Etternavn

[Anonym bruker]

Hvilke etternavn velger dere til barna deres?

 

Har to barn som har fått både mitt og BF`s etternavn, og angrer så på det. Vil i dag at de skal bare ha mitt navn, som er sjelden, mens hans er et -sen navn. Gubben er egentlig enig med meg i det nå. Men burde jeg bare la det være som det er, og la barna få velge selv når de blir større.

[Anonym bruker]

Ungene har farens navn, noe vi diskuterte oss fram til. Det er ca. 80 i landet som har mitt navn og omtrent det samme antallet som har hans, så vi hadde ingen sånne hensyn å ta.

 

Hvis dere er enige om å ha bare det ene navnet, så synes jeg dere skal endre det nå mens barna er små. Det blir nok vanskeligere å forandre jo større de blir.

[Anonym bruker]

Gratulerer, du er en som endelig har forstått hvor dumt det er med doble etternavn!

 

Ser for meg at denne fikse ideen om at alt skal være likt bare fører til utvanning av etternavnstradisjonen. Ser nemlig for meg at det blant annet kan bli slik: Kari Nilsen -Jensen, gifter seg med Ola Dunk-Petterson. Foreldrene til både Ola og Kari er skilt, og hverken Ola eller Kari vil ta parti, såre den ene foreldren. Derfor finner de istedet opp et helt nytt navn... For eksempel,

 

Spesielt når dere er enige i dag, og du har et fint navn mens din mann har et kjedelig et, ville jeg definitivt byttet. Tror ikke det er noe spesielt stas å dra med seg et -sen navn om en ikke behøver...

[huldra87]

Jeg tror også det beste er å forandre på etternavnene mens barna er små. Jeg er selv døpt med kun min mors etternavn, et navn som er vanlig for akkurat dette stedet vi bor på, men ingen andre plasser i landet. Det er under 500 mennesker i landet med dette etternavnet.

 

Da jeg kom i tenårene fikk jeg en fiks idè om at jeg ville ta min fars navn, som heller ikke er noe spesielt vanlig navn. Men etter noen år angret jeg faktisk på at jeg gjorde d! Jeg har nå to etternavn, som ikke passer sammen, da de har samme ending (ikke -sen), i tillegg til at jeg synes d er forvirrende. Jeg var jo født med min mors etternavn, som jeg nå har som mellomnavn, og er godt fortrolig med d navnet. Jeg føler på en måte at min fars etternavn ikke er helt "mitt" navn, d er litt fremmed liksom, i tillegg til at d ikke passer sammen med min mors etternavn. Ikke har jeg særlig forhold til min far heller, så d er vel også grunnen til at jeg ikke har særlig forhold til navnet. Men d er nesten som å ha en liten identitets krise...Når jeg presenterer meg synes jeg d er rart å si navnet mitt, og mange ganger har jeg lyst å si bare fornavnet mitt og mitt første etternavn, men da blir jo d og feil! Jeg har lyst å ta vekk hans etternavn, men d kan jeg heller ikke gjøre, for da vil min farmor, som jeg er svært glad i, bli utrolig skuffet. Så da har jeg bestemt at jeg skal vente til etter hennes dager med å ta bort navnet.

 

Men d var min historie... poenget mitt er; at hvis dere venter til barna er blitt større med å ta vekk d ene etternavnet, vil de kansje føle at de mangler noe. Når de er store har de hatt mange år på bli vant til navnet sitt, og begge etternavnene vil være en del av dem. Derfor tror jeg at d beste er å ta bort navnet allerede nå, før de rekker å vant med hele navnet sitt. Kansje kan d også blitt en liten identitetskrise? ;-)

Jeg angrer hvertfall på at jeg tok d andre etternavnet. huff og huff, for et rot d ble!

[Anonym bruker]

Skift etternavn hvis begge synes det er ok. Vi gjorde samme tabben for mange år siden. Mitt etternavn er spesielt, mannen har -sen navn. Barna fikk mitt som mellomnavn og hans som etternavn. Vi angrer på det begge to, barna er nå tenåringer og nekter å skifte vil ha det navnet som de alltid har hatt.

[Anonym bruker]

Ja, jeg er enig der. d lureste er nok å ta bort d ene navnet mens de er små.

 

Jeg er også usikker på dette med etternavn! Jeg har et svært uvanlig etternavn, men min samboer har et supervanlig -sen navn. Jeg har lyst at vårt barn skal ha mitt etternavn, for d er så sjeldent. Men han var ikke helt med på d. Han er svært glad i etternavnet sitt, selv om d er utrolig kjedelig og vanlig. Men så klart er jo d også forståelig, d er jo HANS navn. Jeg har lyst at barnet skal ha bare et etternavn. Så til slutt må jeg sikkert gå med å bruke hans navn...

[godiva med 3 gull]

Jeg kan ikke fordra doble etternavn, så mine barn har sin fars navn som ikke er vanlig. Jeg selv er så heldig å heter PEDERSEN. og det er jo både pent og sjeldent. ha ha.

[Anonym bruker]

Men de fleste har jo ikke doble etternavn, altså bindestreksnavn (Nilsen-Jensen), men et mellomnavn og et etternavn (Nilsen Jensen). Det er da Jensen som er etternavnet, og som i så fall skal kobles med et annet navn til barna.

 

Ser uansett ikke problemet med bindestreksnavn. Folk er ikke dummere enn at de finner en løsning. Utvanning av tradisjon - hva så? Ting endrer seg over tid. F. eks.: For 30-40 år siden ville det blitt ramaskrik i mange familier hvis ungene hadde fått mors etternavn; i dag er det nokså vanlig.

[Anonym bruker]

Dette skulle være svar til Anonym 22.26.

 

Hilsen Anonym 10.59.

[Anonym bruker]

Takk for gode innspill!

Syns dere er nokså klar i deres tale, og jeg er så enig så enig.

Får se om vi ikke får ordnet opp i dette.

[Vannmann35]

Hvis dere ikke er gift enda, så kan dere jo tenke på å gifte dere og deretter endre navnet til hele familien. Er dere allerede gift, eller ikke har tenkt å bli det, så kan dere jo uansett søke om navneendring for dere alle sammen samtidig :-)

[ma-85]

Her har vi et etternavn hele gjengen. Jeg tok mannens etternavn. Hadde gjort det uansett, men er jo en bonus at hans er det under 100 som heter, mens mitt pikenavn er veldig vanlig.

 

Doble etternavn er utrolig tungvint og unødvendig. Mellomnavnet teller jo ikke likevel.

 

Har man forskjellige etternavn - velg et av dem. Spør du meg.