Oi, Jeg er GRAVID..igjen...Vær så snill å hjelp meg..

[Anonym bruker]

Jeg er i permisjon og alene om min datter på snart 7mnd.

Jeg tok ut 100% betaling for 10mnd og da går min permisjon ut i mai.

Men: Jeg har på en måte hatt et "uhell" med min datters far. Bare en gang og jeg som går på carazette å alt sto plutselig med en posetiv test i hånden i dag. Jeg testet fordi jeg egentlig skal på et sent julebord i morgen og følte at noe "skjedde i magen min et par dager etter at jeg tilfeldigvis havnet i seng med barnefar.

 

Det som er da er at jeg da vil være 3mnd på vei når permisjonen går ut, og jeg er jo alene og hadde egentlig tenkt å utvide permisjonen min et år ulønnet og få overgangsstønad. Men mitt problem er da at nå vil plutselig bf at vi skal prøve igjen. Han ser på det nå som et tegn på en ny sjangs at jeg nå har testet posetivt.

Hva skal jeg da gjøre? Jeg har jo ikke lust å plutselig tre ut i jobb når jenta er 9mnd heller..Men jeg trenger jo penger til min neste kommer i november, og jeg har jo ikke rett på os hvis jeg og bf vil prøve igjen.

 

Hele tingen er vel at jeg er redd for å ikke sitte igjen med noen ting.

Ikke har jeg barnepass av noe slag heller etter permisjon. Og hvordan fungerer det vis jeg nå har søkt utvidet permisjon, og jeg heller tenker at jeg kan bli sykmeldt? ( vil ikke ta sorgene på forskudd men jeg var sengeliggene fra 4mnd sist og var ubevegelig på alle muligmåter omtrent pga ryggen.)

 

Beklager hvis dette ble rotete men jeg HÅPER virkelig at noen forstår å kan gi meg råd eller synspunkter på dette..

Vær så snill å hjelp meg nå.. Tusen takk på forhånd!

[Anonym bruker]

Er jo veldig vesentlig hva du føler for barnefaren da? Elsker du ham? I så fall bør du jo absolutt gi forholdet en ny sjangse. Er jo snak om 2 barn som trenger pappaen sin. En familie! Ikke se alt med økonomiske øyne!! Er ikke kjærligheten verdt mer enn penger? Og mange må jo gå ut i jobb når ungene er 9-10 mnd, så er det eneste grunnen til at du ikke vil prøve en gang til, synes jeg du er egoistisk. Regner med at barnefaren og har en del inntekt slik at han kan bidra økonomisk?

Jeg mener iallefall at kjærligheten er mye mere verdt enn penger, selv om du evnt må klare deg med litt mindre selv, og jobbe for føden...

[Anonym bruker]

Beklager, jeg tror kansje jeg har utrykket meg litt feil. Jeg ønsker virkelig å satse på forholdet. Det har jeg alltid gjort, men det er han som har vært i tvil om hva han ønsket. Og nå er jo jeg selvfølgelig KJEMPE glad for at han har snudd og viser at han virkelig vil satse på meg og barna:)

 

Bf er lærling og skal være det helt til jul 2009. Det er derfor det kommer til og bli slitsomt økonomisk. Da vi var sammen var det jeg som sto for økonomien skjønner du, å det vet jeg det vil fortsette å være til han evt er ferdig med lærlingjobben sin.

 

Jeg står bare litt fast i forhold til hvordan jeg kan gjøre ting. Jeg må kutte overgangstønad og evt gå ut i jobb igjen når perisjonstiden er forbi.

Det jeg da lurer på om det har noe å si i og med at jeg allerede har søkt utvidet permisjon?

 

Kan jeg bare gå ut i jobb som det passer meg mener jeg?

 

Hva om jeg da blir sykmeldt igjen, det vil jo evt være stress for min arbeidsgiver. jeg er jo nædt til å forta meg noe, hvis ikke vil vi vertfall stå fast økomomisk.

Jeg lurer på hvordan andre me to tett graviditeter gjør det...?

 

Mvh meg

[Anonym bruker]

Om du allerede har søkt arbeidsgiveren din om ulønnet permisjon kan det være at han allerede har snakket med vikaren som går i din stilling om utvidet vikariat. Uansett vil jeg råde deg til å ta en prat med arbeidsgiveren(du må jo uansett fortelle de at du er gravid) og høre om du kan komme tilbake i jobben din likevel. Prøv om du kan klare å finne deg en dagmamma for minstejenta og ha henne der de mnd du trenger å jobbe for å få penger under neste permisjon. Jeg ville ikke satset på å få en 100% sykemelding allerede fra du er 3 mnd på vei. For da kan du slite om det viser seg at du er i fin form hele tiden eller etter 5 mnd graviditet f.eks. For om du da ikke får sykemelding er du like langt. Blir litt lite med engangsstønaden og to barnetrygder når kjæresten din er lærling.