Noen som har født alene?

[Anonym bruker]

Jeg er singel og har mest lyst til å føde alene. Orker ikke ha med mamma og kommer ikke på noen venninne som passer til det. De nærmeste venninnene er av typen som ikke orker å se blod etc, så de bør slippe. Men tenker litt på at det kan ta lang tid(første gang) og at JM helst vil at noen er med, så de slipper å titte innom så ofte. NOen meninger??

[jiiu]

kanskje du kunne hatt noen hos deg fram til du begynner med pressveer? ei venninne feks? så kan de heller gå ut så du er alene akkurat under selve fødselen. da slipper de å se blodet og sånn:)

[Anonym bruker]

Ja kanskje det. Litt selskap og støtte fram til kroppsvæskene dukker opp, hi hi

[Anonym bruker]

Jeg fødte alene:) Kom inn med nesten full åpning da, så ble ikke noe problem at jeg ble liggende lenge alene:) Mannen min var med, men vi hadde snakket om det på forhånd, at hvis han følte han ikke orker kunne han gå ut når pressveene begynte. Han gikk ut da:) Var ikke noe problem å være alene da hvertfall. For min del fokuserte jeg kun på jm og min egen jobbing med riene:) Hadde ikke hatt noen nytte av han der da. Hvis du har mest lyst til å være alene syns jeg du skal gjøre det:) Lykke til!!

 

[Anonym bruker]

Takk for det. Tror heller ikke jeg trenger å ha noen der(unntatt JM) i trykkefasen, får vel annet å tenke på da..

[Anonym bruker]

Om du trenger noen hos deg kommer jo an på om du får en lang og vond åpningstid, eller om du slipper unna og plutselig har 8 cm åpning og en time etter bare kan trykke barnet ut

[Anonym bruker]

Ja det var det da. Kan jo ikke vite det på forhånd, men mistenker lang åpningsfase da mor, tante og mormor allde hadde laaange fødsler, spesielt første gang. Vi får se, en stund til foreløpig..

[Anonym bruker]

Jeg tenker at hvis fødselen tar lang tid (noen fødsler varer i 40 timer, noe fødsler varer i kun 3 timer) vil du ev.t trenge noen. Du vet ikke hvordan det blir. Med en rask fødsel (som min) måtte jordmora være tilstedet under hele fødselen og jeg trengte strengt talt ikke noen å være der sammen med meg. MEN...hvis fødselen hadde vart i 40 timer, som en venninne av meg, da hadde jeg trengt å ha noen der for å hente mat, drikke, hente jordmora og for å ikke føle meg så alene under smertene. Men, jeg skjønner godt at du ikke vil ha noen der siden det er en veldig personlig ting å gå gjennom. Du kunne jo bedt mora di å stå på standby slik at hun kan komme hvis du allikevel skulle trenge det.

[Anonym bruker]

Er ikke sikkert du trenger noen likevel. Min fødsel varte i 24 timer (fra jeg kjente de første spede riene til han var ute). Var hjemme mesteparten av den tiden: Lå og leste bok, surfet på nettet, og lå endel til sengs. Kom på sykehuset 4,5 time før han var ute. Mannen min gikk som sagt i et tidligere innlegg her ut under trykkefasen, men om han ikke hadde vært med i det hele tatt kunne jeg godt klart meg alene de timene jeg var på sykehuset. JM kan du ringe på

 

 

[Anonym bruker]

Da jeg fikk førstemann hadde jeg med en venninne og min mor. Min mor skulle egentlig ikke være der, men hun sa etterpå at jeg ikke hadde bedt henne om å gå, så da bare ble hun til jeg sa at hun skulle gå.

 

Jeg tenkte at det kom til å være veldig rart å ha mamma der, og det var derfor jeg tenkte at hun ikke skulle være mer i utgangspunktet, men underveis og etterpå var det kjempefint at hun var der. Hun var liksom på mitt lag og kjenner meg mye bedre enn jordmor og leger og andre som var innom. Bedre å ha med mamma enn venninne vil jeg påstå, for hun har vært gjennom dette selv, og det er helt spesielt for henne også å få være med når hun bli bestemor...

 

Jeg vil råde deg til å begynne med en ledsager - som du gjør det klart for at det kan hende du ber ham/henne gå ut underveis, og da må de gjøre det. Da har du alle muligheter. Og det er fint å ha noen som kan være der sammen med deg etterpå, og fortelle deg hvor flink du har vært og hvor nydelig babyen din er - når alt er over vil jo jordmor og barnepleier gå og hjelpe noen andre - det er også mammaer veldig flinke til, å skryte hemningsløst etterpå :-)

 

Lykke til uansett!

[Anonym bruker]

jeg fødte min nr 3 alene. rask fødsel. enkel og grei ( sier jo alltid det etterpå). vi rakk ikke å skaffe barnepike i vinterferien.....................

fødte min premature nr 5 alene også. ks var bestilt osv men pluteselig var det en full fødsel ,jeg sendte sms .mannen min misforstod: han trodde at ks var fremskyndet da han kom frem ble han gratulert og servert en velskapt baby, før han møtte meg. begge disse fødslene var raske, men han siste kom i sete. inrømmer full panikk fra min side. men det var udramatisk. denne gangen tar jeg det som det kommer med nr 6. gruer mest for kjøreturen med rier hvis jeg må i taxi alene eller noe sånt.

for det å være alenefødende tror jeg er noe som skjer innimellom og jm er jo så flink.

[Anonym bruker]

Jeg har født både alene og med følge, og jeg synes absolutt det var best å være alene framfor å ha med seg noen man ikke er heeelt komfortabel med. Det er ganske intimt det som foregår, og jeg tenker ikke bare på kroppsvæsker, så for meg ble det helt feil å ha med noen bare for å ha med noen.

 

Tror ikke det var noe stort "problem" for JM da jeg fødte alene, jeg fikk i alle fall ikke inntrykk av det.

[Anonym bruker]

Takk for mange gode svar. Jeg har fortsatt litt tid å bestemme meg på. Tror det blir alenefødsel.

Hilsen HI

[Anonym bruker]

Lykke til og håper du får en fin fødsel HI!! Har svart deg tidligere i tråden (mannen min var med men gikk ut under trykkefasen).

 

Et tips hvis du kommer alene til sykehuset: Ta med deg et såkalt ønskebrev, der du skriver litt om deg selv og hvordan du kunne tenke deg forskjellige ting ifm fødsel. Jeg kom opp på avd alene, mannen min måttte flytte bilen:p Hadde ganske tette rier da og orket ikke snakke, så jeg bare leverte brevet. Er du alene har du jo liksom ingen til å snakke for deg, som jeg noen sier, men et brev vil kunne hjelpe litt på vei. JM leste brevet mitt, og tok hensyn til mine ønsker. Feks hadde jeg satt opp de smertelindringene jeg ikke ville prøve, og hva jeg helst ville ha:) De tar hensyn til ønsker så langt det lar seg gjøre ut fra fødselsforløpet. Neste gang har jeg feks tenkt å skrive at jeg ikke vil snakkes så mye til under trykkefasen:)

[Anonym bruker]

Takk igjen. Men vet jo ikke helt hva jeg ønsker, da. Er åpen for det meste. Har det egentlig sånn at jeg ikke liker å bli snakket til når jeg har vondt-la meg i fred, liksom. Men tror kanskje det blir litt upraktisk under en fødsel...

HI