Føler meg slem....

[KR0705]

Hei.

I dag har jeg en dritt dag mildt sagt, er ordentlig lei i dag. Lei av å prøve å bli gravid, lei av å vente, lei av gravide venninner..... Skulle egentlig til venninna mi i dag, og hu er fæl til å prate om baby opp i mente, hvor langt hu er på vei, ultralyd, svangerskap og BLA, BLA. BLA.... Orka rett og slett ikke. Ringte å sa jeg ikke var i form. Hørte hu blei skuffa på tlf, men jeg ORKER bare ikke. IKKE i dag. Andre dager kan jeg godt sitte å høre på og "ta i mot mye". Men føler meg så utrolig slem....Det er ikke meninga å ikke støtte hu i graviditeten,og føler at jeg svikter litt. Vet hvor lyst hu har til å fortelle og vise bilder, og jeg vil ikke at hu skal holde inne gleden av å være gravid pga meg. Men er sikket feil av meg å trekke meg unna også vet det.Noen som har noen råd for å takle disse j.... dagene...??!!

LEI.

[rampejenta - ny spire]

jeg vet akkurat hvordan du har det... har ei venninne som er gravid og jeg skulle egentlig vert 3 uker lengre enn henne på vei, hvis jeg ikke hadde mista... men jeg har ikke så mye kontakt med henne etter at hun begynte å snakke om at det ikke var sikkert at fosteret mitt var dødt for jeg var bare 9 uker på vei.. og det var ikke sikkert hjertet hadde begynt å slå enda osv.. vet at hun ikke har peiling og at dette ikke stemmer.. men sitter igjen med en følelse av å bli beskyldt for å vere morder alikevel...

[Endaenbabyønskes]

Hei på deg! Jeg støtter deg i ditt valg om å skjerme deg selv. Det tar på å holde fasaden når man egentlig ønsker si i fra om at dette er sårt og vondt. Det synes jeg venninner bør skjønne selv:) Støttekos

[KR0705]

Takk til begge to. Vet hvordan det er å miste, hvor vondt det gjør i etterkant. Var selv 9 uker på vei da jeg mista. Har 2 venninner jeg blei "gravid" med, og begge er høygravide. Skal ha i slutten av feb og beg av mars.Det burde vært meg. Jeg kunne hatt den magen nå hvis ikke jeg hadde mista.

Hu venninna mi tar ikke veldig hensyn heller. Hu ville vedde med meg om at hu blei gravid først av oss 2,når hu fant ut at hu også ville blir gravid, Enda hu viste jeg hadde mista og hadde trøbbel med å bli gravid. Hu ble gravid etter 2 mnd ca, så hu var kjempe heldig. Og når hu hele tida skal forklare meg at det ikke er normalt å miste,og hu viste fra dag 1 at det ALDRI kom til å skje hu. At hu ønska at jeg skulle føle den tryggheten hu følte. Og om hu hadde mista,noe som IKKE var et tema for hennes del kom hu IKKE til å reagere som meg, for hu blei gravid igjen med en gang igjen.

Vet at ikke hu mener noe vondt med det, og føler meg litt ufin når jeg skriver sånn om henne, men er begrensa hvor mye jeg klarer å tåle når humøret er ræva.

[jåsjenta]

Duu..tenk på deg selv!!

Det er det viktigste.

Man skal ikke presse seg selv til å sitte å høre på gravide kvinnfolk når man har de dagene det sliter mest på å faktisk være en sliter.

At de blir litt såra gjør ingenting- for det er ikke en brøkdel av hva du som sliter føler når det er som verst.

 

 

 

[KR0705]

Hei.

Tusen takk. Hjelper å få tips og meninger fra andre. Og rart som det er, men noen dager er verre enn andre. Vi får krysse fingrene for at i løpet av 2008 vil vi ha voksende mager alle sammen.

Jeg har aldri tenkt på at jeg var en av de som kom til å slite da vi bestemte oss for å bli foreldre.Trodde dette kom til å bli en enkel sak, og var nesten nervøs første mnd for at det ville klaffe for fort. Hadde mange tanker i hodet mitt den perioden der. Skremmende og samtidig veldig spennende. Da jeg ble gravid etter ca 5 mnd ble jeg veldig glad, men veldig lei meg da jeg fant ut at jeg hadde mistet. Hadde aldri trodd at det kom til å bli så tøft som det er. Ingen som ikke har vært i "sliterernes" situasjon som virkelig kan forstå hva vi tenker å føler. Hvor tøft det faktisk er.

