Er det så mye å be om?

[Anonym bruker]

Nå orker jeg snart ikke mer. Prøver å få til et samarbeid med bf så han kan få være pappa. Bør man ikke kunne det hvis han skal få så mye samvær som mulig? Har ikke møtt han på over 2 mndr nå og spurte om vi skulle møtes og ta en kaffe. Han sier han blir kvalm av tanken. Synes det er utrolig barnslig, kan han ikke bare si nei? Er jo sårende også. Ikke det at jeg vil ha noe vennskap eller forhold, men at vi kan snakke litt. Føler meg ikke akkurat på topp når noen sier de blir kvalme av tanken på å være en time sammen med meg... Han vil ha samvær også, så det er ikke noe jeg skal tvinge han til. Men skal han det, så må han jo være med meg også. Hva skal jeg gjøre? kan ikke ha han hengende over meg når han sier sånn om meg heller. Eller er det jeg som er barnslig nå?

[Anonym bruker]

Gi ham grei beskjed om at hvis han vil treffe deg og barnet så har han å behandle deg med respekt. ikke noe godt forbilde for barnet hvis det er sånn han oppfører seg!

 

 

[Noah 08.]

Uffa meg...det verste jeg har hørt...for en frekk fyr... syns også du bør si ifra,sånn kan man ikke oppføre seg hvis han skal være der for barnet.. Lykke til:o)

[Anonym bruker]

Akkurat det. Skal han alltid snakke om meg på den måten når jeg ikke er der også? ser for meg samtaleemnet rundt middagsbordet med den nye dama(som han ikke har men sikkert får) og sønnen vår. Det er ikke jeg intr i! kommer aldri til å si et stygt ord om han rundt sønnen vår. At det ikke fungerte mellom oss er vår sak..

[maria isabell]

helt enig mener du han er god nok til å ha samvær med din datter så gje han fint beskjed om at da får han behandle deg med respekt!!!

[maria isabell]

datter eller gutt:)

[Muttern]

Man må skille mellom voksenkonflikt og samvær. Forholdet mellom foreldrene har ingenting å si for samvær. Det skulle tatt seg ut, at mora kan vedlikeholde konflikten og på den måten nekte samvær (ikke at dere har gjort det da!). Uansett hvordan han behandler barnemor - samvær får han. La heller være å kontakte han for kaffi for fremtiden. Man må ikke kunne drikke kaffi i lag for at barnet skal få treffe faren sin. Så ja, det er for mye å be om.

[Anonym bruker]

Synes du er urimlig nå muttern! Har du barn fra før?

Jeg har ei tulle på snart 5 år og har hatt en del problemer med bf oppgjennom.. vi har hatt rådgivningstimer osv.. Å det helsesøster og sånn har lagt mest vekt på er at vi som foreldre klarer å samarbeide og ikke være sure og grinete på hverandre.. For uten at man merker det så går det faktisk veldig ofte utover barnet!

 

Jeg synes ikke det er for mye å forlange!! Han har faktisk et ansvar her siden har gjorde henne gravid! Om han ville ha ungen eller ikke har ikke no betydning, for han må ta ansvar for sine handlinger!

 

Ungen føler mye mer enn vi aner! Om mor og far møtes for å levere barnet når det f.eks er pappahelg og far og mor ikke sier mye til hverandre men bare levere ungen og tinga og går hver sin vei, trur du ikke at ungen reagerer? og lurer på hvorfor det er sånn?

Jeg hadde en krangel med BF for litt siden.. Og nå vil han ikke snakke m meg eller se meg eller noe.. Vi var veldig gode venner før dette.. OG nå hender det faktisk at datteren min kommer med tårer i øynene til meg og sier ting som "hvorfor er ikke du og pappa venner lenger?" "Kommer ikke pappa på besøk hit til oss lenger?" osv..

 

Jeg skriver ikke dette for å gjøre deg mer bekymra, du som startet debatten.. Men lir litt provosert over muttern her som skrev at du forlangte for mye! For det er det ikke!!!!!

 

Takk for meg!

[Anonym bruker]

Synes Muttern seriøst burde begynne å tenke litt mer før hun svarer på enkelte innlegg her.. En del ting er direkte sårende og ikke-gjeldende uansett hvor mye "fakta" og "regler" som ligger bak. Ærlig talt!!!

 

[Muttern]

Dersom forholdet mellom foreldre er svært betent er det en svært god løsning å ha henting/levering i barnehagen (når barna er så store at de er begynt der da). Foreldre må ikke på død og liv møtes ansikt til ansikt. Faren må IKKE kunne møte opp på kafe for en kaffikopp for å kunne ha samvær. Selv fedre med rusproblemer får samvær. Det har ikke jeg selv erfaring med, men har lest på andre diskusjonfora. Fedre som nekter kontakt med mange av dere er svært fornuftige. Innse at bf ikke er en som man kan diktere. Det er ikke en som man kan diskutere med (pga konfikter). Bf er en som barnet har krav på å få møte, uavhengig av hva dere mener om han og uavhengig av kontliktnivået. Med spedbarn må mora være med i bli-kjent-perioden. Men ikke lengre enn det, man må på et tidspunkt gi slipp på barnet og la barnet være alene med bf. Når barnet er begynt i bhg kan bli-kjent-perioden foregå der. Som mor plikter man å legge til rette for at barnet kan bli kjent med faren, uavhengig av om han vil være med på kafe eller ikke, uavhengig om han ellers følger din pipe. Mødre har ikke enerett på å vite hva som MÅ til, jfr krav om å møte opp på kafe. Bf kan få info om barn og om barnet via helsestasjon? At helsestasjon brukes som et mellomledd.

