Et siste innlegg fra meg om søvn og fortjeneste...

[Gjest]

Lover, dette er siste og ikke les om dere er lei, men jeg vil gjerne prøve å kort fortelle bakgrunnen min til at jeg skrev det andre innlegget og blir så irritert, ja faktisk forbanna, over mødre som tror de har fortjenesten for det om ungen sover mye...

 

Da jeg fikk førstemann var jeg veldig nøye på rutiner. Fra første dag hjemme markerte vi tydelig natt, fast rutine på kveldsstellet, ikke noe dilling om natten (byttet kun bæsjebleien), ikke vugging i søvn om dagen, og vi skulle i hvertfall ikke bli de foreldrene som gikk og hysjet på folk fordi ungen vår sov. Det gikk fint det, i ca 3 uker. Så sov han mindre og mindre og mer og mer urolig om natten. Kunne jo ikke la en nyfødt ligge å hyle heller så vi måtte ta ham opp og bysse på ham, han hadde det jo vondt. På dagtid var han blid som en sol, men han sov ikke og ble jo trøtt og sur, og da han endelig, etter 6-7 timer sovnet da orket vi bare ikke å bråke masse for å venne ham til lyder, da var vi musestille og nøt de 10-15 minuttene han sov før neste økt han var våken 5-6 timer... Jegkunne gå med ham i 30 minutter i vognen og vugge, han lå og sperret opp øynene og ville ikke osve, jeg kunne gå inn å gi smokken utallige ganger om kvelden, han ville ikke sove, vi kunne kjøre bilen i en time og han sovet ikke... Etterhvert som han ble 7-8 mnd bedret det seg litt, tok "bare" 1time å få ham til å sovne om kvelden og på dagen, sov litt lenger i strekk og våknet bare 3-4 ganger om natten. 3 år gammel var han før han la seg fint om kvelden og 3,5 år før han sov noenlunde bra om natten.

 

Men vet dere hva det værste var? At alle skulle fortelle oss hva vi gjorde feil, at rutinene våres ikke var gode nok, at vi måtte jo prøve ditt og datt, de himlet med øynene når vi ba dem være litt stille når han sov om kvelden (vi visste hvor lett han våknet og hvor lang tid det ville ta for å roe ham), at de fikk meg til å føle meg som en misslykket mor, at vi hadde feilet...

 

Så kom nummer to, 23 mnd etter førstemann og jeg gruet meg noe helt sinnsykt. Men han sov han. La ham våken i sengen og han sovnet av seg selv. Skulle vi gå ut så sovnet han når jeg kledde på ham for å legge ham i vognen og sov glatt i 2-3 timer i strekk. Han sov riktig nok litt urolig om natten den første tiden pga magesmerter, men etterhvert roet det seg og han sov uten et knyst fra halv åtte om kvelden til 8-9 dagen etter (i motsetning til broren som maks sov 9-10 timer om natten). Og samme hvor mye bråk det var så sov han seg gjennom alt. Og vi gjorde ikke NOE anderledes!!! Så jeg tenkte det kanskje var fordi det var nummer to, at jeg var mer rolig og avslappet i morsrollen.

 

Så da tredjemann var underveis gruet jeg meg ikke like mye, dette skulle gå så bra så, nå hadde vi lært hvordan det skulle gjøres. Vel, 4 mnd med kolikk og en bay med lakenskrekk fikk vi denne gangen. Den første tiden. Eneste stedet han sov på dagtid var på armen vår, på natten vekket han meg hver time i snitt. Og å gå på tur med vognen...hehe...ja det var jo et kapittel for seg. Hver eneste jæ*** gang vi prøvde vrælte han hysterisk. Da han var 4 mnd byttet jeg til sportsvogn og lot ham halvsitte den 5 minutters lange turen til butikken, det var første gang han ikke skrek i vognen. Nok en gang, samme rutiner som med de andre og jeg var mer enn rolig og avslappet i starten, erfaren og visste hva jeg gjorde. Men det har gått seg til, faktisk helt av seg selv, med ham, det er ikke noe jeg har gjort. Plutselig bare gikk det anå legge ham, plutselig en dag godtok han å sove i vognen, plutselig en dag begynte han å sove mer enn 20 minutter på dagen og en mild natteavvenning fikk ham til å sove noenlunde om natten.

 

Så unger er ulike, jeg kan like lite for at eldstemann sov så lite og urolig som jeg kan for at mellomste sov så godt og mye. De av dere som virklelig tror at det er deres fortjeneste at det er blitt slik har rett og slett bare vært heldig og ikke hatt et barn med søvnproblemer. Så enkelt er det! Ikke prøv å få andre foreldre til å føle seg som misslykkede fordi de har fått en baby med søvnvansker og derfor, naturligvis(!!!!) også er mer slitne og frusterte pga det.

[Gjest]

Jøss, ingen anonyme som skal kalle meg blåst, bedreviter, tror jeg er så jævla perfekt, lage *gjesp* svar eller noe?

 

*sjokket*

 

Hehe...

[Lilletrollogmamma]

bra innlegg spør du meg!!

