Gravid med en ?gift? mann.

[Anonym bruker]

Tenker jeg slipper en bombe her nå da, er 9 uker på vei, og det ser jo ut til å gå bra.

Jeg har blitt gravid med han som var mannen i mitt liv. Jeg har selvfølgelig vært åpenlyst naiv (dvs. jeg har nesten alltid viss at han aldri kom til å forlate sin familie) – men hva kan jeg gjøre.

Han ønsker selvsagt at jeg tar abort – og han har lovet de høye herrer at han aldri skal være utro flere ganger om dette går hans vei.

 

Jeg er 39 år – og har ingen barn fra før, dette er kanskje min eneste mulighet til å få barn, så jeg akter å bære det frem om forholdene tillater det, og er klar til å bli alenemor selv om det blir tøft.

 

Men - det kommer til å skape et rabalder uten like for BF –

Vi hadde for 3-4 år siden et heftig og langt forhold (vi er perfekte for hverandre – men forholdene er ikke til stede), og ble oppdaga. Av hensyn til sine to barn valgte han å bli samens med sin samboer (de er ikke gift), hun ba han (ja faktisk) om en ny tjangs da det gikk opp for henne hva hun var på vei til å miste (en forsørger).

Hvis hun får vite at han har gjenopptatt kontakten med meg igjen (etter 1,5 år helt uten kontakt) – og til og med fått meg gravid frykter jeg at hun kaster han ut. Jeg kommer ikke til å sitte med åpne armer og ta han i mot. Så hans verste mareritt kan bli en realitet – nemlig at han mister alt – både sin familie og meg, jeg ønsker han ikke dette, men kommer ikke til å gi etter å ta abort bare for at han ønsker det.

 

Hva synes dere jenter, er jeg et helt grusomt og uspiselig som menneske, som kun tar hensyn til meg selv? Hva hvis deres mann hadde kommet hjem og fortalt at han hadde gjort sin elskerinne gravid, hvordan hadde dere reagert? Huff, dette er ikke lett for meg heller, selv om andre nok vil få det verre en meg.

 

Hilsen gravid elskerinne

 

[Anonym bruker]

Hvis samboeren hans var dum nok til å tilgi ham en gang, er hun vel sikkert også dum nok til å tilgi ham igjen.

 

Ta kontakt med Amathea, www.amathea.no, der kan du få rådgivning og støtte uansett hva du bestemmer deg for. Angående barnefaren så har han ikke akkurat utvist god dømmekraft, så drit i hva han mener, din kropp, ditt ansvar, ditt valg

[maria isabell]

dette er vanskelig,men eg hadde beholdt ungen,du er 39 år,har ingen barn og elsker denne mannen...kos deg med graviditeten..han kommer nok aldri til å gå ifra kona...du kan jo tilby et kompromiss..du skriver barnefar ukjent og han har kontakt med ungen uten at samboeren vet noe...da blir alle glad,ungen,han,sammboeren...problemet er jo at dette kan bli vondt for deg i lengden å dele mannen du elsker...huff,ikke lett..

[jenkas69]

Nei, du er ikke grusom og uspiselig fordi om du ikke tar abort for hans skyld. Dette var dere to om, han har sitt soleklare ansvar for at ting har blitt som de har blitt. For jeg antar at du ikke tvang ham på noen måte:)

 

Han har jo allerede sviktet sin samboer, og jeg mener at hun har rett til å få vite det, uansett om du er får barnet eller ikke, slik at hun kan ta et valg selv om hun vil leve med ham eller ikke. Ellers lever hun videre i et forhold basert på løgn. Noen mener at det du ikke vet har du ikke vondt av, men jeg er ikke helt enig i dette tilfellet.

 

Du har først og fremst ansvar for deg selv, og barnet ditt. Så får han ta ansvar for seg og sitt. Det blir nok en tøff periode for mange om du beholder barnet, men jeg ser ikke at alternativet er noe særlig bedre.

 

Hadde min mann gjort en annen gravid så hadde livet mitt rast. Jeg hadde sikkert tenkt at dette kommer jeg aldri over, men det hadde jeg jo.. på sikt... Jeg hadde sikkert også hatet både mannen og hans elskerinne, men jeg ville likevel ønsket å bli tilkjent retten til å vite hva slags forhold jeg levde i, slik at jeg fikk sjansen til å bestemme selv om jeg ville leve videre i det eller ikke.

Dere kan ikke få det ugjort nå uansett.

 

Lykke til videre!

[Anonym bruker]

Mhmmmm noen gang er kjærligete og familiebåndene sterkere....

