Svangerskapsdepresjon!

[Anonym bruker]

For snart 10 år siden fødte jeg en nydelig gutt..men lykken inni meg uteble. Jeg havnet langt nede i kjeller`n uten å bli fanget opp av helsevesen eller familie. Jeg skjønte ikke selv at jeg var deprimert, eller at jeg trengte hjelp. Men i den hardeste perioden må underbevisstheten ha sagt ifra, for jeg ga fra meg omsorgen til sønnen min, og han flyttet til far. Dette gjorde jeg fordi jeg ikke ville at min sønn skulle lide pga av meg. Jeg har aldri tatt ett tøffere valg i mitt liv...det gjorde vondt, men jeg vet idag at det jeg gjorde var det eneste riktige!

Etter 4 år fikk jeg endelig hjelpen jeg trengte, og svar på mange spørsmål. Jeg fikk høre fra helsevesenet at jeg var ei veldig god mor, og modig. Det er noe jeg har båret med meg hele tida.

Å være deprimert er ingen skam eller noe du skal gjemme i skapet..rop ut at du trenger hjelp, vær fremfor alt ei god mor! Be om hjelp!!!