Å være tvillingmamma og mor til 4

[november68]

Er ikke lett. Sognemor hvis du er her inne ennå, gi en lyd.

 

Leste på disse sidene hvor fantastisk det er å få tvillinger, hvor lykkelige disse tvillingmødre og fedre for den saks skyld er/var. Tilslutt trodde jeg det selv, at det kom til å bli så kjekt, kos og bla bla.

 

Men det var før vi fikk hverdagen rett i fleisen

 

6 uker gammel ble den ene tvillingen alvorlig syk. Høy feber, ikke kontaktbar. GBS meningitt. 3 uker på sykehus. I ett land hvor tingene er litt annerledes enn i Norge. Kan dere tenke dere hvordan det er å tilbringe 3 uker i en stol fra 70 tallet. Du får ingen seng å sove i, ei heller mat.

På et tidspunkt er begge tvillingene innlagt samtidig. Hva med barna hjemme, hvem skal ta seg av de ?

 

Noen uker senere er alle 4 barna forkjølet. Den samme tvillingen aspirerer melk til lungene, slutter å puste. Vi tror hun skal dø. 12 desember. Datoen står spikret. Halvannen uke på sykehus. Julefering hva er det. Besteforeldre kommer, er sure for det ikke er jul i huset. Romjul; tvilling 2 blir syk innlegges med bronkiolitt. Spisevegring.

Reflux. Bruker 1 time på å mate ett barn. Vil bare ha 50 ml. Spiser 200 ml på et døgn.Tørre bleier.

Sånn har det fortsatt. Lungebetennelser,bronkiolitt antibiotikabehandling. Timer på legevakten Kjøkkenbenken er som et apotek fylt opp med asthmamedisiner, syrenøytraliserende, øyedråper, antibiotika til tre barn og jeg vet ikke hva. Kommer gråtende inn på helsestasjonen fordi de ikke vil spise. Postpartum depresjon sier de, fordi de tror jeg ikke forstår. Kyss meg rett i lysebrune ringen. Jeg er ikke deprimert. Jeg er drittlei syke unger.

 

Så for meg er den lykkelige tvillingmor enten fullstendig naiv eller komplett idiot.

 

 

 

 

 

 

 

 

[Sol med 2!]

Stakkars deg, forstår at du ikke klarerå se lyst på livet med tvillinger + 2 til. Vi er vel alle forbredt på at det er tøft i starten, men så tøft er det vel ingen som regner med å få det. Det er vel ikke så mye annet å gjøre enn å brette opp armene og komme seg gjennom det. Det er utrolig hva vi klarer når vi må!

Jeg vil jo selvfølgelig råde deg til å be om hjelp fra venner/familie/naboer, hvem som helst, men vet jo ikke hvilken mulighet du har til det. De besteforeldrene som kom og var sure for at det ikke var jul, kan jo ikke være riktig vel bevart. De må da for pokker forstå at julepynt var det siste du tenkte på i en sånn periode! Høres ikke ut som om de kan være mye til hjelp iallefall. Og helsestasjonen, ja det er vel ikke mer å si om den. Mulig du har et snev av depresjon, men med den livssituasjonen hadde jo alle hatt det! Du trenger hjelp, ikke en diagnose som sykliggjør deg!

 

Håper for din del at ting retter seg til og at hverdagen blir levelig for dere alle. For det er klart at det er mulig å være lykkelig tvillingmor, selv med to fra før. Lykke til ;o)

[Sognemor]

Ja jeg er her inne og svinser av og til...stakkars deg som har så mye syke barn,må være forferdelig vanskelig!Jeg har heldigvis stort sett hatt friske barn,og snille..Men det er en prøvelse med to storesøsken på 5 og 3,5. Han på 5 reagerer på sin egen måte på at han har fått enda flere konkurrenter,hører aldri etter er sur og vanskelig og gjør mye dumt for å få oppmerksomhet, 3 åringen som vi prøver å få til å drive med pottetrening sier at han vil være baby...altså ha bleier...Men jeg kan kanskje ikke klage så lenge jeg slipper syke barn,og de spiser godt og legger på seg disse tvillingene. Så jeg er lykkelig tvillingmor til tider,men andre ganger fullstendig utslitt og lei...vet ikke om det var meg du mente var naiv eller idiot??håper det går bedre med deg og dine etterhvert!!

[Rakri]

Huff... jeg er nok en av disse lykkelige tvillingmammene. Har fire barn nå jeg også, men er hverken naiv eller idot. Men ser jo at i forhold til mange har vi vært veldig heldige.. De andre to er dessuten store (9 og 13), og selv om en hormonbombe av en tenåringsjente kan være en prøvelse innimellom, er det jo mye hjelp i så store barn. Og de går jo selv til og fra skole og fritidsaktiviteter. Er nok en helt annen utfordring med trassete barn. Litt startvansker her også med den ene tvillingen, men bare småtteri i forhold til deg..

 

Må si meg enig i at besteforeldrene oppførte seg slett!! Tenk å være så egoistisk i en sånn situasjon. Skulle ikke vært lov!!

 

Håper dere får det lettere etter hvert! Dette var ment som en "forklaring" til at det går an å være lykkelig tvillingmamma uten at man er helt sprø. Men ja - selvsagt trøtt som en klut innimellom, og sliten av all ammingen. Fullammer begge, og de er litt over 3 mnd.. Samtidig så skjer det så mye spennende med dem nå. De hadde nettopp sin første samtale med hverandre, der de vekslet lyder og smil.. Det er jammen god betaling for strevet iallefall :-)