[Anonym bruker]

Nei, de er kanskje gått og lagt seg:)

 

Jeg for min del er helt enig med deg. Fra min gutt ble født måtte vi bære han inn i senga si, i dyp søvn og så full av mm at det rant ut av munnen på ham. Ellers våknet han og holdt det gående. Skulle jeg trille en tur måtte jeg tilsvarende legge han sovende ned i vogna. Har slitt med søvn siden han ble født, og nå er min halvannet år (på besøk på småtroll 0-1, hehe). Tror neppe jeg allerede hadde skjemt bort en baby på bare noen få dager. Det hadde heller ikke vært min fortjeneste hvis han hadde sovet rundt som nyfødt.

[kosemæ]

Jeg har ikke lest den andre tråden du refererer til, men syntes dette var interessant lesing! Tror jammen jeg må ta utskrift av sida så jeg kan vise det til svigermor neste gang hun skal fortelle meg hvor enkelt dette med soving (og alt annet for den del) er dersom en bare gjør slik og slik...

Helt sikkert mange som hadde fått det til å gli lettere dersom de hadde fått "min baby" enn vi har klart, påstår absolutt ikke at vi har gjort alt "riktig". Men er helt enig i at det tross alt er stor forskjell på babyene, og det som fungerer for en fungerer ikke nødvendigvis for en annen. Ikke så kjekt å føle at man er mislykket som ikke har "fått det til" på toppen av at man er hinsides sliten pga søvnmangel m.m!

Takk Alva!

[kosemæ]

hvor finner jeg tråden du refererer til Alva? Kunne godt tenke meg å se på den...

[♥lurelure♥]

Hei alva!

 

Enig jeg. Dette er et av de få lange innleggene jeg faktisk har tatt meg tid til å lese gjennom. (ikke skumme).

 

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med deg, noen unger krever mer enn andre. Jeg har en gutt på snart 5 mnd og han har alltid krev mye mat, nærhet og kos. Etter at jeg begynte med mme og grøt om kvelden dan han var ca 3,5 mnd ble det mye enklere å legge han. Nå kan jeg legge han våken og han sovner av seg selv. men om dagen er han et sant mareritt å få til å sove. Han er trøtt som en dupp, men protesterer høylytt når jeg legger han. Mange ganger sovner han over skulderen min eller jeg triller han i vognen i gangen.Han kan sitte toppen 10 min i vippestolen eller ligge på golvet og leke, før han krever oppmerksomhet. Og da er det ikke bare sutring, han trollskriker.

 

Jeg får ofte høre fra slekt og venner a det er vi som har fått han slik, at vi har forvent han med ditt og datt. Var ei som til og med sa at han kunne ta skade av å ikke være mere alene på f.eks golvet eller i vippestolen. Men hva skal en gjøre da? Jeg vil ikke at han skal skrike seg i søvn eller ligge på golvet og trollskrike,for jeg vil ikke at han skal lære at det å skrike ikke betyr noe, at ingenting skjer allikevel.

[Gjest]

Ja Alva, jeg er enig med deg. Disse småtrolla har en enorm personlighet. Men jeg tror også at det ikke er helt bortkastet tid å prøve og påvirke søvnmønster. Rutiner er uansett utrolig viktig, det vet du sikkert alt om som har 3 barn selv:) Jeg skjønner at dette er er et sensitivt tema for deg, samtidig tror jeg det er viktig å ikke bare se sin egen situasjon.

[kokosyklus]

Hei hei!

 

Har ikke fått med meg de forrige innleggene dine, men dette var iallefall lærerik lesing. Tar det med meg videre. Jenta mi er bare to uker, så regner ikke med noen rutiner hos henne ennå.

 

 

[3tøffetyper]

Må si meg enig med deg her. Jeg har tre forskjellige gutter, den første litt nattevåk, den andre nesten ingen nattevåk, og den tredje masse nattevåk (holder på enda han er 6,5 mnd).

Så som sagt tre forskjellige typer, men samme mamma!

[*novemberbebbis*]

Enig!

 

Folk himler med øynene når vi fortelte hvor vaar jenta vår var og at vi måtte bære henne for at hun skulle sove - og så måtte hun jo sove på oss på dagtid (flink og lå i egen seng de fleste netter) da i 2-3 mnd. Herregud liksom, vi gjorde jo alt feil - for slik var ikke babyer!

 

Yeeeaahh..kiss my ass.

 

ALLE babyer er ulike!

[Anonym bruker]

Supert innlegg Alva, jeg er helt enig med deg!

 

Gutten vår har heller ikke vært noen engel når det kommer til soving, men det begynner heldigvis å gå seg til nå etter 7 slitsomme måneder. Vi har også prøvd iherdig å inprente rutiner, fått "gode" råd, tips og formaninger fra velmenende familie og venner og prøvd alt mulig rart for å få han til å sove bedre.

 

Ogå her gikk det plutselig an å legge han kl 20, han sov plutselig myyyye lengre om natten og kan sove lenge i vogna si på dagtid. Vi har ikke gjort noe anerledes, tror bare han er klar for det nå! Må ogå tilføye at han skrek bortimot døgnet rundt fra dag 1, og har hatt mye kolikk.