Du skriver "jeg har nesten alltid viss at han aldri kom til å forlate sin familie) – men hva kan jeg gjøre.

Det sier vel bare litt - han vil også at du skal ta abort.

Tilgivelse ligger i oss alle, muligheten er vel da til stede at hun ikke kaster han ut .... Men ender opp som """stemammma"""" for ditt barn.

Hun kommer sikkert til å mislike deg sterkt eller hate deg, kan ikke være noe særlig og tenke på at hun skal ta seg av ditt barn.... (samvær) Han har jo rettigheten på sin side- om han skal stå som far da....Du har jo nøyet deg med bare en bit av han, kansje du burde vurdere ukjent far....

Men om ikke så har jo

det barnet du bærer har i utgangspunkte rett og ha den kontakten med sin pappa

Men uansett så vil dette også gå utover flere - barna hans .... da dette kommer frem i lyset. Med 2 foreldre som er midt i et H.... Og må være tilskuere til dette.

Hva jeg synes om deg det er vel likegylldig og egner seg ikke på trykk - du har tatt ditt valg og må leve med det - men konsekvensen av det her jo ikke sikkert blir slik du har tenkt deg....

Ligger vel en del mellom linjene her....

 

Hilsen "hater utroskap"

 

[Anonym bruker]

GODT SAGT!!!

[Anonym bruker]

Takk for at dere er ærlige – hadde nok fryktet verre innlegg her.

Kommer nok ikke til å velge anonym far – mitt barn har på lik linje som alle andre rett til en far (både juridisk og etisk). Men, om BF fortsatt får lov til å bo hjemme – tror jeg nok ingen av oss vil ønske samværsretten. Vet ærlig talt ikke om jeg hadde turt å sende baret mitt til noen som hatet både meg og barnet, noe samboeren til BF nesten er dømt til å gjøre (går jeg ut i fra).

Vet at dette kommer til å bli tøft, men jeg er sterk og skal nok klare meg.

 

[mamma tiL 1stor+2små]

I utgangspunkte er det jo ikke du som har gjort noe galt,vel du har rotet med en opptatt mann,men der er da søren meg ta han som har ansvaret her. En kan heller ikke gå inn og drepe et lite barn,bare fordi det ikke passer slik og at det kanskje kan sette barnefar i problemer. Hvis hans andre barn får problemer av dette,er ikke dette din skyld,mens hans,og må ordne opp i dette så godt han kan.

 

Enig med deg i at å sette ukjent pappa er helt feil,barna har krav på å få vite hvem faren er,om de ikke blir kjent med ham,så vet de navnet og kanskje som voksen får litt kontakt,hvem vet.

 

Nei,stå på ditt du og krev det du har krav på av ham og tenk på deg og ditt barn.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Etter å ha fått barn selv vet jeg at jeg ikke kunne tatt abort "bare" fordi faren var gift eller samboer, hadde et sterk ønske om det av hensyn til sin familie etc. Og med tanke på alder kan det godt være din eneste sjanse, hm. Går ut fra at du ikke har "lurt" han her eller at det har vært noe uhell, husker ikke hva du skrev;) Men med tanke på historien her, hvis det sto så mye på spill for han, burde han beholdt buksa si på ev lært seg at det er noe som heter kondom og hvordan man bruker det. Har lite sympati for hans side her sorry.

 

Og at samboeren hans skal bli stemor for ditt barn ville jeg heller ikke latt spille inn i vurderingen, kommer vel kanskje ikke til å bli så veldig mye samvær her uansett. Kan hende hun setter som vilkår for å ta han tilbake at han ikke har kontakt med det nye barnet. Og kan godt hende han går med på det:p Sjåvinistisk ja, men mange menn er noen pyser;)

[Anonym bruker]

Hei Hi

 

 

Om du vil kan jeg sende deg en pm,nesten samme historie

du og jeg.Er i uke 33

 

Klem

[Anonym bruker]

Jeg har bare en kommentar - det ville ikke gjøre noen forskjell for meg om min mann hadde gjort sin elskerinne gravid eller ei. Her er hovedspørsmålet om man kan tilgi utroskap, og det kan faktisk de aller fleste viser det seg.

 

Den eneste grunnen til at han ber deg ta abort må vre at han ikke har tenkt å fortelle sin samboer om forholdet deres, og det betyr at du ikke på noen måte trenger å ta hensyn til hva han mener i saken i det hele tatt.

 

Oppgi ham som far, så får han vurdere selv om han har mulighet for å skjule bidragene for sin samboer og om det er en måte han ønker å leve på.

