Noen som kan gi meg noen gode råd?

[Gjest]

Synes det er vanskelig å ha et åpent og godt forhold til min svigerinne som sliter med å bli gravid. Har prøvd å v støtte henne så godt jeg kan siden jeg fikk vite hvor mye de slet. I mellom tiden har jeg fått et barn og forholdet ble dårlig. Jeg følte meg rett og slett sviktet. Alt handlet om henne. Håper jeg ikke høres for hurpete ut. Det er jeg ikke. Jeg vil ha et godt og åpent forhold til henne. Men nå må jeg være forsiktig med hva jeg prater om. Ikke snakke om barn, snakke kun litt om mitt barn. Synes det er vanskelig. Synes jeg tar mye hensyn, men hun tar aldri hensyn til min situasjon, bare klager bak ryggen min. Har dere noen gode råd hvordan jeg skal håndtere situasjonen best mulig?

 

Vennlig hilsen

[Gjest]

kjempevanskelig situasjon, egentlig. Det er nok vanskelig for deg å forestille deg hvor vanskelig det er for henne, hennes største ønske er at hun kan ha en liten i fanget akkurat slik som du, så det er nok mye sjalusi ute og går fra hennes side, i tillegg til masse vonde følelser. -Hvorfor er det så enkelt for noen, men ikke for meg? -det skulle vært meg osv.

Samtidig er det nok umulig for henne å sette seg i din situasjon som er kjempelykkelig over et nytt familiemedlem og egentlig har mest lyst til å hyle ut din glede, og det syns jeg du burde få lov til. Jeg mener at man ikke kan legge skjul på sin glede over å ha fått et barn for at andre skal føle seg bra. Det hjelper ikke.

 

Jeg er selv i en situasjon hvor jeg har slitt lenge med å få barn, mens min svigerinne akkurat har fått nummer tre. Men jeg er ingen gledesdreper av den grunn, jeg gleder meg med dem og er glade for at de slipper å slite slik som jeg og min mann gjør.

 

Jeg syns rett og slett du burde prate med henne, og spørre henne hva hun syns du skal gjøre? Skal du la være å prate om barnet ditt i hennes nærvær? I så fall ville jeg konfrontert henne med hennes egoisme. Kanskje har hun lyst til å tilbringe mer tid sammen med den lille, slik at interessen vokser. Oppmuntre henne til å ikke gi opp håpet på å bli gravid, vær en god støttespiller for henne selv om du har mest lyst til å være sint fordi hun klager bak ryggen din. Husk at hun har det kjempevanskelig, men etter min mening er hun i meste laget urettferdig.

 

Prøv med en positiv holdning ovenfor henne, bare. Det enkle er ofte det beste;)

 

Lykke til!

 

mvh Silje

[Tryne_ nr.3 på vei]

Jeg er der hvor svigerinenn din er, den som sliter. Jeg laget meg noen tanker rundt det du skriver. jeg forstår at du kanskje synes det er vanskelig å ha ett godt forhold til henne på bagrunn av at hun sliter. Det er ikke noe poeng her at jeg sier noe om kos du eller andre din situasjon har det, for det vet du selv. Jeg vil derimot hjelpe dg å få en bedre forståelse fra hennes side.

 

Som en sliter er det å se andre få barn noe som bokstavelig knuser hjertene deres. det vil ikke si at de ikke har lyst å glede seg over at noen er gravid, men det er vanskelig å få det til. Du sier feks at hun tar ikke hensyn til dg,men at du tar hensyn til henne. Jeg ville berre stille dg ett sørsmål. Er du sikker på at hun ikke tar hensyn til dg også. Jeg sitter som sagt i samme situasjon som henne, å det kan godt være at de tror jeg ikke tar hensyn, men det gjør jeg. Jeg prøver så godt jeg kan å være litt engasjert, men på bagrunn av problemet mitt er det begrenset hva jeg får til. men jeg hører på hva hun har å si. derimot tar ikke de hensyn til meg. Vi skulle hatt termin på samme tid. nå er det eneste de snakker om er terminen hennes (glemmer helt ut at jeg har mistet 2 stk som skulle bli født før), terminen til andre, spark, fødsel, vekt på barn osv..... da lurer jeg på, hvorfor legger de så mye ut om det når jeg er i nærheten, for det er faktisk hele tiden. Så det jeg ville frem til er at følelsene kan gå begge veier.

 

jeg har ett godt råd til dg, å det er å snakke med henne. jeg hadde en vennine tidligere hvor vi begge lagde en plan for hvordan vi skulle takkle hverandres situasjon. Hun skulle ikke babble så mye om graviditeten UTEN at jeg tok det opp først. å det fungerte egentlig veldig bra. det var fortsatt vondt, men jeg følte jeg hadde kontroll på situasjonen. Så snakk med henne. prøv å spør henne hva som kan hjelpe "henne". da føler hun at du bryr dg, og knuten kan forsvinne.

 

Lykke til