[Anonym bruker]

dytt

[Gjest]

Takk for fine tilbakemeldinger. Var litt godt å få det ut rett og slett :-)

 

Jeg mener så klart ikke at det ikke er viktig å legge til rette for gode rutiner eller hjelpe større babyer til å finne søvnen selv, for all del, men at man kanksje ikke skal tro at om babyen sover godtfra første tund av så er det bare fordi man har gjort det "riktig" og andre dermed må ha gjort det feil om deres babyer ikke sover godt.

 

Blir litt lite respons her fra meg, har vært på 8 timer med forelesning og har en time igjen, pause nå. Litt sliten ;-)

[Gjest]

Godt å lese innlegget ditt Alva, du har en liten fan i meg

Har selv ei lita jente på 8 mnd som sliter litt med søvnen sin. I starten var jeg desperat på å finne ut hva jeg gjorde feil, men nå har jeg "gitt opp". Og nå går det faktisk bedre også.

(eller ikke akkurat NÅ da.. lillemor skal få seg en liten tannebiss og har litt vondt i gommen sin..)

Takk for at du holder motet vårt oppe, det hjelper å høre at det ikke er våres feil, sånn er det bare. Det er kjipt å føle seg mislykka.

[Bergene]

Kjempe fint å lese innlegget ditt Alva!

[fellesferiebarn & novemberbarn]

Hehe, jeg må vel innrømme at vi kanskje er av de som har klappet oss litt ekstra på hodet og vært stolte av oss selv. Vi var også veldig strikte med soverutiner fra første stund, natt var natt og dag var dag, nattamming skulle foregå i mørket, han skulle sove på eget rom fra natt 1 osv... Alle sa til meg at dette kom vi ikke til å klare, men joda, han sov 7 timer i strekk 2 uker gammel han. Og nå er han 7 måneder og jeg kan ikke huske sist jeg var oppe og ammet eller noe på natten.

 

Så jeg er nok kanskje en av de som muligens innimellom har kommet med litt for mange gode råd og prøvd å hjelpe, og selv om jeg skjønner at alle barn er forskjellige, så har vi nok vært veldig stolte av oss selv.

 

Greit å få en oppvekker!! Tusen takk. (ikke ironisk ment)

Hilsen en som er veldig glad hun har fått et barn med godt sovehjerte:-)

[Anonym bruker]

Hvorfor tror du at du vet best? Hvorfor skal du alltid fortelle om dine erfaringer, når det er flere av oss som også har erfaring, og våre er annerledes enn dine?

 

Hvorfor skal du hele tiden fortelle folk at de tar feil?

 

Det er faktisk ofte foreldres fortjeneste med barn som sover. stressa drittkjerringer har i alle fall ikke noe fortjeneste.

å bysse en unge i søvn hver natt er lite konsekvent.

 

Kos deg med bedreviterheten din, har null sympati for deg og dine latterlige innlegg.

[LRMG]

Hehe, da er det jo din tur til å himle med øynene når andre står og predikerer en eller annen løsning de mener er alfa omega.

 

Vår har vært veldig lett å legge. Dels tror jeg vi har gjort endel ting riktig (fått masse nærhet og trygghet og sovet masse i bæresjal så han har blitt vant til å sovne i alle slags miljøer) dels er han en enkel baby fra naturens side.

 

Merker at jeg fort blir hekta på de tingene som har fungert godt for oss, men prøøøøver i allefall å holde tilbake på misjoneringa

[Gjest]

Amen, Alva! Helt enig med deg. Har bare en foreløpig jeg da, og han sover og er "low-maintenance" - men jeg tror ikke det har så mye med hva vi har gjort. Vi har hatt rutiner, men han hadde nok vært sånn uansett.

[Gjest]

Anonym 22:59: Spist noe du ikke har tålt eller? Maken til oppgulp. Var nok ikke sympati fra deg Alva var ute etter med innlegget sitt. Og Alva er kommer kanskje lengst utenfor begrepet "stressa drittkjerring", iallfall meg bekjent.

[*1+1=2 små*]

jeg vil bare si at jeg VET at jeg er heldig som har en rolig unge!! Påstår ALDRI at det er min fortjeneste, men jeg vet at jeg må ha vært heldig som kan legge snuppa uten noe særlig bråk!!

[SokkeLaila]

Godt innlegg!

 

..søren! Jeg har tenkt som deg..!

'Alt kommer til å bli bedre med nestemann

for da vet vi jo så godt hva vi skal gjøre og vi

er tryggere og roligere..!'

 

Mulig det ikke er opp til meg neste gang, heller gitt!

Men det ER lov å håpe!

[Anonym bruker]

Tusen takk...er lei å høre om perfekte barn og perfekte mødre.Alle sine barn er så snille og jeg liksom gjør alt galt.Men uanset hva jeg gjør våkner han helle tiden.Nå føler jeg meg ikke fult så misslykked...