynte å blø ca 4-5 dager senere. Siden ingenting.

 

Er SÅ klar for å få noe til å skje her!!!

 

Det var meg. Hører at mange har ganske like historier her. Godt å dele sin frustrasjon med noen som forstår hvordan det føles.

[Marihønemamma til prinsesse]

Hei, Lenekatt, jeg er også ny her inne. Nicket mitt er feil, fra den tid jeg hang litt på Bli gravid.

Jeg er 31 (snart 32, skrekk og gru), mannen 33 og vi har ingen barn sammen, eller privat.

Jeg sluttet med ppillen for 17 mnd siden, vi brukte noen mnd med litt "hoppe av i svingen", og så ble jeg faktisk gravid 9 mnd etter jeg sluttet med prev. men mistet i uke 6, dessverre. Mannen min er pendler, så jeg mistenker at det bla er sexmangel :-( som kan være litt av årsaken her, for jeg har tatt noen el-tester som har vært positive og jeg har veldig regelmessig mens. Kjenner mange med pco, så jeg er ikke bare lei meg når tr dukker opp. Bare trist nok til å drikke et glass vin og å "move on".

Men når det er sagt, jeg er en "fersking" i sliter-verden, men jeg har fått smake på hvor kjipt dette er, og setter veldig pris på å dele tanker med dere som virkelig forstår!!!

Mitt problem er kanskje mest at jeg føler meg veldig sånn "midt mellom".

Vi ble jo gravid før det gikk et år, men nå har det gått veldig lang tid og fortsatt har vi ingen "leieboer". Må det gå 1 år etter SA før man søker om hjelp?

 

Hvem av dere har barn fra før?

 

God helg til dere!!!!!

[Lillekatt2ivf:-(]

Hehe, ja, har hengt her alt for lenge jeg og!! Men jeg hadde mine mistanker før jeg sluttet på pilla om at det kunne bli et problem... spør meg ikke hvorfor, jeg hadde det bare på følelsen.

 

Men jeg er glad jeg endelig har noen leger som tar meg på alvor!!! Og en samboer som er fantastisk til å støtte og passe på meg...

 

Stakkars, dere skulle sett etter første Lapen min altså!! Jeg ble jo så hinsides dårlig fordi de havnet i buken ++ Tenker han var litt ekstra glad i meg der han satt bak meg og holdt meg oppe for at jeg ikek skulle ramle nedi doen når jeg spøy, og når han måtte hjelpe meg av og på do, og skifte bind på meg og plaster og... hahaha, uff... I gode og onde dager!??!?!

 

[Lillekatt2ivf:-(]

M, Lioness, jeg husker deg og!!!