[Gjest]

Ærlig talt muttern, holdningene dine er helt bak mål, man må da kunne prøve å fungere som voksne mennesker og kommunisere nogenlunde når man faktisk har barn sammen, det er faktisk ikke så mye å be om at man kan ta en kaffe og prøve å løse noen problemer som voksne!

Jeg ba selv barnefar på middag da jeg gikk gravid for at vi skulle kunne finne en løsning! Ett barn vil etterhvert merke isfronten som er mellom foreldrene, så jeg synes det er bra av denne jenta at hun prøver å få til ett voksen forhold til bf (forhold som i kommunikasjon) for barnets del.

Og da er det gjerne ok å foreslå noe så nøytralt som en kaffe.

Blir bf så kvalm får han heller holde seg unna da for halvparten av denne jenta er i ungen, vi får håpe han ikke blir "småkvalm" av barnet å da kanskje? Du skulle sannelig hatt deg en virkelighetsoppvåkning du muttern, du tror du har peiling og kanskje har du litt, men du har helt tydelig lite sosial intelligens og veldig manglende empati! Dessuten tror jeg du er en mann.. Holdningene dine peker dit.

[Gjest]

Nå datt litt av poenget mitt bort, jeg inviterte bf på middag når jeg gikk gravid, det tror jeg reddet mye av kommunikasjonen mellom oss. Han ble veldig overrasket og usikker når jeg først spurte, men etterpå hadde vi en langt bedre tone oss imellom. Det er mye bedre om foreldre klarer å være voksne nok til å oppføre seg høflig og pent mot hverandre for barnets del enn at det skal hentes og leveres igjennom barnehage fordi foreldrene sitter fast på fjortis stadiet i forhold til modenhetsgrad, har man ett barn sammen får man i det minste prøve å tåle hverandre litt for barnets skyld, har all forståelse for at det ikke alltid går, men å sette seg å anbefale at man skal gi hverandre en iskald skulder slik muttern mer eller mindre gjør.. nei muttern jeg blir mer og mer sikker på at du skulle kalt deg fattern...

Og forresten er barn sjelden i barnehage før de fyller ett år, mener du da at bf skal vente med samvær til barnet er ett år? Kjære deg, åpne øynene for at livet kommer i mange gråtoner, ikke bare sort og hvitt...

 

Til Hi, jeg ønsker deg all lykke til og håper bf en dag skjønner at dere faktisk trenger å prate og forholde dere til hverandre som voksne når dere skal ha ett barn sammen:)

[Anonym bruker]

Jeg spør deg igjen muttern.. Har du barn fra før? Er du alene? Gravid?

[Shae]

Mutterns innlegg her inne er hittil det mest vettuge jeg har sett. At mor nekter samvær med barna fordi barnefar oppfører seg barnslig mot henne er faktisk å oppfatte som en form for utpressing. "Vær snill og søt mot meg så får du se barnet ditt."

 

Vær voksen nok til å se at forholdet mellom ditt barn og barnets far ikke har noe med forholdet til deg å gjøre. Og ja, jeg snakker av erfaring. Meget betent forhold mellom meg og BF, men jeg nektet ham ikke samvær med barnet av den grunn. Jeg bare snakket ikke med ham om annet enn det mest nødvendige, over telefon, og noen korte samtaler ved overlevering.

 

De som sier trådstarter skal nekte samvær med faren hvis han ikke oppfører seg er de som gir alenemødre dårlig rykte blant menn. Vi eier ikke barna våre. De er like mye fedrenes som de er våre.

[schackt]

Pøhh! Det valget tar han når han er for eller imot abort jenta mi (om det i det hele tatt begynte så tidlig). Om du gir han et valg og han vil være der og få barnet, har han til helvete å behandle deg med respekt. Det er tross alt ikke han som har bært rundt på nurket i nesten ett år, og gir opp det sosiale utelivet, den gode vinen, all mulig rar mat du elsket, 8 timers søvn om natten osv osv for barnet sitt. Han kommer ikke i nærheten engang, ikke uten å løfte fingern fra starten av! Han har mest sannsynlig ikke gjort en damn dritt og så skal han komme etterpå og slenge dritt til mor og forvente at hun skal akseptere det og overlate barnet til "det"??? Hva slags forbilde og godhjertet lærdom er det for en liten pjokk å få inn med teskje. "Æsj, jeg orker ikke trynet på mora di! Sørg for å vær aleine når jeg henter deg a..." ........hadde jeg aldri i livet godtatt!

Han får f... meg vokse opp han også, barn er barn og skal ALDRI måtte føle seg klemt i midten som de fort blir når mor og far slenger dritt til hverandre!! Løs det! Be han ta seg sammen, det er ikke sånn du vil lære ungen din at det skal være!

Men jekk ned noen hakk om du sjæl er litt skarp i tungen.....det er ikke alltid BARE han som skaper seg...