 

Må legge til at jeg håper du har avskrevet ham som "mannen i ditt liv", dette er ikke en type å samle på, det er helt tydelig.

Gi deg selv ny "tittel" og vær en "gravid eks-elskerinne" eller aller helst "gravid - kvinne".

 

[Anonym bruker]

Det har vel gått opp for meg nå at han ikke lengre er MANNEN i mitt liv, helt klart.

Og som dere sier så er menn feige også denne BF. Vi kjenner hverandre veldig godt og har heldigvis aldri kranglet, og har alltid kunne si alt til hverandre, tror nok vi alltid kommer til å være gode venner. Men hva som kommer til å skje når det går opp for han at jeg ikke kommer til å velge det bort vet jeg ikke, men det kommer til å gå ryddig for seg, det er jeg ikke redd for.

Om han velger å holde det hemmelig for sin familie, har mine venninner lovet dyrt og hellig og sette inn en fødsels annonse i lokalavisa hanns så snart barnet er født – så i skjul kommer det aldri til å bli.

 

Og til deg som ønsket å sende meg en pm – det går vel ikke når vi begge er anonyme )

 

Hilsen gravid og lykkelig kvinne

 

[Anonym bruker]

Hadde det vært min mann hadde jeg kasta han på hue og rævva ut.

Jeg hadde aldri i verden gått hen og blitt gravid med en bunden mann, så jeg skjønner ikke helt at du lot deg bli det. Når det er sagt og du først har blitt gravid så ville jeg selvsagt heller ikke tatt abort. Skjønner at du ikke har det så veldig lett nå.

[Anonym bruker]

Jeg håper med hånden på hjerte at du finner en du virkelig blir oppriktig glad og får to barn med han og så får du høre at han skal ha barn med sin elskerinne gjennom 2-3 år. ÅÅÅ det hadde du virkelig fortjent. Tenk å være 3år og så dum som deg. Nei, det måtte være bedre å finne en donor i utlandet, men det er vel dette farsbidraget som frister mer her tenker jeg. Eller hva. Tenk på hva du skal si til barnet ditt når det blir større, hva sier du da??? Skal love deg at da får du det tøft for å svare for deg.....

[Minervae]

Synes først og fremst det er flott at du vil beholde barnet. Barnet er jo den uskyldige parten her, og det er bra at det er ønsket av deg i alle fall!

Som du sier så har du ikke barn fra før, og dette kan være din eneste sjanse. Synes ikke du skal tenke på deg selv som egoistisk eller uspsiselig her, det er det faktisk din "eks-elsker" som er, han som bedro sin partner av fri vilje. At han nå ønsker du skal ta abort for å skjule sitt eget bedrag, er utrolig kvalmende - han vil altså at du skal få barnet drept så han kan fortsette skuespillet med sin partner.

 

Nei, bær fram barnet med hevet hode du, den lille kommer til å berike livet ditt på måter du ikke aner enda:-) Sterkt og modig av deg å insistere på å beholde barnet. Sannheten må vel frem en eller annen gang da, men det synes jeg faktisk ikke at du skal bekymre deg så mye over - han tok faktisk valget om å være utro selv, du holdt vel ikke noen pistol til hodet hans. Virker som samboeren hans er rimelig desperat også da, siden hun beholdt ham etter at han fortalte om deres tidligere utroskap. Uansett er det ikke ditt ansvar om han blir forlatt av henne når sannheten om babyen kommer fram.

 

Konsentrer deg om å spise sunt og riktig i tiden fremover du, og la din "eks-elsker" bekymre seg for hva som skjer når alt kommer frem i lyset.

 

 

[Minervae]

Uff, for et bittert innlegg fra "anonym 03:05". Virker som om du tror trådstarter er den med all skyld her! Mannen det er snakk om VALGTE jo selv å være utro, så hvorfor retter du kun skytset mot hun han var utro mot? Uansett, at du kan skrive et så hatefullt innlegg til noen i en vanskelig situasjon!

[zethaline]

Hei til Gravid med "gift" mann

 

Du kan sende PM til meg ;-)

[Anonym bruker]

Enig med deg, Minervae! Det du skriver her og under er godt sagt!

Og jeg håper for HI sin del at det ikke kommer flere bittre innlegg i denne saken.