 

Lykke til alle sammen.

[Marihønemamma til prinsesse]

Jeg tenkte (og tenker) akkurat som deg! Og opplevde nesten det samme. Det er helt utrolig så fort alle de andre blir gravide, så "urettferdig" naturen egentlig er. Og som humøret svinger fra dag til dag!

 

Jeg takler livet for tiden litt som dette: Jeg gråter en skvett når jeg føler for det, jeg unner meg litt vin mellom tr og el, og jeg GIDDER ikke snakke med gravide/småbarnsforeldre/alle de som ikke vet hvordan det er på de dagene jeg har det kjipt! Jeg følte meg asosial og smålig til å begynne med, men nå liker jeg det litt og kjenner at jeg gjør meg selv en tjeneste. DU ER IKKE SLEM, MEN SNILL MED DEG SELV! Trenger venninner støtte i graviditeten?? Jeg føler at jeg trenger mer støtte i min u-graviditet!!!! Det fortjener du og!!!!

[KR0705]

He he. Ja ikke sant. Har hørt MYE om oppkast, kvalme, vondt i ryggen, humørsvingninger, vondt i bekkenet osv osv. Og da sier jeg, hadde jeg bare blitt gravid kunne jeg godt kasta opp litt og hatt litt vondt. Humørsvingninger har jeg allerede, og kan ikke tenke meg at de kan bli verre. (kan hende jeg tenker andrerledes hvis jeg blir veldig kvalm, får mye vondt osv, men det er ikke godt å si før man er i situasjonen selv)

 

Men på den andre sida er det ille hvis det går andre veien også, hvis jeg blir"skvisa" ut fordi jeg ikke er gravid eller har baby. Det hjelper IKKE. Da blir man også veldig lei seg. Er 2 venninner og meg som ikke har baby eller er gravid, så dette tar veldig på. Hadde jeg ikke hatt så mange som er gravide eller har barn hadde det kanskje vært anderledes, ikke vet jeg. Vanskelig er det uansett.

 

Er veldig redd for at jeg skal blir hysterisk og redd for å miste når jeg blir gravid igjen, tror de første 12-16 ukene blir veldig tøffe.

 

Krysser fingrene for alle her inne ;D

[Marihønemamma til prinsesse]

Hm, jeg har ikke tenkt på at det er lurt å "late som" innimellom.....vil jo ikke bli helt utmeldt heller. Jeg passer på å være "snill" med de gravide når jeg mine gode dager, litt på mine premisser liksom....

Ellers skylder jeg mye på jobb.......he he.

 

Jeg er igjen så såre enig at hvis jeg blir gravid igjen, kommer jeg ikke til å ta noe for gitt, tror jeg blir veldig redd også.

KR0705, når du blir gravid skal du bare vite at du kan bekymre deg alt du vil her inne, så skal vi støtte deg!!!!!

 

De andre venninnene dine som ikke er grav/har baby, er de prøvere eller? Skulle gjort hva som helst for å hatt en "sliter" eller "prøver" (som ikke rekker å bli gravid før meg, selvsagt) i vennekretsen vår.... Har ei da, men hun fikk ei flott jente etter 3 ivf.....

[KR0705]

Har heldigvis pratet med en lege om problemet mitt, og med en gang jeg ble gravid igjen måtte jeg ringe. Da skulle jeg få ultralyd og tabeletter som gjør at sjangsen for å miste igjen blir mindre. Men samtidig så vil jeg ikke beholde til enhver pris. Ofte hvis man mister er det jo fordi alt ikke er som det skal. eller???!?

 

Har en venninne som er veldig god å ha, Hu har også sliti veldig, har en jente på 1,5år. Prøver igjen med prøverør nå. Vet at ikke hu og mannen har hatt det lett.

 

Vi får bare krysse fingrene og være positive (prøve i alle fall). ;D

 

Nå har jeg 1,5mnd igjen på pilla og håper syklussen min blir normal igjen. Så er det på med dobbel kur med pergotime. Håper jeg slipper mange mnd ventetid etter at jeg slutter på pilla.

 

Takk for gode råd Marihøna. ;D