 

Og til HI: Lykke til med valget ditt, du er en tøff kvinne, og vil nok bli en god om omsorgsfull mor for dette barnet som sikkert ikke får vite om faren sin i første omgang. :-)

[maria isabell]

ikke skriv opp barnefaren, veldig godt råd...plutselig krever han delt ommsorg og du må sende barnet ditt til en stemamma som ikke liker barnet...hadde min kjære fått barn og vi hadde funnet tilbake til hverandre (viss vi hadde funnet tilbake til hverandre,hadde vært vanskelig å svelge utroskap) hadde eg tatt imot barnet hans med åpne armer og behandlet det likt mine egne,et barn er uskyldig... skriver du opp barnefaren kan du jo håpe at sammboeren hans tenker slik:) men trur ikke de fleste ville gjort det...

[Anonym bruker]

For det første, ikke la det styre av denne mannen når det kommer til spørsmål om abort. Det er ditt valg!! Om du velger å føre han opp som barnefaren eller ikke må du tenke deg godt om. Dette barnet har rett på å vite opphavet sitt. Det er forferdig å ikke vite hvem som er dine foreldre!! Da er det bedre å være ærlig fra starten av. Denne mannen må også ta konsekvensene av det han har gjort, han har tross alt forrådt sin samboer og mor til hans to barn. Det er vel noe du egentlig ikke trenger å legge deg opp i, da det blir til slutt en sak i mellom de to. Men husk dere var to om dette, og det er aldri lett når det er barn med i bildet. Du kunne ha trekt deg når det viste seg at han ikke ville gå fra samboeren sin. Jeg skjønner at det ikke er lett når man er forelsket..

Jeg tror heller ikke jeg ville tatt i mot han med åpne armer, for fyren kan jo ikke være til å stole på. Hvem vet, det kan komme flere fristelser der ute.

Ønsker deg lykke til med barnet, enten med eller uten mann.

[Anonym bruker]

Det er jo hun som er skyld i at barnet ikke har en far for han har jo 2 egne barn, så dere må ikke forsvare og si at det er mannen sin feil HELE tiden. Det er lov å bruke hue...Han valgte nok å være utro, men det innebar vel ikke at han skulle få et barn for det.

[Anonym bruker]

Hei, du er verken grusom eller uspiselig. Du har bare falt for "feil" mann og du sier, at under andre omstendigheter hadde dere vært perfekte for hverandre. Med dette som utgangspunkt håper jeg du beholder barnet. At det skaper problemer for hans familie får bli hans problem. Ta hensyn til deg selv og barnet ditt. Du kommer ikke til å angre. Og søk støtte hos din egen familie og venner.

Jeg heier på deg og barnet ditt; )

[Gjest yrild]

Så fantastisk at du er gravid :-) Håper Pappaen kan forholde seg til det og etterhvert støtte deg, men uansett får ungen deg som Mor og det er vel bra!

 

Klem

[72moddelen og tulla]

Hei hi, jeg hadde valgt å beholde barnet, virker som en slask han der barnefaren. Litt slaskete du også, da du menget deg med en mann som var opptatt, men men det er din samvittighet.

Hadde min mann gjort en annen kvinne gravid(eller bare utro), så hadde han aldri kommet inn i mitt hus igjen, hadde vært dritt forbannet på ham, mildt sagt.Og jeg hadde lagt skylda på gubben min og ikke elskerinnen, selv om jeg nok hadde kalt henne et par ting som ikke passer seg på trykk. Etter min mening så kan du ikke elske en annen hvis du er utro. Så egentlig er han utro mot samboeren sin og deg. han må jo hatt det helt topp med to damer som løper etter ham og degger for ham. Etter den søte kløe kommer den sure svie, du ender opp med et barn som ikke er ønsket av far og du må mest sansynlig stå for alt selv( blir kjempe tøft med våken netter og aldri fri i helgene, det økonomiske ansvaret osv osv).

Barnefaren vil få forklaringsproblemer ovenfor sin samboer som selvfølgelig har rett på å vite at økonomien deres vil bli redusert pga bidrag, samt at han har stått i med deg og gjort deg gravid. Han virker kjempefeig med tanke på at han ber deg om å drepe et ufødt barn for å slippe selv å stå til rette for det han har gjort. Min personlige mening er at han ikke bryr seg døyten om deg, du er bare en kul adspredelse på lik linje med samboeren.

Så her er et godt råd: få babyen din og kos deg med den, med dropp barnefaren(bortsett fra bidrag ol) som elsker/kjæreste og prøv å finn deg en som er ledig og som vil elske bare deg.

Vel LYKKE TIL videre.

[Anonym bruker]

behøver han ta på seg farskapet da, hvis du ikke "vil han så vondt" som de konsekvenser det bringer med seg?